Blanke ark.....

Kjerringa sto opp fra sin deilige seng, forholdsvis pigg, selv om deler av natta hadde vært et helvete av meget høye smell og lys  i alle tenkelige farger. Rakettene fløy som gale dervisjer mellom husene på det verste.
Hun følte seg hensatt til sørligere breddegrader med konstante krigshandlinger og fant det best å gå til køys.
På forhånd var jeg  var blitt enig med Leieboeren om at Katta skulle få være inne til hun forlangte å komme ut sjøl. Og slik ble det. Hun kom glad og fornøyd inn til morran, som om ingenting hadde hendt.
Og det hadde det jo egentlig heller ikke. Huset sto fremdeles, og det gjorde så langt Kjerringa kunne se, husene rundt også.
Og idag er det et splitter nytt år.
Alle de glade rakettskyterne har gått til ro.
Ute er det stille, og om noen få timer er det Nyttårskonsert fra Wien. Årets kulturelle og tradisjonelle  høydepunkt for meg,
Da koser jeg meg, dirigerer og klapper og er helt tilstede.
Snakket om den med mine tyske venner, og de har det på akkurat samme måten.
Jeg tror nok det er 35. gangen jeg ser og hører den, gjennom skiftende besetninger og dirigenter, for ikke å snakke om egne livssituasjoner.
Uansett, Nyttårskonserten har jeg alltid  kravlet meg opp til.
Alltid den samme musikken, Strauss & Co., ledsaget av  vakker dans. Som regel fra Belvedere Slott utenfor Wien, der jeg har vandret gjennom de selvsamme saler og opp og ned trapper og sett utover og sågar gått i hagen  med sin labyrint av trær. Bygd opp i engelsk stil.
Så i Dagbladets nettavis at Kongens tale igår kveld ble dømt nord og ned.
Jeg syntes den var flott og menneskelig og inneholdt mesteparten av det vi har gått gjennom som folk i det gamle året. Med positive linjer framover.
Men noen blir jo aldri fornøyde, uansett.
Verken Katta eller jeg har noen nyttårsforsetter, men vi ønsker oss et rolig nytt år....
og fred på jorden.