Kjerringa skiller ikke mellom ørk og helg når det gjelder å stå opp, så før dagen gryr, er hun som regel oppe og, om ikke hopper, så i alle fall rusler rundt i tussmørket og steller seg og slipper inn Katta, forer henne og seg sjøl, henter Gjengangeren og så videre. Hørt denne før ?
Kjerringer får det etterhvert med å gjenta seg sjøl........i det uendelige, hvis de ikke blir stoppa.
Jeg begynner å komme dit.
Så pardone moi, men det er sannelig ikke lett å være menneske, det er ikke en geskjeft for amatører.
Men uansett, disse klare vintermorgenene er utrolig vakre, særlig rett før sola dukker opp bak mosselandet.
Både Katta og jeg setter pris på det fantastiske lyset med alle pastellfargene som sprer seg oppover himmelen.
Soloppganger og solnedganger har til alle tider vært beskrevet i de mest følsomme og lyriske vendinger, så jeg skal ikke begi meg ut på det, amatør som jeg er på alle livets områder.
Men alle har vi lov til å la oss beta av livets under og livets skjønnhet.
Og jeg, som den evige romantiker jeg er, gjør det.
Jeg nyter det små i det store og det store i det små, uten blygsel.
Siden vi bor i en av de byene som har størst dødelighet...... ????? så får man nyte det man kan mens man lever.
Eller kanskje flytte til et sted der folk nesten ikke dør..........
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar