Lørdag

Kjerringa kom seg raskt opp til en ny dag. En grå lørdag. Etter nattens utskeielser med mislykket skyping, omtrent 20 forsøk før vi ga opp, satt trøttheten i kroppen, men ingenting ikke ei bøtte med Enbårnes spesielt sterke morrakaffe kunne fikse. Pling, så er man mer enn våken og klar for hva det måtte være.
Nå er det bare en ting som mangler for at dagen er i water igjen.
Jeg klarte faktisk 8 rette på quizzen i Gjengangeren, Hurra for meg, det er første gang det har skjedd. Det må skyldes kaffen ? Eller er jeg iferd med å bli klokere ?
Kanskje den var lettere enn vanlig ?
I Gjengangeren raser partiene mot hverandre. Det er klart for enhver at det tetner til mot valget.
Ellers er det tydeligvis agurktid. Kåring av Vestfolds fineste hage starter opp med en hage, der utsikten fra hagen vektlegges mer enn selve hagen. Merkelig, trodde det var hagen som skulle  være med i konkurransen? Utsikten er vakker, det skal de ha. Men hagen ser vi lite til.
Ellers lite nytt. Og det er jo som kjent godt nytt.
Og her er dagens 

Vær

Kjerringa våknet etter en belivet natt. De oppe på loftet, med selveste Tor med hammere som toastmaster,  hadde en heidundrende fest som varte og varte.
Regnet høljet ned.
Takk der slapp jeg vanninga av rosene !
Det dundret og bråka i timesvis. Det gikk mest i virkelig hardrock og heavy metal, men det var ingen  vits  i å ringe til politiet her.
Det var bare å trekke ut kontaktene til alt som var viktig i livet, som TVog  laptop og dra laderen ut av modiltelefonen.Og deretter plugge meg selv på lydboka, da ble det bare som enslags bakgrunnsmusikk.....som jeg sovnet til.
Idag våknet jeg til en nyskurt verden som duftet alldeles herlig.
Jeg tok en rask inspeksjon av huset med tilliggende områder..
Rosene struttet av alt det ozonrike vannet de hadde fått iløpet av natta. Vannet var bortdrenert fra gårdsplassen.
Jeg blir mer og mer glad i dette lille huset som har stått her i bortimot 200 år og motstått alt av vær og vind og elementenes herjinger.
Så nå med kaffebøtta og youghurten og en rask prat på morran med one and only, er livet oppe og tusler igjen.
Og jada.......

Onsdagsmorgen

Kjerringa sov altfor lenge idag. Men hun klager ikke, for den seine chattingen gjør at den søvnen som jeg ikke får om natta, må tas igjen på morran.
Men etter ei bøtte med sterk kaffe og en youghurt, begynner så smått kroppen å fungere igjen.
Internetforbindelsen i langtvekkistan streiket midt i kosepraten, så da er det bare å vente på at Guden for Internet skal blidgjøres og henge opp forbindelsen igjen.
Noen ganger er det en ren øvelse i tålmodighhet, Tao i sakte film, for å si det sånn.
Det hjelper lite å rase og forbanne. Bare finne andre ting å gjøre til forbindelsen er oppe og går igjen, og det kan ta sin tid.
Så jeg som var den utålmodige hissigproppen tidliger, har sannelig fått kjørt meg disse månedene.
Jeg er nok ikke blitt snillere, det skal mere til, men jeg har blitt litt mer tålmodig, det er sikkert og visst.
Så mens forbindelsen ordner seg eller blir ordnet,  sitter jeg her, trygt og godt og nyter min kaffe og koser meg med bloggen min.  Med litt passende musikk til.

Og så pusler jeg med rosene. De skal friseres og fjernes avblomstrede hoder på.
En alldeles vidunderlig, gråvarm dag til sådanne sysler.
Rosene protesterer vilt og uhemmet, for ikke å si utemmet. De både klorer og nesten biter, for de trodde de endeligvar ferdig med den verste blomstringa si nå når de  hadde fått fred til å få satt frøkapsler.
Men neida, her kommer denne masete kjerringa med saksa si og tvinger dem til å gå igang igjen. Opp og hopp, mine skjønnheter, sommeren er lang, og her skal det blomstres til langt utpå høsten !

søndag

Kjerringa kom seg opp av senga og følte seg som født på ny. Gårdagens opplading hadde gjort underverker med meg.
Ikke tegn til noen vondter, bare stiv og støl etter å ha ligget så lenge.
Og været denne velsignede søndagen er jo upåklagelig. Etter vanlige morgenritualer, samt vanning av tørstende planter, ser dagen bra ut. Nå mangler det bare en ting, og der kom han. Jippi, dagen er fullkommen.
Nå skal jeg bare kose meg med litt godprat på morrakvisten.
Sa jeg morrakvisten ? Med brudd i forbindelsen og diverse innlagte pauser for klesvask og opphenging i finværet, samt en snartur for å ta inn posten for en ferierende venninne, varte den morrapraten til nå.
Jaja, sånn går nu dagan.
Og termometeret utenfor vinduet mot nord, viser 28 veldig varme grader. Men jeg klager ikke.
Inne er det svalt og deilig. En stor fordel med gamle tømmerhus.
Det blir nok tropenatt, tenker jeg. Jeg får legge dyna og putene i en plastsekk og nedi fryseboksen før nattas hete.
Akkurt nå er det deilig å ha senga for seg sjøl.......Hmmm ?

