Kattedans

Kjerringa våknet opp med en sterk fornemmelse av at tre katter har danset ringdans oppå dyna hennes. Katta har bygget seg et nettverk med to katter til som reker inn og ut av huset. De eter kattemat og koser seg.
Jeg har forsøkt å spørre dem om de ikke har noe hjem å gå til, men da farer de ut som hårete streker. Det er den svarte, langhårete som sloss med Katta da vi flytta inn i Rosehuset, og så er det ei lita, hvit og svart med halsbånd. Det varer nok ikke lenge før de har funnet seg liggeplasser inne heller.
Jeg er glad i katter, men jeg vet ikke om jeg akkurat liker dette.
Men jeg blir ikke spurt, de bare kommer og går som de vil.
Og inatt tror jeg de kom og gikk veldig mye.
Kanskje det er på tide, på tide, på tide at Katta begynner å være mer ute om natta. At jeg stenger soveromsvinduet mer, for det er der de kommer inn....... og ut.
Hittil har jeg vært redd for at hun skulle dra tilbake til gammelhuset, og alt var så utrygt for henne i et fremmed nabolag og stakkars Katta.
Men nå er det bevist at hun går fram og tilbake til gammelhuset akkurat når hun føler for det, uansett.
Og dessuten holder Raveparties for sine nye venner om natta. Musikk i alle tonearter lager de selv.
Så nå er det kroken på døra om natta, fra og med i kveld.
Ellers registrerer jeg at det tilsynelatende står dårlig til med frivilligheten her i Horten. Og jeg som har vært hellig overbevist om det motsatte.
En tur ned på Lokalhistorisk Senter beviser i alle fall det. Der jobbes det helt frivillig og gratis omtrent daglig. Lønna er kosen og samholdet og vennskapet og latteren og to fester i året. Ingen ber om dekning av verken det ene eller det andre. Alle gleder seg til å komme seg ned dit, enten det gjelder snekring, maling, vaffelsteking, jobbing i Kafe Breda, registrering av gjenstander, guiding av skoleklasser og andre grupper eller vasking og pussing av utstillingene.
Alt foregår med smil og latter. Og man får masse godord, og klemmene sitter løst hos alle.
Dette høres jo nesten ut som et gjeng unge sprekinger. Sannheten er at vi alle er pensjonister og med sølv i det håret som er tilbake, men vi trives med å ha en så koselig arbeidsplass å gå til når vi føler at vi klarer det.
Så det er mye evne og lyst til frivillighet i Horten, det er både sikkert og visst.  Gakk ut og bevis at jeg har rett !
Meld dere hos Røde Kors og få et liv !
Det er bruk for mange, mange fler innen frivilligheten i Horten.