Legen min

Kjerringa våknet opp idag til.....ingenting. Ikke kaffe, ikke knekkebrød, bare noen slurker vann, en rask dusj og så komme seg avgårde.
Ukoselig som faen, for å vri litt på et velkjent sitat.
Jeg skulle være fastende til diverse ekle blodprøver for den årlige sjekk av rikets tilstand.
JEG HATER DET !
Legen min er alle tiders, men jeg har en inngrodd legeskrekk.
Jeg vet at de ikke finner noe som ikke er der, men jeg hater å måtte ta piller mot ditt og piller mot datt.
Jeg hater mest  å miste kontrollen over mitt liv på den måten. Med beskjed om at - Disse pillene må du ta resten av livet -
Jeg hater å bli eldre og ha behov for det.
På den andre siden burde jeg jo være takknemlig for at han kan si at blodtrykket er normalt, lungene høres helt fine ut...... men så kommer det: - Og hvordan er det med de kroppslige funksjonene ellers ?-
DA FØLER JEG MEG GAMMEL, DA !
Akkurat som vi min søster og jeg pleier å spøke med:
 - Man skal være glad så lenge man kommer seg på do og holder seg varm på føttern -
Jaja, livet overlever man ikke, uansett.
Og så lenge jeg kan kjøre selv til og fra legen for å bli endevendt, så skal jeg vel være glad.
Men nå smakte det jammen godt med kaffe og mat !