En arm

Kjerringa kommer seg som vanlig ut av senga ved hjelp av koselig morgenhilsen fra One and Only.
Morgenrutinene inkludert innlukking og mating av Katta går sin vante gang.
Skjønt vante gang, alt går tregere. Dusjing og påklednig tar en liten evighet.
Hvorfor ?, spør du kanskje.
Tja, jeg gjorde et tilnærmet svalestup halveis ned ei trapp.
Piggsko fra Enklere Liv har gjort livet mitt alt annet enn enkelt disse siste fire ukene.
Et komplisert underarmsbrudd med påfølgende operasjon og sykehusinnleggelse på Ullevål, har gjort meg mindre mobil, mye mindre.
Kanskje innvender du, Jammen, det er jo bare armen....og til og med den venstre. Hvor mye pes kan det være med det dah ?
OK, det kunne vært verre, helt enig.
For meg som lever alene, hadde det vært omtrent katastrofe hvis det var den høyre.
Men sannelig har jeg bruk for den venstre armen og handa også.
BH kan jeg bare glemme i overskuelig fremtid.
Prøv å kle på deg med bare en arm.
Den skal rekke helt rundt for å få trusa, thightsen, skjørtet eller buksa over den valken på venstre side.
Etter at jeg har dusjet med plastpose over gipsen de første tre ukene. Og bl.a. vasket meg høyre hand under høyre arm.........
Og etter avgipsingen måtte fortsette med det, for handa må jo trenes opp, den er helt kraftløs.  Et rent sirkusnummer faktisk, men ikke morsomt.
Trening uten belastning er ikke helt enkelt det heller. For mye og overivrig trening gir vonde, søvnløse netter med problemer med hvor og hvordan legge armen for å kunne sove.
For lite trening gjør at jeg står på stedet hvil.
Passe er vanskelig, men må refares.
Men gode venner den første, vonde tiden har vært uvurderlig.
Kattepass mens jeg lå på sykehuset. Matlaging den første dagen. Følge til lege, øyelege, posthus, butikk er bare helt utrolig fantastisk. Klippe neglene, alle disse små bagatellene som man tar som en selvfølge.
Jeg vil aldri kunne gjengjelde all den kjærligheten jeg har følt og føler meg omsluttet av.
En stor takk til dere som vet hvem dere er !
Bilkjøring ? Jeg har forsøkt litt frem og tilbake i garasjen, men armen er ikke heeelt klar for det enda.
Så de som vil ha meg på besøk eller med på noe, må tenke transportbehov også.
Men takk og pris, det går sakte fremover.
Så det er sannelig ikke bare en arm.
Samtidig venter vi................veldig !

GODT NYTT ÅR !

Kjerringa kravlet seg jaggu ut av senga idag også, ved hjelp av One and Onlys morgenhilsen og ren kaffetørst.
Katta ble sluppet inn, Gjengangeren henta, og alt var i gammelt, godt gjenge med kruttterk kaffe og appelsinskiver.
For nå, nå skal det slankes.....igjen.
Høsten og jula med alskens gode saker. har satt sine spor, eller kanskje jeg heller skal kalle det uønskede utbulinger både her og der.
Så nå er alle rester etter jula borte vekk, gitt bort til noen som trenger det mer enn meg.
Da jeg lanserte "ideen" for One and Only, kom det en skrikende protest. I love you the way you are, please don¨t.
Men det er jeg som føler det på kroppen, så jeg jeg tenker jeg gjør det, uansett.
Ikke har jeg råd til ny garderobe heller.
Idag var det første møte i Frivilligsentralen.
Koseligere enn vanlig, for vi spikret noen regler som SKAL følges.
Det skal igjen bli et pusterom i hverdagen,  der folk kan trives og prate og føle seg velkommen, uansett tilstand eller yteevne.
Altfor mange sitter alene rundt omkring og trenger et sted å være seg selv med alle sine, i egne øyne, feil og mangler.
På Horten Frivilligsentral skal de føle seg mer enn hjertelig velkommen og bli inkludert.
Bare for å sitte der og ha noen å prate med,  eller yte noe av sine mangslungne kunnskaper, hvis de føler  for det.
Ingenting skal kreves eller forlanges.
Uansett, vi er alle like mye verd og skal setter pris på som de flotte menneskene vi er.
Det skal framsnakkes og ikke baksnakkes.
Har man ikke noe godt å si, hold heller kjeft.
Dette er en fantastisk og løfterik start på det nye året, synes nå jeg.

