brukt & sånt

Kjerringa kommer seg raskt ut av senga nå om dagen. One and Only ligger en time etter oss etter at vi gikk over til sommertid, og så lenge kan jeg ikke vente.
Men vi pludrer og prater når han kommer på.
Mitt altoppfyllende tema nå er jo min lille baby, Rosehuset brukt & sånt.
Jeg skravler, og han applauderer og synes jeg er såå flink.  Jeg sender bilder, og han kommenterer og kommer med forslag.
Dette er gøy.
Takket være gode venners assistanse, er den lille forretnigen snart en realitet.
Tanken bak er multitasking,  multikulturelt og kanskje en liten inntjening på toppen av det hele.
Jeg skal selge gamle ting for meg selv og andre. Jeg skal selge håndarbeid og sånt for andre for 15%.
Jeg skal også forsøke å formidle kontakt mellom folk som har arbeidskraft å selge og folk som trenger en handsrekning.
Det kan være klipping av gress, maling, luking, rydding, vasking, sying,  handling, sågar afrikansk hårfletting vil stå på tavla ! Småjobber som alle har behov for av og til.......eller kanskje på fast basis.
Der blander jeg meg ikke inn i hvordan de blir enige eller hvor mye lønna er. Jeg bare har en tavle der alle som har arbeidskraft å tilby og alle som ønsker hjelp kan klistre opp en lapp med tlf.nr.
Det er et helt og holdent nonprofitprosjekt.
Jeg har så lenge sett meg lei og hørt meg lei og lest meg lei på det som jeg kaller den nye slavehandelen.
Der NAV sponser lønna for arbeidstakeren hos arbeidgiveren for en viss periode, og når denne perioden er slutt, river de matta vekk under føttene på arbeidstakeren, som kanske drømte om en fast jobb og en lys fremtid, ved å si Sorry, men nå er din tid ute, vi har ikke mer jobb til deg.
Og så er det værsågod neste etter en lovpålagt karantenetid.
Dette gjøres med loven i hånd, og arbeidsgiverne blir velsignet med gratis arbeidskraft.
Te å spy a ! For å bruke et godt, dekkende,  nordnorsk uttrykk.
Og noen kommer aldri ut i arbeidslivet.
Det gjelder både etnisk norske ungdommer og alle andre med unorske navn, som så inderlig gjerne vil jobbe, og dessuten har høy kompetanse på mange områder.
Så Rosehuset brukt & sånt er en plass der varer og tjenester bytter plass. Forhåpentligvis til alles tilfredshet.
Jada, jada, jeg vet at det bare er en dråpe i havet, men såvidt meg bekjent består havet av dråper, mange dråper.
Så fra åpningsdagen 5. mai, forventer jeg en elv av kunder, arbeidsgivere, arbeidstakere og andre interesserte !
Sammen skal vi fylle Horten med arbeid, fred og glede.

takknemlig !

Kjerringa kom seg ut av senga i dag også. Katta sto klar i dørglipa da jeg skulle ut for å hente Gjengangeren.
Og der var jeg, på side seks med blid oppfordring til folk om  å plukke med seg søpla si sjøl, ikke slenge den i og utenfor hagen min eller andres.
My One and Only mente at jeg begynner å bli en riktig kjendis etterhvert.
Jaja, noe skal man jo bli kjent for.
Å feie for egen dør er sannelig ikke den verste måten.
Våren banker på alle dører nå.
Været er herlig. Sola varmer. Livet leker.
Armen er nesten tilbake til som den var før svalestupet i midten av januar.
Jeg vet nå hvem jeg kan spørre hvis det er noe, hvem som er mine virkelige venner i nøden.
Ingen nevnt, ingen glemt.
Takk til dere som stilte opp og som fremdeles stiller opp !
Jeg er så takknemlig.
Virkelige venner verken dømmer eller fordømmer, de bare er der både når det trengs og når det ikke trengs.
Jeg håper jeg blir funnet verdig til å stille opp for dere hvis det trengs !
Min dør vil alltid være åpen for dere. Kaffen er alltid klar.
Akkurat nå går tankene mine til de etterlatte til dem som mistet livet i den stygge trafikkulykken på Kopstad i morges, og til slekt og venner til de som ble skadet.
Så fort kan det skje.
Man kysser og vinker kanskje farvel før jobben og plutselig er det skjedd. Det grusomme som man aldri tror skal hende en selv.
Så ta vare på hverandre, alle sammen og ha en vakker dag !

