Tirsdagstanker

Kjerringa våknet opp til liflig kaffeduft. Med det samme tenkte hun at hun hadde fått lukt- hallusinasjoner og ble litt bekymret. Men så kom gleden krypende, det er jo aller næreste som er kommet , og han lager verdens beste kaffe.
Å, så lett det var å stå opp. Og kaffen var virkelig god.
Jeg føler meg så heldig. Det ene koselige besøket avløser det andre. Ikke bare de nærmeste, men det går omtrent ikke en dag uten at en eller to eller flere venninner eller slækt stikker innom. Det er fordelen med å bo midt i sentrum. Man blir liksom et stikk-innom-sted, og det er trivelig. Mye god prat rundt bordet mitt.
Både på godt og vondt.
Det som blir snakket om her, forblir her.
Det minner meg litt om kjøkkenbordet i Jernbanegata 30. Der var samlingspunktet. Sorger og gleder ble delt der til alle døgnets tider. Men det er i alle fall en stor forskjell, over det bordet lå røykskyen blå og tett. Alle røyka med begge hender den gangen, bortsett fra pappa, han tømte askebegeret.
Her er det totalt røykfritt, men utrolig nok så får man sagt det man skal og vil likevel. Den gangen måtte man alltid rulle seg en røyk før noe skulle snakkes om eller diskuteres eller hva som helst, først måtte man rulle seg en røyk.
Jeg savner bordet, oss og praten der, men ikke ett sekund savner jeg røykinga. Av og til våkner jeg av mareritt der jeg drømmer at jeg røyker.......og blir kjempeglad for at det bare er en drøm.
Til alle dere som tror det er så utrolig vanskelig å slutte og røyke, det er bare en myte!
Jeg kan si det sånn at klarte jeg det, så klarer alle det. Jeg røykte virkelig med begge hendene og vel så det.
Og det var dagens bittelille antirøykekampanje !