og Ulven

Kjerringa kom seg sannelig ut av senga idag også. Og det ved egen hjelp.
My One and Onlys nett var nede, så han ringte etter at han visste at jeg var ferdig med morgenritualene mine:
Stå opp, på badet, kle meg, slippe inn katta, hente Gjengangeren sammen med henne, inn og fore henne, sette på kaffen, smøre knekkebrød med hva kjøleskapet har å by på. Idag ble det makrell i tomat med solsikkespirer og litt majones til kaffen som nå er ferdig.
Og så sette seg ned med den gode, gamle, nå også hyllet og høyt priset som både nyskapende og med bedre salgstall enn de fleste det er naturlig å sammenligne seg med, Gjengangeren.
Denne til tider utskjelte, men å så høyt elskede blekka som det er umulig å ikke abonnere på dersom du er fra Horten eller føler at det er der hjertet ditt hører til.
Idag igjen var det om sammenslåing med Tønsberg og flytting av Legevakta til Tønsberg.
Som en ulv som ligger i skogkanten og venter på at søte, lille hortenspiken skal spasere rett inn i den store ulvekjeften,
For anledningen er han ikledd den omsorgsfulle sykepleier/legeuniformen,
Kom hit, så skal alt bli så bra, vi har kompetansen og vil ta så godt vare på dere her hos oss. Lokke, lure, lokke,
Sist disse lokkeropene hørtes, så var det sykehuset som gikk fløyten.
For de som fremdeles har litt hukommelse igjen skal jeg ikke gjenta det som må kalles det dummeste noe kommmunestyre og fylkesstyre noen gang har gjort mot sine innbyggere.
Overflyttingen ble sågar utført i en byggeperiode, der folk måtte ligge i gangene på VSS og høre på boring og banking og nesten ikke vite hvem som var sykehusansatte eller håndverkere. Alt var kaos. Husker dere ?
I ettertid ble det bare mer kaos. Med udugelige leger som feilopererer og forårsaker både død og fordervelse og annen elendighet.
VSS har idag mest pasientklager av alle sykehusene i hele landet.
Hva var det som ble så mye bedre ?
De som stemte for nedleggelse av Horten Sykehus den gangen, burde etter min mening vært både tiltalt og straffet for mord og annen legemsbeskdigelse.
Tenk de klarte, mot folkets, innbyggernes høylydte protester, å nedlegge et veldrevet, lite sykehus som bl.a. hadde en slagavdeling som var viden kjent for sin dyktighet. Dessuten en av landets beste ortopeder som opererte uten å snu føtter bak frem eller begå  andre gruelige miserer
Folk kom inn der, fikk behandling og reiste hjem glade og friske eller ved godt mot.
Nå har vi fått denne uoversiktlige mastodonten av et sykehus der ingen tar ansvar eller vil være ved sine tabber. Folk skal være glade dersom de slipper fra behandlingen med livet i noenlunde god behold.
Og nå skal de ete i seg Legevakta i Horten også.
Siste gangen jeg fulgte en venninne til Legevakta i Tønsberg, måtte vi vente i 5 stive klokketimer uten undersøkelse eller informasjon av noen slag.
Effektivt ?

Paragraf 135 a ?

