BARN LEKER

Kjerringa og Katta er høyst i live, men med så mange jern i ilden, for ikke å si hagesaks og vannslange i hendene, er det blitt lite blogging i det siste.
Varmen har tatt sitt av energi og initiativ. For ikke å snakke om å ha ork til å mene noe om noe som helst.
Men for en liten time siden ble jeg, midt i mine åååå så viktige gjøremål, oppmerksom på lyden av en drill i min umiddelbare nærhet.
Jeg glante ut vinduet, og der sto en ung mann med barnevogn og en liten såpebobleblåsende toåring ved siden av seg og skrudde opp noe på nærmeste gatelysstolpe.
Alt mens bilene suste forbi dem i Englegata eller Søndre Enggate som den heter på kommunsk.
Nysgjerrig som jeg er, åpnet jeg vinduet mer for å se hva det var.
Han var i ferd med å sette opp et skilt med teksten: KJØR SAKTE BARN LEKER. Mellom de to setningene var det et stilisert bilde av en liten kropp som dro en lekevogn full av leker etter seg.
Jeg våknet for alvor og berømmet hans verk.
Jeg spurte om han hadde bedt kommunen om lov til dette.
Han svarte kontant nei.
Mitt neste spørsmål ble da, naturlig nok, hva om de skrur det ned. Da sa han like bestemt, da skrur jeg opp et nytt ! Dessuten har jeg skrudd opp ett i nederste delen av gata også !
Flott, sa jeg, og så snakket vi litt om vår lille Fløyelsdemonstrasjon i 2000.
Da vi samlet underskrifter, og satte oss midt uti gata med kaffe og kaker, slik at vi kunne dele ut anmodninger til forbikjørende bilister om å senke farten.
Vi søkte kommunen om å få nedsatt fart, stengt for gjennomkjøring,  enveiskjøring og/eller fartsdumper i gata.
Dette var midt under bygginga av Sjøsiden Kjøpesenter, så Nordre Enggate var stengt, og belastninga på vår lille gatestump uten fortau eller annen sikring, var formidabel. Det ble kjørt i både 90 og mer, uten hensyn til unger, eldre, katter eller hva som måtte befinne seg i gata eller var på tur ut i den.
Hele sommeren holdt vi på. med mer eller mindre fantasifulle påfunn. Blant annet ble det "lånt" et sånt saueskilt fra en eller annen fjellstrekning og satt opp nederst i gata. Men farta og trafikken var og ble  stor og farlig.
Endelig våknet kommunen og laget 2 små fartsdumper og nedsatt fart, samt parkering forbudtskilt, men da var vi over i 2001, og kjøpesenteret var åpnet.
Vi har ikke kommunen å takke for at det ikke gikk liv her i gata !
Så nå er det mer enn ille igjen. Til tross for fartsbegrensning 30 km og de to små fartsdumpene, som mer er en hilsen fra en svunnen tid enn noen reell hindring, så går det så det suser både opp og ned Englegata.
Jeg håper ved Gud ikke at den skal ende opp som Englemakergata denne gangen heller !

Og jada, vi venter fremdeles.......

