Augustdag

Kjerringa våknet opp til en grå, litt småkald augusttirsdag, som bar bud om høst i seg.
Uffda, allerede, tenkte hun og kom seg ut på badet. Men det duftet av nykokt kaffe fra kjøkkendelen, så det var bare å skynde seg ut dit og få kaffebøtta trygt mellom hendene, så var den dagen også langt på vei redda.
Mens jeg holdt på med de rudimentære sysler på badet, hørte jeg med et halvt øre på radioen, som jeg slår på når jeg kommer inn dit, for å høre om verden fremdeles står til troendes eller i alle fall er der.
Og sannelig, nå skal Gud Mammon, godt hjulpet av DnB,  gi oss en ny app på smarttelefonen.
Heretter skal vi kunne  dra mobilen foran kassa, for beløp under 200. Over det må vi slå koden.
Det er DnB i samarbeid med Telenor som er "faddere" for dette barnet.
Tja, hva når vi mister mobiltelefonen ? Kontoen kan da tappes sikkert og visst med småbeløp opp til 200 kroner i slengen. Det kan bli mye penger av det til slutt.
Selvfølgelig skal vi jo få stop-muligheter også. Men det er sannelig lettere å holde rede på et kort enn på en mobiltelefon, så be my guest, som de sier i nabolandene.
Men jeg tenker på min egen ikke så smarte smarttelefon. Hvor lang tid kan det ikke gå mellom hver gang jeg fysisk ser den når jeg er ute og handler f.eks. ?
Jeg tar den med, bruker den kanskje en gang før jeg er hjemme. Det kan være lang tid mellom hver gang.......
Jaja, verden vil bedras og blir det, grundig.
Stadig nye duppeditter for å få oss til å bruke pengene våre fort.

Men nå skal dere sannelig ikke få slippe unna ....Jeg har reinstallert Flash Player.

.

2 oppfordringer !

Kjerringa sto opp idag også. Lusket ut til postkassen, men katta skjønte vilken dag det var.  Ellers hopper hun rundt beina mine ut til porten der postkassen henger , men idag satt hun og betraktet meg med gulgrønne øyesprekker, liksom: - Når skal hun skjønne det, at det er søndag og ingen avis ? - Helt sant hun gikk ikke utenfor trammen engang.
Jaja, ikke hver dag man finner seg selv i et forhold, nedtegnet på fb, for allmenn beskuelse, latter, beundring, gratulasjon og glede. Er det et ord som heter unnelse ? Det motsatte av misunnelse ?
Hvis ikke, så lager jeg det herved. Jeg ønsker meg tonnevis med unnelse.
My one and only mente vi kanskje burde gå ut med navn og bilder, men etter all denne tiden med luuuuve, så vet vel de fleste hvem som er min mest elskede og savnede person ?
Hvis ikke,  er det i hvert fall ikke min skyld.
Så de som synes verden blir bedre av kjærlighet og glede og masse romantikk.
Dette er for dere

og for oss !

Mandag

Kjerringa våknet opp, stiv og støl, men ved godt mot. Ingenting verre enn ei bøtte med kaffe og en nektarin kunne kurere. Pling, så var dagen der, med sine nye utfordringerJeg registrerte større trafikk ute i gata. Sannsynligvis fordi ferien var slutt for mange, og striskjorta var dratt på en ikke altfor solbrent kropp, og havrelefsa pakket forsvarlig ned i matboksen.
Jaja, litt vemodig å tenke på. At denne sommeren er slutt også, nesten, selv om august kan være mer enn vakker.
Og vi kan jo være heldig og få oss en Indian Summer også. En av disse deilige, varme høstdagene, som varer inn i evigheten,
Og chat med the one and only på morrakvisten gjør også livet lysere og varmere. .......... helt til nettverket sa stopp.
Men det er også en sånn ting man må leve med.
Verre er det at jeg må laste ned et ekstra program på laptoppen min for å få lastet ned musikk. Og jeg er ikke verdensmester akkurat i databehandling.
Skrive er greit, men alt dette andre virvaret er ikke helt min kaffekopp.
Så idag skal dere slippe noe luuuuuuuvesong.
Men jeg kommer sterkere igjen etter at jeg har lest meg opp på dette.

den kjærligheita

Det er langt utpå dagen idag, og the one and only og jeg har rukket å krangle og bli venner igjen opptil flere ganger allerede.
Dette er heavy duty. Det heter så flott at livet ikke er for amatører, de kan prøve det de som tør og vil.
Jeg vil vri på det og si at kjærligheten er sannelig ikke for amatører, prøv det den som tør og har energi til det.
For det kreves mange englers tålmodighet, en himmel full av forståelse og opptil flere munnlåser, eller skal jeg heller si ti blånegler så man ikke får skrive det som vil skrives. Og når det er skrevet, og forklaringene kreves, Oh My God, for å si det på godt norsk. Det er da himmelen trår til og kjærligheten blir prøvet.
Men hittil har den holdt. Gjennom chatting, emailer, skype og telefonsamtaler med dårlig nettverk, avbrudd, tårer, latter. smil. virtuelle kyss o.s.v.
Jeg skal ikke plage mine stakkars lesere med virkemidler som tas i bruk nå kjærligheten er der, og avstanden er uendelig X uendelig.
Så ja, jeg føler meg velsignet med denne mannen, mer enn velsignet.
Og nei, jeg vil ikke byttet dette, alle disse følelsene, alle smilene, latteren, tårene, all denne kjærligheten mot all rikdom i verden.I am blessed. Min sjelevenn sier det samme.
Og den som vil spy nå, kan gå.