en lørdag

Kjerringa sto ikke opp i fin stil idag, for hun blødde neseblod. så det var barre å pakke i seg medisin, fylle vannflaska og sørge for at hun hadde nok papirlommetørklær innen rekkevidde.
Og så er det å ligge stille og vente til anfallet går over.....
Ubehagelig ?
Ja, men etterhvert velkjent. Det er en del av livet mitt.
Noen ganger blir jeg så lei og............ Ja hva er alternativet ?
Det er faktisk bare å holde seg helt rolig, ha ei bok på øret, drikke vann og vente. Sove litt kanskje.
Å sånn går nu dagen. One and only kommer innom og trøster, men han blir så bekymret, så det er nesten best at han holder seg av nettet på sånne dager.
Ro , både fysisk og psykisk er det aller beste når jeg ligger på lading.
For det er det jeg gjør.

It´s a new day

Kjerringa sto opp idag også. Men midt på natta måtte hun ut i bare trusa og plukke inn og ned fra verandaen, Det blåste smådjevler rundt hushjørnene. Mitt vindspill fra Thailand gikk amok og spilte helt Arne Nordheimsk der ute. Alle putene måtte inn, Blmstene måtte ned fra gardintrappa, der de var møysommelig dandert igår i varmen og stilla.
Soveromsgolvet var tilslutt fullt av tingogtangforverandaartikler. Men jeg fant nå senga og slumret snart hen i Morfeis armer........rett etter at jeg hadde registrert at vinden var stilnet, eller i alle fall snudd.
Jaja, litt trim nattestid skader ingen.
Nå etter dusj og med kaffebøtta innen rekkevidde og youghurten vel fortært, faktisk med egne blåbær-
Nemlig, jeg har en hekk full av store, søte mørkeblå blåbær, som jeg bare kan gå og plukke og ete, eller som jeg gjorde igår, blandet med jordbær fra Moskwil og avnøt. For her er det ikke snakk om å ete, men å avnyte med andakt.
Igår hadde min enbårne, en venn av han på besøk og jeg full julemiddag. Pinnekjøtt, kålrabistappe, hvitsaus og nypoteter. Det smakte alldeles himmelsk. Men jeg må nnrømme at det var rart å ha julelukt i huset i 26 varmegrader og full gjennomtrekk og utlufting. Veldig rart.
Men godt var det. Vi klarte ikke å spise middag før klokka var 21, som annet fint folk. Og da smakte det. Vi åt så vi blei både mett og svett. Det ble tidlig kveld, for å si det sånn.
Idag, da jeg sto opp hadde jeg litt sånn førstejuledagsfølelse, for lukta hang igjen i huset. Men siden jeg ikke så noe juletre, så gikk det fort over.
Og neida, det mååååå til idag også

blogger

Kjerringa sto opp i fin stil idag, til en vakker morgen som ga løfter om enda en herlig sommerdag. Etter dusjing og andre morgenruteiner var det bare å synke ned i godstolen med kafffebøtta og youghurten og sveipe innom Facebook for å hilse på venner og bekjente, og sannelig, en liten morgenhilsen fra my one and only også. Snart kom han innom og pratinga var igang, både på chat og Skype. Joda, man har da modernisert seg.
Og som vanlig blir vi bare sittende og se på hverandre før vi klarer å få sagt noe. Vi er noen tullinger, men vi er nå som vi er.....og liker det vi ser.
Ellers har jeg litt ferie fra bloggen, men jeg vet ikke om det er av interesse for noen i det hele tatt. All denne selvopptatte skriblinga om......alt mulig, sett fra mitt ringe ståsted.
Jeg tenker nå sånn at dersom folk ikke liker dette, så la vær å les da vel. Jeg skriver når det passer meg og hva som passer meg og ikke resten av verden.
Det var et eller annet klokt hode som uttalte en gang at - Jeg følger min egen tromme - Og ja, det er akkurat det jeg gjør.
Om det passer inn i bildet av en bestemor på 67 år, så må jeg si at jeg gir jamnt f.
Jeg har et godt råd som jeg gir ut helt gratis: Lev deres egne liv og ikke andres !
Ellers ser jeg at vi har fått en splitterny blogger i familien. http://jordmorhildeshage.blogg.no
Og denne bloggen kan anbefales. Her hopper ingen halte høner, for å si det sånn. Full fart i hønsegården.......og utenfor !
Og jada, her kommer dagens luuuuuuuve