Gladmelding

Kjerringa og Katta er høyst til stede fremdeles.
Kjerringa kommer seg opp til koseprat og desslike hver morgen og sovner til samme hver kveld.
For tida er det fotball som tar mye av dagene. Minst to kamper hver eneste dag er stritt, men vi holder ut.
Men her for to kvelder siden begynte Katta, som til da hadde ligget i sin søteste kattesøvn, å oppføre seg merkelig. Hun hoppet opp på ovnen i stua og nistirret på røykrøret som går inn i pipa.
Jeg dempet lyden på fotballkampen, og da hørte jeg også det. Det krafset og kraslet inni røykrøret.
Jeg fjernet papir og aske i begge ovnene, både peisen på kjøkkenet og ovnen i stua. Jeg støvsuget til og med. For jeg tenkte at kanskje fuglen, for det måtte det være, kunne klare å  komme seg ned i en av ildstedene, slik at jeg kunne plukke den ut.
Kraslinga fortsatte, men jeg så ingenting, og ingen fugl kom ned i ovnene.
Jeg gikk og la meg med en vond følelse, men med et ørlite håp om at fuglen skulle klare å komme seg ut iløpet av natta.
Men neida, kraslinga var der neste morran også.
Jeg ringte til feieren etter en telefonkonferanse med One and Only.
Feieren kom, lyste og brukte speil. Og han så at det var ei kaie, sa  han.
Mens han romsterte, så fuglen sitt snitt til å krype inn i røykrøret til kjøkkenpeisen og var dermed umulig å få fatt i fjøra på.
Jahanei, hva nå ?
Alle forsøk på å få stakkaren ut var forgjeves. Den satt der den satt.
Feieren ga opp og sa at dersom jeg hørte noe mer fra den i morra, altså idag, så måtte jeg ringe han.
Men han sa også at den kanskje kunne klare å komme seg ut opp gjennom pipa.
I morges hørte jeg ikke en lyd. Jeg satte meg så nært at ingen lyd ikke kunne unngå å bli fanget opp av mine sensitive ører. Katta forholdt seg også rolig. Så vi konkluderte med at fuglen var fløyet.
Plutselig ringte det på døra, utenfor sto to feiere. Ei dame og en mann.
De spurte om det var her det var en fugl i pipa.
Jeg sa som sant var at ja, men jeg hadde ikke hørt noe fra den idag.
De gikk til verket med speil og lommelykt inn i alle åpninger.
Jo, da fikk de se fjøra på fuglen men den satt så kinkig til at de måtte demontere peisen. Det gjorde de.
Fuglen, som viste seg å være ei forvirra sotete skjære, ble sluppet ut. Der venta maken.
Og de fløy sammen inn i den blågrå himmelen.
Tårene trillet hos meg.
Takk Gud for at du ikke lar en liten fugl falle til jorden når vi har sånne fantastiske feiere i kommunen !

and

Frivilligsentralen

Kjerringa kreket seg opp idag uten prat med One and only.
Sommertidens tidsforskjell gjør at han våkner seinere og jeg tdligere. Og når jeg først er våken, bare må jeg opp og starte dagen. Katta hører meg puste innenfor soveromsverandadøra og jamrer sakte for å skynde på meg også.
En rask dusj, kaffe og knekkebrød med fiskekake og tomatskiver. MMMMM, dagen er oppe og går.
Nå kommer han på, vi prater helt til dagen krever oss.
For meg er det Frivilligsentralen sammen med koselige jenter.
Og idag, idag kommer nesten kongen.
I alle fall Kongen av Horten, selveste Ordfører Børre med smykket kommer idag for å se hva vi holder på med der i de trange, men egentlig koselige lokalene vi trykker oss sammen i.
Men vi ønsker oss bedre plass til alle våre aktiviteter.
En møteplass for de av byens befolkning som har lyst til å gå ut i verden og være et medmenneske blant andre.
Ingen krever noe av deg hvis du kommer. Vi blir bare så veldig glade for at nettopp du stikker innom for å være sammen med oss.
Så kom en tur da vel !
Mat har vi også. God mat fra store deler av verden.
Du vil garantert finne noe du liker, og det er gratis. Kaffekannene er alltid fulle. Tevannet er varmt, stolen venter på deg.
Trenger jeg å si mer ?
Jeg vet at du vil trives. Og føler du deg uelsket og uklemt, så sitter klemmene løst her hos oss på 37 i  FIF-enden av huset.
Vær velkommen !
PS
Ellers er det vår så det kjennes i hele kroppen.
Romantikken blomstrer og kropp og sjel og hjerte føler seg yngre enn ung igjen.