Lørdag

Kjerringa kom seg raskt opp til en ny dag. En grå lørdag. Etter nattens utskeielser med mislykket skyping, omtrent 20 forsøk før vi ga opp, satt trøttheten i kroppen, men ingenting ikke ei bøtte med Enbårnes spesielt sterke morrakaffe kunne fikse. Pling, så er man mer enn våken og klar for hva det måtte være.
Nå er det bare en ting som mangler for at dagen er i water igjen.
Jeg klarte faktisk 8 rette på quizzen i Gjengangeren, Hurra for meg, det er første gang det har skjedd. Det må skyldes kaffen ? Eller er jeg iferd med å bli klokere ?
Kanskje den var lettere enn vanlig ?
I Gjengangeren raser partiene mot hverandre. Det er klart for enhver at det tetner til mot valget.
Ellers er det tydeligvis agurktid. Kåring av Vestfolds fineste hage starter opp med en hage, der utsikten fra hagen vektlegges mer enn selve hagen. Merkelig, trodde det var hagen som skulle  være med i konkurransen? Utsikten er vakker, det skal de ha. Men hagen ser vi lite til.
Ellers lite nytt. Og det er jo som kjent godt nytt.
Og her er dagens 

Vær

Kjerringa våknet etter en belivet natt. De oppe på loftet, med selveste Tor med hammere som toastmaster,  hadde en heidundrende fest som varte og varte.
Regnet høljet ned.
Takk der slapp jeg vanninga av rosene !
Det dundret og bråka i timesvis. Det gikk mest i virkelig hardrock og heavy metal, men det var ingen  vits  i å ringe til politiet her.
Det var bare å trekke ut kontaktene til alt som var viktig i livet, som TVog  laptop og dra laderen ut av modiltelefonen.Og deretter plugge meg selv på lydboka, da ble det bare som enslags bakgrunnsmusikk.....som jeg sovnet til.
Idag våknet jeg til en nyskurt verden som duftet alldeles herlig.
Jeg tok en rask inspeksjon av huset med tilliggende områder..
Rosene struttet av alt det ozonrike vannet de hadde fått iløpet av natta. Vannet var bortdrenert fra gårdsplassen.
Jeg blir mer og mer glad i dette lille huset som har stått her i bortimot 200 år og motstått alt av vær og vind og elementenes herjinger.
Så nå med kaffebøtta og youghurten og en rask prat på morran med one and only, er livet oppe og tusler igjen.
Og jada.......

Onsdagsmorgen

Kjerringa sov altfor lenge idag. Men hun klager ikke, for den seine chattingen gjør at den søvnen som jeg ikke får om natta, må tas igjen på morran.
Men etter ei bøtte med sterk kaffe og en youghurt, begynner så smått kroppen å fungere igjen.
Internetforbindelsen i langtvekkistan streiket midt i kosepraten, så da er det bare å vente på at Guden for Internet skal blidgjøres og henge opp forbindelsen igjen.
Noen ganger er det en ren øvelse i tålmodighhet, Tao i sakte film, for å si det sånn.
Det hjelper lite å rase og forbanne. Bare finne andre ting å gjøre til forbindelsen er oppe og går igjen, og det kan ta sin tid.
Så jeg som var den utålmodige hissigproppen tidliger, har sannelig fått kjørt meg disse månedene.
Jeg er nok ikke blitt snillere, det skal mere til, men jeg har blitt litt mer tålmodig, det er sikkert og visst.
Så mens forbindelsen ordner seg eller blir ordnet,  sitter jeg her, trygt og godt og nyter min kaffe og koser meg med bloggen min.  Med litt passende musikk til.

Og så pusler jeg med rosene. De skal friseres og fjernes avblomstrede hoder på.
En alldeles vidunderlig, gråvarm dag til sådanne sysler.
Rosene protesterer vilt og uhemmet, for ikke å si utemmet. De både klorer og nesten biter, for de trodde de endeligvar ferdig med den verste blomstringa si nå når de  hadde fått fred til å få satt frøkapsler.
Men neida, her kommer denne masete kjerringa med saksa si og tvinger dem til å gå igang igjen. Opp og hopp, mine skjønnheter, sommeren er lang, og her skal det blomstres til langt utpå høsten !