Blå kuldegrader....

Joda, det står til liv.. Etter 8 lange måneder uten blogging, ble jeg nesten overveldet av skrivekløe.
Katta er også i farta. Akkurat nå ligger stripeskinnet på badegulvet og steker pelsen etter å ha vært ute en liten sving i snøskavlene.
Det er kaldt og det er mye snø. Det frister ikke til uteliv for tida. Verken for Katta eller meg.
Men under all snøen, bak alle blåkalde grader, venter en ny vår og en ny sommer.
Men uansett kulde og snø og tildels dårlig brøyting rundt i byen vår,  ingenting kan måle seg med hva de rundt 50 asylsøkerne, voksne og barn gjennomlider nå på et asylmottak i Finnmark.
Vår nye integrerings- og innvandringsminister ødelegger Norges ry som et humant og menneskevennlig land.
Hun sørger for at vi blir stilt for menneskerettsdomstolen og må svare for hennes totale følelsesløshet og det jeg vil kalle ondskap satt i system.
Hun, Sylvia Listhaug, får oss med vettet og empatien i beholdtil å vende oss bort i avsky fra denne avgjørelsen, som setter så mange liv i fare.
Russland er iskaldt for tida, både reellt og i overført betydning. Og dit vil hun sende disse stakkars, traumatiserte menneskene.
Russland kommer sannsynligvis ikke til å legge to sabler i kors for denne lille flokken som settes av bussen hos dem.
Hos oss er de ute av øye. ute av sinn. For det har dette blåbrune grumset som kaller seg Norges regjering, lært oss.
Vi skal ikke være snille hvis vi ikke tjener på det. Da kalles det snillisme og er et fyord.
Jeg ber til Gud om myeog mangt for tida. Mest ber jeg om at avgjørelsen skal dømmes maktesløs og gjøre at flyktningene får bli, selv om vi bare har kulde å by på.

For under all kulda og snøen så våres det. På mer enn en måte. Garantert !
.............