Mental helse

Kjerringa sto opp til en vakker høstdag.  Katta var på plass utenfor soveromsvinduet, og alt er såre vel i Rosehuset.
Gjengangeren bringer nyhetene om at utbygger i Strandparken selv må besørge støy- og støvskjerming. Kan ikke fri meg for å tenke på det gamle ordtaket, eller sitatet : - Der fikk Fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum -.
Kanskje han må bruke noen av sine millioner til å gjøre hverdagen mer miljøvennlig der nede på fiiine indrefileten?
Men overskrifta er ment mer alvorlig enn som så.
Jeg tenker på alle de blant oss som sliter med psykiske diagnoser av alle slag. At hverdagen deres ofte er et helvete når de indre demonene raser som verst.
Jeg kjenner selv med jevne mellomrom at panikkangsten vrir skrustikka til hos meg. For andre kan det mange ganger være helt uforståelig og ikke til å tro. Jeg fremstår jo som verdens roligste og mest avbalanserte menneske. Ingen ser eller kjenner til mitt indre som noen ganger tar totalt strupetak på meg. Men man kan nå engang ikke rømme fra seg selv.  Jeg må bli og kjempe. Jeg har så mye å kjempe for.
Og det skal lite til for å trigge disse demonene. Det kan være  høye, sinte stemmer, en bildør i nattemørket, et uvennlig ord, egentlig hva som helst utenom det vanlige.
Jammen kan hun ikke bare ta "lykkepiller" og antidepressiva og holde kjeft ?, synes jeg å høre.
Dårlig nytt, en underliggende diagnose gjør også det vanskelig.
Men heldigvis er de fleste dagene mine gode og "normale".
Mine tanker går til dem som har færre og færre gode dager. Som ikke orker eller klarer å kjempe. Idag er dagen for Mental helse.
Far varsomt mot dine medmennesker, de kan være mer plaget enn det som vises på utsiden.