Og Katta

Joda, vi lever, både Katta og Kjerringa.
Travle tider har gjort at blogging har kommet litt i bakgrunnen.
Men alt er ved det samme, dagene går, den ene etter den andre.
Og vi venter,  One and Only og jeg. Vi chatter og snakker i telefonen. Vi lever hver dag med utveksling av bilder og informasjon om hverdag og fest.
Jeg har hatt bursdag siden sist. I bursdagsgave fra One and Only hadde han tatovert mitt navn på armen sin.
Det var så utrolig romantisk at jeg ble mer enn rørt. Det er uten tvil den flotteste bursdagsgaven jeg har fått noensinne.
Våren er en tid for romantikk og kjærlighet. Det kvitrer og skvatrer i busk og kratt.
Vårfølelsene har tydeligvis rammet både ung og ikke fullt så ung med full styrke.
Men for en hageeier er det ikke bare glede og romantikk.
Rosene mine trenger sårt til omsorg og stell.
Og idag var det tid for luking av meterlange løvetenner som gasset seg frydefullt mellom de stakkars rosene.
Klipping, frisering og gjødsling hører også med til vårstellet av divaene, slik at de kan utfolde seg i all sin prakt om en måneds tid eller så.
Mens jeg holdt på som ivrigst og forbannet løvetennenes utrolig lange og gjenstridige røtter, kom det ei dame forbi med verdens gladeste golden retriever. Og det sa bare klikk mellom oss. Jeg klappet og koste, og Lora, som hunden het, logret med hele seg  og smilte et lykkelig hundesmil over oppmerksomheten.
Mens vi koste som verst kom en stripete skygge farende gjennom luften fra ingensteds hen og satte 20 klør fast på innsida av stakittgjerdet så flisene føyk. Hun freste og spyttet og oppførte seg som en sjalu ektemake. Sist jeg så henne, lå hun i sofaen i sin aller søteste kattesøvn.
Sånn klining med en ekkel kjøter ville hun ikke ha noe av. Det endte med at jeg måtte klappe og stryke henne også for å få henne til å roe seg ned.
Bikkja vandret lykkelig videre med sin eier, totalt uvitende om hvor nær hun var å få ei rasende katt midt i fjeset.
Katta skalv fremdeles og klatret helt opp på gjerdet for å se at hunden haddde tatt advarselen ad notam og fjernet seg.
I ettermiddag har jeg satt poteter i 5 store potter.
I morgen må jeg luke resten av rosebedet, frisere og gjødsle. Vanninga tror jeg Han der oppe tar seg av i natt.
Og

og

Våren er min tid !

Smykke seg med

Kjerringa kom seg opp av senga idag også. Og Katta kom inn.
Lang prat med One and only gjorde morran lysere og varmere. Love it.
Etter at alle seremoniene var gjennomgått, var det tid for Gjengangeren.
Jeg vet egentlig ikke om jeg liker den nye formen den har fått................?
Men Gjengangeren er nå engang Gjengangeren, uansett hvordan den ser ut, bare den er laget av papir og kan avnytes til morrakaffen og knekkebrødet.
Og så plutselig kjente jeg at skamrødmen bredte seg.
Det var i forbindelse med en reportasje fra Høyskolen på Bakkenteigen og besøk av kommunalministeren.
Mange ordførere fra Vestfold var der også, samt Fylkesordføreren.
Ingen av de andre ordførerne hadde smykket seg med kjede, unntatt vår egen Børre, som ikke eier måtehold.
Foruten Fylkesordføreren, men det er jo mer naturlig.
Der sto Børre og gliste, og ordførerkjeden virket dobbelt så prangende, sett på bakgrunn av de andre ordførernes enkle jakke og bukse. Ingen av de andre hadde slips heller, bare Børre og Fylkesordføreren.
Nå kan man jo hevde at det var for å gjøre ære på Kommunalministeren, men det var tross alt Høyskolens innovative innsats som burde vært i fokus her.
Og å klirre rundt på Bakkenteigen med ordførerkjede, lager et mer enn kunstig skille.
Neste reportasje var fra Kinaturen. Der hadde han ikke kjeden på seg.
Lurer på hvorfor ?
Hvis kinaturen var så viktig for Hortens fremtidige være eller ikke være, så ville det jo vært bedre å smykke seg der ?
Eller er det bare meg ?