Kjerringa kom seg ut av senga i dag også, ved hjelp av et lite kyss fra mobilen med etterfølgende koseprat.
Deretter var det å møte en regnfull dag med nyheter fra alle kanter.
Noen koselige, som den nye trenden med å la fb blomstre, som en motvekt til all elendighet og negativitet rundt oss, og spesielt på de såkalte sosiale medier, som Facebook er en del av.
Og så Gjengangeren, som er bærer av både godt og vondt i nærmiljøet.
Idag grinte det mot meg at barn på Sentrumskolen hadde spredd bilde av en mørkhudet gutt i klassen sammen med ebolasmittede barn i Afrika.
Det er så slemt og grotesk at jeg finner ikke ord.
Guttene ble utvist for sin grusomme oppførsel mot klassekameraten.
Skulle ellers bare mangle.
Mitt spørsmål blir da: Hvordan har disse, unnskyld uttrykket, drittungene, fåt disse tankene fra ?
Kan det, og jeg bare undres, vært nevnt i heimen eller av andre voksne at mørkhudete mennesker skal man behandle respektløst, fordi deres nære og kjære i hjemlandet kan være utsatt for å bli smittet av dette viruset som oftest dreper ?
Blir det opplyst for dårlig om hva ebola  er, hvordan det smittes og at selv om mennesker er mørk i huden, så fortjener de like mye respekt som alle andre ? At det ikke lenger finnes et Vi og et De, men bare et VI !
Kan vi nå bare kjøre på med rasisme og hatefulle uttalelser uten at det får noen som helst konsekvenser, andre enn at barn hører og gjør som de voksne og så blir utvist fra skolen for noen dager ?
Hvem skal ansvarliggjøres ?
Omtrent ingen er blitt dømt etter § 135 a, som omhandler rasisme og andre hatefulle uttalelser i offentlighet mot mennesker p.g.a. lyter, tro, kultur eller etnisitet,
Jeg vet mange, veldig mange som burde vært anmeldt og stilt for retten for slike uttalelser.
Og nå mener jeg ikke folk tilknyttet Profetens Ummah, Norwegian Defence, KKK, Hells Angels eller andre etablerte organisasjoner i samfunnet vårt.
Nei,  helt vanlige mennesker som slenger om seg med ord som Svartinger, Svartskaller, Pakkiser, og nedsettende vitser og utsagn om at De og De er sånn og slik. Hvor skal de utvises ?
Jeg blir lei meg og trist når det er mennesker i min nærhet som tillater seg sånt, men jeg anmelder de ikke, for de er jo hyggelige mennesker, sågar familie til folk jeg kjenner godt.
Jeg burde, men er for feig.
I alle fall burde jeg si høyt ifra når jeg hører sånt og be folk tenke seg godt om.
Kanskje true med å anmelde dem.
Istedet får vi sånne skolesaker med mobbing og utvisning.
Fordi vi som voksne har slutta å tenke over hva vi sier og gjør.
Og her ser vi hvor langt vår idioti og uvitenhet kan gå.
Vi ødelegger fremtida og verden for våre etterkommere,
Tenk det, dere ! Kanskje på tide at vi vekker opp § 135 a fra sin tornerosesøvn ?
For jeg skammer meg i alle fall dypt og inderlig.

På´n igjen

Kjerringa kom seg ut av sin deilige seng idag også. Katta kom i fint trav fra naboen over veiens hage da jeg henta Gjengangeren. Vel inne, de vanlige rutinene med kattemat til Katta, kaffe og knekkebrød med kalkunskive til meg.
God Morgen Norge og hele fadderullan.
Det er så deilig med rutiner. Faste, gode rutiner før dagen sluker en med hud og hår.
Idag er det Frivilligsentralen med alle gode søstre fra alle verdens kanter.
Klemmer og prat om alt mellom himmel og jord.......og matlaging i en eller annen form.
Ellers lar jeg dagen komme til meg med hva den enn måtte bringe.
Livet er egentlig herlig, dere !
Mye å takke for.
Jeg er frisk om enn ikke så rask. Hodet fungerer noen ganger mer enn ønskelig. Mange som er glade i meg. En som elsker meg.
For ikke å snakke om hvor mange jeg er glad i og elsker.
Livet er hva man gjør det til

Og der kom kysset !
Dagen er fullkommen.
Jag vil tacka livet, som gett meg så mycket !

Ferien over !

Kjerringa blir fremdeles vekket av mobilkyss fra One and Only. Katta lever fremdeles herrens glade dager med inn og ut soveromsdøra.
Hun spiser nok mer enn hun får servert hjemme, for hun har vokst !
Idag fikk vi besøk av yndlingspersonen vår på gjennomreise fra Sverige.
Vi er like glade, Katta og jeg.Vi vil bare holde fast og være nær og fortelle han alt som har hendt oss siden sist.
Og det er mye.
For min del handler det om Fred og Kjærlighet. Om en fredsmarsj som er iferd med å utvikle seg.
Mine drømmer om å redde verden er fremdeler sterke og engasjementet er fremdeles stort.
Og hva bryr vel jeg meg om kritiske røster eller total stillhet og hånflir om "krig og fred og sånn", når jeg kan får til en fredsmarsj til tonene av, selvfølgelig: Barn av Regnbuen.

