Kjerringa og katta hennes: I natt kom den.....

Kjerringa og katta hennes: I natt kom den.....: Kjerringa sto opp idag også, til et betydelig kaldere hus. Grunnen var ikke vanskelig å skjønne da hun så ut gjennom soveromsvinduet. Verde...

I natt kom den.....

Kjerringa sto opp idag også, til et betydelig kaldere hus. Grunnen var ikke vanskelig å skjønne da hun så ut gjennom soveromsvinduet.
Verden var gått i hvitt.
Snøen var kommet listende på silkelabber iløpet av natta.
Men Katta brukte ikke akkurat silkelabber da hun klorte på vinduet for å komme seg inn fortest mulig !
En trøst er det at snart "snur" sola. To dager før julaften begynner det å gå mot lysere tider.
Og ja, jeg vet at jeg bor i et vinterland, og at jeg må regne med minst et halvt år med snø og av og til det andre halvåret med grønt skiføre.
Og nei, jeg kunne ikke drømme om å flytte til det såkalte Syden, som alle snakker om, men som jeg aldri har vært i. Og heller aldri har hatt noe ønske om å komme til.
Det lengste Syden jeg har vært i her i Europa er Frankrike, men det er så langt hjemmefra, og jeg er blitt en skikkelig heimføing.
Men jeg forbeholder meg retten til å klage min arme nød over kulde og glatte veier, uten at jeg skal bli stemplet som en gledesdreper.
Unger og andre spesielt interesserte må gjerne rulle seg i snøen og kose seg med milelange skiturer og appelsiner og Kvikklunsj i hytteveggen, men det er ikke mi greie.
Og nå vet jeg at jeg banner i kjerka.
Men en gang skal sannheten fram for oss som er av samme mening.
Vi skal ha lov til å tulle oss inn i superundertøy og pledd og krype inn i ovnskroken med ei bok eller et kryssord og en kopp kakao uten ha vært ute på lange, iskalde turer i forveien.
Vi liker ikke vinteren, og har aldri gjort det heller.
Min barndoms vintre var stusslige, med lugger eller iskalde gummistøvler. Jeg frøs alltid.  Men vi måtte jo ut om dagene, så jeg var ute, jeg gikk på ski, lagde engler i snøen og bygde snøhuler og lykter. Men jeg hatet å fryse og få snø nedover nakken eller i mellomrommet mellom de kløende ullstrømpene og underbuksene.
Mine beste vintre var de med regn og uten snø.
Uansett, vinteren er sterkt oppskrytt og aller vakrest fra denne sida av vindusruta.
Og nå skal jeg fyre i ovnen

Kjerringa og katta hennes: og kulda setter inn....?

Kjerringa og katta hennes: og kulda setter inn....?: Det blir stadig kaldere for Kjerringa om morran. Og Katta skraper mer og mer frenetisk på verandavinduet for å komme fort inn. Vel inne, e...

og kulda setter inn....?

Det blir stadig kaldere for Kjerringa om morran. Og Katta skraper mer og mer frenetisk på veranda vinduet for å komme fort inn. Vel inne, er det først en rask tur innom varmovnen så matfatet.
Søte værdamen på God Morgen Norge idag, sa at nå måtte vi snart begynne å forberede oss på snø. Grøss.
Liker ikke. Ikke i det hele tatt, men ingen spør meg. Ihvertfall ikke Han Der Oppe.
Men nå kan jeg i alle fall fyre trygt.
Etter gårdagens besøk av feieren, vet jeg at pipa er i sin skjønneste orden. Og det er en god viten i disse ulvetider.
Alle fikk vel ikke med seg hva som skjedde i forkant av feierbesøket, så me repeterar.
I forkant av feierbesøket, god tid i forveien til og med, får vi en ildrød lapp med dato når han kommer og hva gjøre, eller rettere sagt ikke gjøre, den dagen.
Nuvel. Lappen ble lagt på et godt synlig sted for å minne meg på dagen.....
Leieboeren var nede og sa fra om at han hadde ordnet med lys oppe på loftet, der feieluka befinner seg. Alt i orden.
Så fyrte jeg i ovnen !!!
Akkurat da det tok skikkelig fyr og varmen begynte å bre seg liflig i heimen, kom jeg på hva jeg hadde gjort.
Jeg fylte vaskebøtta med vann og karret  de brennende vedkubbene med tilbehør ned i vannet. Dette utviklet selvfølgelig masse røyk.
Brannalarmen begynte å ule, tostemt. Telefonen ringte, fra Securitas. Jeg husket det verbale kodeordet, men tallene var blåst ut av mitt hode. Jeg fikk nå slått av alarmen med kodebrikken, og Securitas trodde meg når jeg fortalte hva jeg holdt på med.
Men huset var fullt av røyk, selv om bøtta forlengst var båret ut på verandaen.
Så det ble gjennomtrekk, kjøkkenvifte og badvifte på fullt og støv tørking og vasking.
Etterpå tente jeg røkelse og brant den til røyklukta var fjernet.
Feiern lo da jeg  fortalte det, og jeg hadde mer hell enn forstand, for hadde jeg ikke vært så rask, hadde pipa blitt varm, og han kunne ikke ha feid den på to dager.
Trøsta er at brannalarmene virker, til overmål, og at jeg har fått begynt så smått på julerengjøringa.
Jaja, førjulsdagene kan være mer enn hektiske for enkelte.
Og mine dager er langt fra kjedelige !

Kjerringa og katta hennes: Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa og katta hennes: Kjærlighetsskjørtet: Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og ho...

Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og hopper som vanlig.
Og selvfølgelig, kjærlighetsskjørtet er funnet fram og kledd på mine ellers mødige lemmer.
Det er deilig og varmt.
Jeg sydde det i fjor av et grått fleecepledd, kantet det med rosa bånd og sydde på to hjerter i hvitt og lilla med rosa bånd rundt.
Og midt inni hvert hjerte sitter grunnen til at jeg kaller det for kjærlighetsskjørtet mitt.
Det er to vakre, gammeldagse knapper  med en "diamant" i midten..
De knappene fikk jeg hos min kjære venninne, Barbara i Kiel.
Hennes mamma var sydame i Kiel før og under krigen, og hun samlet da selvfølgelig på knapper, for å ha noe å sette på klærne som hun sydde av gammelt og nytt tøy i de dårlige tidene dengang.
Men disse to knappene hadde hun gjemt på som smykker. Kanskje har de sittet på klær til fornemme damer, kanskje på en baronesses kjole dazumal. Hva vet jeg, men Barbara hadde samlet en hel boks med gamle knapper etter sin forlengst avdøde mamma. Vi har begge en lidenskap for gamle knapper, så vi satt og koste oss med innholdet i boksen og drømte om hvor disse knappene hadde vært og hvilken historier de kunne fortalt.
Jeg fant disse to vakre klenodiene og så fikk jeg dem av henne.
Jeg lovte at jeg skulle plassere dem en plass der jeg ville ha glede av dem og alltid tenke på henne når jeg tok på meg plagget.
Derfor ble det et skjørt som varmer og gleder  meg og alltid vil minne meg om min kjære venninne.

Kjerringa og katta hennes: Håp og glede

Kjerringa og katta hennes: Håp og glede: Kjerringa koste seg lenge i sengevarmen idag. Hun koste seg med at hun har tellekant i klesskapene etter venninnes vennlige gjennomgang med ...