Uansett

Galskapen

Idag måtte Kjerringa vekke seg selv, fordi tidsforskjellen gjorde at hun bare måtte være klar til avgang klokka 9.45.
Dusj og kaffe og knekkebrød må til. Katta må inn og fores. Først.
Og så kom han på, så vi fikk en liten prat idag også. Tidsforskjellen etter vår sommertid gjør at vi ligger en time foran nå.
Og så til grunnen for all denne hektiske aktivitet på morrakvisten, samt med tidsfrister.
Joda igår var min venninne og jeg innom Dags, fordi det hadde stått SALG, KJEMPESALG i avisen.
Men salget startet ikke før i dag klokka 9.00.
Bordet bugnet av fristende varer til kun 30 kroner, men ikke før idag kunne vi kjøpe noe til den sinnsyke prisen.
Vi bestemte oss der og da for å stille utenfor dørene klokka i god tid før åpning.
Så idag var vi ikke alene der, for å si det mildt og med sterk underdrivelse.
Klokka 9 gikk dørene opp, og alle strømmet mot bordet og kastet seg over de mest forlokkende  sakene.
Bokstavelig talt kastet seg over.
Glass gikk i knas, men ingen tok hensyn til det. De bare grabbet til seg. Tre og fire av samme vare.

Noen utskremte mannebein så med redsel i blikket på det hele. En hadde fått med seg handleliste fra kona, men var veldig betenkt da han så denne flokken av ville kvinnfolk i fri dressur. 

Jeg måtte sitte og vente på min venninne, og da så jeg han stå i utkanten av flokken med armene fulle av saker og et vantro uttrykk i ansiktet. 

Jeg tenker at han lar kona dra selv neste år.

Jeg hadde sett meg ut et bilde og en boks til knekkebrød.
Men plutselig ble jeg også bitt av galskapen. Jeg så ting som hadde kostet over femhundre kroner der også. Spotlight til kjøkkentaket, brett, mugge, oppi vogna med det.
Du snakker om trim på morrakvisten. Bøy og tøy og raske svinger rundt bordet for å få det store overblikket mellom minst hundre armer som grafset til seg av herlighetene.
Ved kassen kom det hele på rundt trehundre kroner, inkludert to stolputer til normalpris.
Da jeg kom heim, viste det seg at jeg hadde varer for bortimot totusen kroner, i fire poser.
Så velkommen til galskapen dersom du har lyst......
Det er sikkert mye igjen fremdeles.
Og så

 

Maling

Kjerringa kom seg opp idag også ved hjelp fra One and Onlys sweetmorningtalk. Disse minuttene eller timene er dyrebare for oss.
Vel oppe, fant jeg ut at det var litt for surt til å fortsette ute, så jeg venter litt med det.
Men nå er alt av hagemøbler ferdigmalt. I samme lyse gråfarge som huset.
Slitne utemøbler fra dazumal ble trendy sittegruppe etter en god del egeninnsats.
Det starta med at søte GjenbruksstasjonsElizabeth hadde bilde av en herlig, hjemmesnekra benk i bloggen sin.
Da jeg endelig fikk somla meg opp dit, var jeg sikker på at den var solgt og borte. Men der sto den og ønsket meg så hjertelig velkommen.
Herlig.
Laget av hele og kløyvde gjerdestolper, grønne av impregneringsbeis og tidens tann.
Tung som et h...... var den også. Men litt mannehjelp og en henger, fikset den skiva.
Da jeg fikk den inn i gården, så jeg jo straks hva som måtte til.
Maling !
Den forrige eieren hadde etterlatt seg et ti-liters spann med husmaling, så fargevalget var veldig enkelt.
Sammen med to stoler kjøpt på et loppemarked for en evighet siden og et gammelt slitt teakutebord, ble den behandlet med gråmaling så ingenting var til å kjenne igjen. Tre strøk med god tørking mellom hvert strøk, gjorde susen.
Snart skal jeg ut og måle og finne frem min lille elektriske sag. Så skal jeg sage av bordbeina omtrent 10 cm., for da kan man sitte ordentlig og spise der også.
Så genbruk er greia.
Jeg skal i alle fall ikke ha på meg at jeg bidrar til søppelbergene i Italia og andre steder.
Alt jeg har av møbler, bortsett fra en gammel sofa fra Ikea, er gjenbruk.  Bokhyller fra samme sted, også gamle og velbrukte. De har overlevd 4 flyttinger.
Når alt er på plass ute, kommer det bilder. Så følg med, følg med.

Og så selvfølgelig. Hva er våren uten det aller viktigste.....LOVE.