Livet skal leves her og nå. Jeg trenger ikke noe kurs i å være tilstede i meg selv, før jeg er det hver eneste dag.
Mitt innlegg i Fredsgudstjenesten sist søndagskveld i Horten Kirke gjorde at jeg fikk takk og tårer. Og da er jeg glad, for da vet jeg at jeg har gjort noe rett og kanskje satt igang tankevirksomhet hos enkelte.
Eller som jeg har en visjon om: Sådd et frø som kan blomstre og gi nye frø.
Jeg klarer ikke dette alene, så jeg oppfordrer alle til å tenke før de handler. Tenke lenge og vel før de kommer med kritikk.
Fred og Kjærlighet begynnner i ditt eget sinn og hjerte.
Man kan ikke bare tenke, man må gjøre også.
Og sammen er vi sterke !
Fredsmarsjen var for å vekke folk av tornerosesøvnen om at vi lever i et fredelig og vennlig land.
Vi er akkurat like utsatte som resten av verden for terrorisme, rasisme og ufred.
Men vi kan alle gjøre vårt for at våre etterkommere kan leve i fred og frihet.
Vi skaper nå den verden vi vil de skal overta,
Tenk på det, dere !
Og jada, jeg elsker så det svir i hjerterøttene !

BARN LEKER

Kjerringa og Katta er høyst i live, men med så mange jern i ilden, for ikke å si hagesaks og vannslange i hendene, er det blitt lite blogging i det siste.
Varmen har tatt sitt av energi og initiativ. For ikke å snakke om å ha ork til å mene noe om noe som helst.
Men for en liten time siden ble jeg, midt i mine åååå så viktige gjøremål, oppmerksom på lyden av en drill i min umiddelbare nærhet.
Jeg glante ut vinduet, og der sto en ung mann med barnevogn og en liten såpebobleblåsende toåring ved siden av seg og skrudde opp noe på nærmeste gatelysstolpe.
Alt mens bilene suste forbi dem i Englegata eller Søndre Enggate som den heter på kommunsk.
Nysgjerrig som jeg er, åpnet jeg vinduet mer for å se hva det var.
Han var i ferd med å sette opp et skilt med teksten: KJØR SAKTE BARN LEKER. Mellom de to setningene var det et stilisert bilde av en liten kropp som dro en lekevogn full av leker etter seg.
Jeg våknet for alvor og berømmet hans verk.
Jeg spurte om han hadde bedt kommunen om lov til dette.
Han svarte kontant nei.
Mitt neste spørsmål ble da, naturlig nok, hva om de skrur det ned. Da sa han like bestemt, da skrur jeg opp et nytt ! Dessuten har jeg skrudd opp ett i nederste delen av gata også !
Flott, sa jeg, og så snakket vi litt om vår lille Fløyelsdemonstrasjon i 2000.
Da vi samlet underskrifter, og satte oss midt uti gata med kaffe og kaker, slik at vi kunne dele ut anmodninger til forbikjørende bilister om å senke farten.
Vi søkte kommunen om å få nedsatt fart, stengt for gjennomkjøring,  enveiskjøring og/eller fartsdumper i gata.
Dette var midt under bygginga av Sjøsiden Kjøpesenter, så Nordre Enggate var stengt, og belastninga på vår lille gatestump uten fortau eller annen sikring, var formidabel. Det ble kjørt i både 90 og mer, uten hensyn til unger, eldre, katter eller hva som måtte befinne seg i gata eller var på tur ut i den.
Hele sommeren holdt vi på. med mer eller mindre fantasifulle påfunn. Blant annet ble det "lånt" et sånt saueskilt fra en eller annen fjellstrekning og satt opp nederst i gata. Men farta og trafikken var og ble  stor og farlig.
Endelig våknet kommunen og laget 2 små fartsdumper og nedsatt fart, samt parkering forbudtskilt, men da var vi over i 2001, og kjøpesenteret var åpnet.
Vi har ikke kommunen å takke for at det ikke gikk liv her i gata !
Så nå er det mer enn ille igjen. Til tross for fartsbegrensning 30 km og de to små fartsdumpene, som mer er en hilsen fra en svunnen tid enn noen reell hindring, så går det så det suser både opp og ned Englegata.
Jeg håper ved Gud ikke at den skal ende opp som Englemakergata denne gangen heller !

Og jada, vi venter fremdeles.......