Sloan's Liniment

Godt å komme seg opp til kaffen og knekkebrødet....og til ei forfrossen Katt.
Dagen er blitt over en time lenger, så det går med stormskritt mot en lysere tilværelse og kanskje mer stabile temperaturer.
Som det er nå, kaldt den ene dagen, varmt den neste, får Kjerringa gjekt, som de sa i gamle dager.
De kjente det på gjekta om det kom omslag i været.
Vi unger flirte av det. Det gikk vel ikke an å kjenne det på gjekta om det skulle bli et annet vær ?
Der var vel radioen en sikrere kilde med sine værmeldinger kl 19 ?
Lite visste vel vi hva fremtida skulle bringe av elendighet. Og godt var nå det.
Skjønt elendighet.
Selv skal jeg ikke klage, men jeg "kjenner det på gjekta" likevel.
En svak murring i leddene som varsler væromslag.
Det er da det er godt å ha en varm dusj å stille seg under om morran.
I gamle dager brukte de forskjellige sorter smørelser eller  termovatt som avga varme.
Sågar katteskinn var anbefalt som et probat middel for ryggvondt.
Når de begynte å snakke om det, tok jeg katta mi, jada, jeg hadde katt da også, Max, en stripete mons som ble tykk og rund av musefangst og varm kumelk, under armen og for på dør.  Han skulle i hvertfall ikke bli noens giktskinn !
Men i Lofotposten var det omtrent daglig annonse for noe som het Sloan's Liniment. Den skulle hjelpe mot alt.
Den ble kjøpt inn. Den var på ei kantete flaske med masse utenlandsk skrift og bilde av en mann med hatt på.
Jeg husker at den luktet grusomt.
Om den hjalp ?
Sikkert like godt som den rynkekremen som det averteres for idag som skal gjøre oss rynkefri og fjonge på bare fjorten dager.
Nei takke meg til rynker og gjekta.....
Begge deler har jeg da ærlig og redelig tilegnet meg, sammen med god polstring mot verdens ondskap og falskhet.