Du kommer fra Horten, når.....

Kjerringa kravlet seg sannelig ut av senga idag også, med god hjelp av koselig morraprat med One and Only.
Katta inn, mating av stripeskinnet, kaffe til meg selv, mer koseprat med min egen.
Før dagens gjøremål startet for oss begge.
Som jeg sa i bloggen igår, så ringte jeg til Kommunen og sendte mail om å kanskje få en søppeldunk utenfor gjerdet mitt, for om mulig å slippe alt griseriet som bare blir slengt der.
I dag ringte en koselig mann fra teknisk etat i Kommunen.
Dessverre kunne jeg nok ikke få en søppeldunk, for da måtte de være ansvarlig for å tømme den. Jeg sa at jeg var da villig til å tømme den i mit restavfall med jevne mellomrom, så det skulle de ikke ha noen problemer med.
Nei, dessverre, dette var mer enn vanskelig, men de skulle heller kjøre en runde og rydde utenfor gjerdet mitt sånn to ganger i uka !
Wow, jeg takket tusen takk jaaaaa.
Jeg spurte om når de skulle sope fortauene i byen. Han sa snart.
Omtrent før samtalen vår var slutt, var det en vaskebil på pletten og sopte og vasket fortauet !
Jeg er nå på jakt etter en sånn gammeldags søppeldunk i aluminium som hang overalt i byen, den gang det ikke var så vanskelig.
For jeg fikk tillatelse til å henge opp min egen, nemlig.
Så hvis noen vet eller har eller kjenner noen om har, kontakt meg pliiiiiiiiz.
Horten er en dritfin by å bo i.
Sammen finner vi løsninger på det meste.
Jeg elsker Horten med alle forunderligheter, venner av alle varianter og nasjonaliteter og Kommunen som passer på oss alle.
Smilefjes, smilefjes, smilefjes.

For sin egen dør ?

Kjerringa ble vekket av vakker morgenhilsen fra One and only. Etter koselig morgenprat, fant jeg ut at det var på tide å får starta våren rundt husan mine. Eller begynne å feie for sin egen dør, noe som alle burde gjøre med jevne mellomrom.
Som sagt, så gjort,
På med egnet fottøy, arbeidshansker, ta med opplukkeren fra Enklere Liv og en stoor kurv, for det trengtes.
Jeg fant etterhvert som arbeidet skred frem, masse arbeid, at:

Røykere er svin
Sjokoladespisere er svin
Juicedrikkere er svin
Coladrikkere er svin ( spesielt Nissen, fordi hans navn sto på flaska, Got you, Coca Cola !)
Kjeksspisere er svin
Hundeeiere er svin
Musikkelskere er svin
Kinogåere er svin
Gatekjøkkenmatspisere er svin
Sjokolademelkdrikkere er svin
Shoppere er svin

Natursvin !

I alle fall de av ovennevnte som har veiene sine forbi huset mitt.
De hadde nemlig etterlatt bevisene for nevnte påstand utenfor og innenfor stakittgjerdet, som tilsammen er bortimot 20-30 meter langt, alt i alt.
Jeg plukket og plukket.
Kurven ble full og vel så det.
Jeg fikk en god ide.
Hva med å få Kommunen til å henge opp en søppelkurv akkurat på hjørnet av tomta mi. ?
Jeg ringte, men ble anmodet om å sende mail, så jeg gjorde det. Fortalte om all søpla og at kanskje folk ville tenke seg to ganger om før de kastet dersom det var en søppelkurv innen sevidde og dermed rekkevidde.
Jeg venter spent på svar, for det er jo faktisk i alles interesse at byen vår ser fin ut nå når det går mot lysere tider og alt spirer og gror.
Ingen liker roser med søppel hengende i greinene.

Så nå har jeg feid for min egen dør.
La andre feie for sin, i ekte dugnadsånd.

Og værsåsnill, ta med dere griseriet hjem, dersom jeg ikke får ønsket mitt oppfylt om en søppelkurv, av Kommunen !

