Kjempefest

Kjerringa leste som vanlig gjennom nettavisene da hun hadde benket seg med knekkebrød med egg og kaviar og bøtta med kaffe.
På Dagbladets side var, som ventet, omtale av Petter Stordalens kjempemegagigasuperfest i Göteborg.
Den gutten gjør ikke noe halvt. Han gjør alt fullt og helt. Denne gangen til en prislapp på rundt 11 millioner.
"Alle" var der fra Norge. A, B og C og-så -videre-kjendiser.
Og utenfor gildehuset;  et hav av göteborgere.
Petter S med sin ålelignende fru Gunhild smilte helt rundt.
Alt var som forventet for svenskene. Gale, rike utagerende nordmenn, som et Strömstad skjærtorsdag i gigaformat, bare innendørs.
Det var nesten så jeg kjente skamrødmen krype oppover kinnene mine.
Vi er blitt et bilde på -Drit i alt, lev idag, i morgen kommer syndfloden. Brautende, egosentriske og blafrende med rikdommen opp i ansiktet på resten av verden. En klisje uten troverdighet hos naboen.
Og fru moren til Petter sa at det å stelle istand selskap hadde han lært av henne.
Jeg tenkte på min egen mamma.
Hun lærte oss å stelle til selskap. Pynte bordene, lage god mat, lørdagssammenkomster med slekt og venner med kabaret, remulade, loff og salat, eller gryte med loff og salat. Og kanskje en dram etterpå for de som ville ha det. Senere deilige kaker og kaffe...og noen flere drammer eller likør..
Det var fest for oss. Vi pyntet oss og gjorde oss fine og dro på fest hos mamma og pappa.
Garantert like fornøyde som festlyden i Göteborg.