En arm

Kjerringa kommer seg som vanlig ut av senga ved hjelp av koselig morgenhilsen fra One and Only.
Morgenrutinene inkludert innlukking og mating av Katta går sin vante gang.
Skjønt vante gang, alt går tregere. Dusjing og påklednig tar en liten evighet.
Hvorfor ?, spør du kanskje.
Tja, jeg gjorde et tilnærmet svalestup halveis ned ei trapp.
Piggsko fra Enklere Liv har gjort livet mitt alt annet enn enkelt disse siste fire ukene.
Et komplisert underarmsbrudd med påfølgende operasjon og sykehusinnleggelse på Ullevål, har gjort meg mindre mobil, mye mindre.
Kanskje innvender du, Jammen, det er jo bare armen....og til og med den venstre. Hvor mye pes kan det være med det dah ?
OK, det kunne vært verre, helt enig.
For meg som lever alene, hadde det vært omtrent katastrofe hvis det var den høyre.
Men sannelig har jeg bruk for den venstre armen og handa også.
BH kan jeg bare glemme i overskuelig fremtid.
Prøv å kle på deg med bare en arm.
Den skal rekke helt rundt for å få trusa, thightsen, skjørtet eller buksa over den valken på venstre side.
Etter at jeg har dusjet med plastpose over gipsen de første tre ukene. Og bl.a. vasket meg høyre hand under høyre arm.........
Og etter avgipsingen måtte fortsette med det, for handa må jo trenes opp, den er helt kraftløs.  Et rent sirkusnummer faktisk, men ikke morsomt.
Trening uten belastning er ikke helt enkelt det heller. For mye og overivrig trening gir vonde, søvnløse netter med problemer med hvor og hvordan legge armen for å kunne sove.
For lite trening gjør at jeg står på stedet hvil.
Passe er vanskelig, men må refares.
Men gode venner den første, vonde tiden har vært uvurderlig.
Kattepass mens jeg lå på sykehuset. Matlaging den første dagen. Følge til lege, øyelege, posthus, butikk er bare helt utrolig fantastisk. Klippe neglene, alle disse små bagatellene som man tar som en selvfølge.
Jeg vil aldri kunne gjengjelde all den kjærligheten jeg har følt og føler meg omsluttet av.
En stor takk til dere som vet hvem dere er !
Bilkjøring ? Jeg har forsøkt litt frem og tilbake i garasjen, men armen er ikke heeelt klar for det enda.
Så de som vil ha meg på besøk eller med på noe, må tenke transportbehov også.
Men takk og pris, det går sakte fremover.
Så det er sannelig ikke bare en arm.
Samtidig venter vi................veldig !

GODT NYTT ÅR !

Kjerringa kravlet seg jaggu ut av senga idag også, ved hjelp av One and Onlys morgenhilsen og ren kaffetørst.
Katta ble sluppet inn, Gjengangeren henta, og alt var i gammelt, godt gjenge med kruttterk kaffe og appelsinskiver.
For nå, nå skal det slankes.....igjen.
Høsten og jula med alskens gode saker. har satt sine spor, eller kanskje jeg heller skal kalle det uønskede utbulinger både her og der.
Så nå er alle rester etter jula borte vekk, gitt bort til noen som trenger det mer enn meg.
Da jeg lanserte "ideen" for One and Only, kom det en skrikende protest. I love you the way you are, please don¨t.
Men det er jeg som føler det på kroppen, så jeg jeg tenker jeg gjør det, uansett.
Ikke har jeg råd til ny garderobe heller.
Idag var det første møte i Frivilligsentralen.
Koseligere enn vanlig, for vi spikret noen regler som SKAL følges.
Det skal igjen bli et pusterom i hverdagen,  der folk kan trives og prate og føle seg velkommen, uansett tilstand eller yteevne.
Altfor mange sitter alene rundt omkring og trenger et sted å være seg selv med alle sine, i egne øyne, feil og mangler.
På Horten Frivilligsentral skal de føle seg mer enn hjertelig velkommen og bli inkludert.
Bare for å sitte der og ha noen å prate med,  eller yte noe av sine mangslungne kunnskaper, hvis de føler  for det.
Ingenting skal kreves eller forlanges.
Uansett, vi er alle like mye verd og skal setter pris på som de flotte menneskene vi er.
Det skal framsnakkes og ikke baksnakkes.
Har man ikke noe godt å si, hold heller kjeft.
Dette er en fantastisk og løfterik start på det nye året, synes nå jeg.