Vinteren

Kjerringa ble vekket av et forsiktig lite bip fra mobilen.Så var praten igang. Voice meldinger, kyss og hugs.
Jeg føler meg velsignet. Skulle ønske alle kunne vært så heldig som meg.
Kanskje det var mindre ufred og ondskap i verden.
Når man er så borte vekk i et annet menneske, så eksisterer ikke grådighet eller misunnelse.
Man bare ønsker å være sammen på en øde øy med TV, men uten internet.
Ellers kan egentlig verden passe seg selv.
Og det gjør den tydeligvis, både seg selv og andre.
Det som skjer i Kiev nå er helt uforståelig og brutalt. Kamper i gatene med flere drepte, er ikke akkurat vanlig i vårt nærområde.
Og dette mens sirkuset i Solsnisj kjører sine forestillinger, med eller uten dop. Og med en Putin som blir mindre og mindre i verdens øyne.
Først bruker han over 300 milliarder på et OL der altfor mye ikke fungerer som det skal.
Og nå snakker jeg ikke om de norske medaljene og skia og smøringa og bare Vårherre i det høye vet hva og hvem og hvordan.
Jeg snakker om at for å lage til dette sirkuset så har den russiske stat stjålet og snytt fra sine egne, som lever i ufattelig fattigdom, på bekostning av dette.
Hele OL burde vært boikottet da en så hvilken vei det bar.
Men neida, vi eier verken skamfølelse eller anstendighet nok til å gjøre det. For Norge går for gull, må vite.
Og så snart hr Putin har skamridd sin kjepphest, jeg mener når OL er over, får vi be om at uroen og elendigheten i Ukraina er over også, ellers vil vi ganske sikkert få se et blodbad av de helt store når han rir inn der med sine tropper.enda mere snø og ingen sol.
Så Kjære Vinter, jeg slår opp med deg i full offentlighet, det er på tide å treffe andre årstider. Og våren og sommeren er dessuten mye hottere enn deg.

Skræmt

Kjerringa våknet tidlig idag, badet i svette, som det heter. Om ikke badende i svette, så i alle fall svett og varm og en antydning til halsondt.
Opp og i varm dusj for å ta knekken på hva som tror de skal ta rotta på meg. Et good morning til my one and only. men så tidlig at han ikke var våken enda, og det var like greit når man ikke er helt i water.
Etter kaffe og lefse med laks, jada, det er både godt og sunt, var dagen igang. Han kom på, vi pratet om dette og hint, koste og klappet, så alle behov er dekket når jeg begynner å høre og lese nyheter og gå gjennom fb.
På fb var det en av mine venninner som hadde lagt ut en blogg om vold mot en farget mann oppi en av dalom.
Det skremte nesten vett og forstand av meg.
Hvem er disse menneskene som tror de er så mye bedre enn mennesker som tilfeldigvis har en annen hudfarge enn majoriteten av nordmenn ?
Denne mannen var blitt skambanket en tidlig morgen slik at han havnet på sykehuset med store skader, og ble attpåtil nesten ikke trodd av politiet.
Kanskje han hadde banket seg selv ?
Sønnen ble mobbet på sosiale medier med at faren var blitt ødelagt.
Herre min Gud, hvis du finnes, la dissse menneskene brenne evig i Helvete, er min første tanke.
Men da blir det nok et stort, saftig bål.
For de er mange der ute. Skjult bak egen fortreffelighet med egendefinert lisens til å lage livet til et sant helvete for andre mennesker.
Hva er det som bor i sånne mennesker ? Eller kanskje ikke bor i dem ?
Og de er istand til å ødelegge livet for utallige medmennesker. Og det  med et fett flir i all sin uforstand og selvgodhet.
Det merkelige er også at enkelte mennesker blir utsett som hakkekyllinger, selv om hudfargen er "riktig",
Det kalles mobbing, og forgår på helt andre måter enn åpen rasisme. Men resultatet kan bli like fatalt for den som blir utsatt for det.
Alle mennesker er like mye verdt, det er nedfelt i grunnloven vår, men noen føler seg så mye bedre, med egendefinert rett til å kritisere andres liv og livsstil.
De tror mer, de føler seg mer moralske enn andre, og ikke minst, de er hellig overbeviste om  at de gjør alle ting helt riktig og er uangripelige i all sin prektighet.
Men i det skjulte er de kanskje ikke fullt så perfekte som de elsker å fremstå som.
Det er noe som heter karma. What goes around, comes around.
Ingen har lov til å kritisere andre eller henge dem ut eller banke dem helseløs på kropp og sjel fordi de ikke passer helt inn i mønsteret som noen tror de har for hvordan andre mennesker skal være eller oppføre seg.
Jeg våger å sitere et klokt menneske: - Enhver får holde sin egen svinesti ren -!

Og jada, jeg for min del gir fremdeles fullstendig faen i hva andre tenker, tror og mener om meg.
Kan det glede noen og spare andre, så bjudar jag hämskt gärna på mig själv................

Søndag

Kjerringa kom seg opp etter mye godprat på morrakvisten. One and only kom seg til kirka, selv om han hadde sovet på seg en nakkestrekk. Etter trøst og blåsing og diverse, kom han seg endelig avgårde.
Dusj og Katta inn og matet, kaffe og en skje med multesyltetøy, søtet med Stevia, var dagen igang.
Rett inn til min ventende kinesiske skjønnhet på soverommet.
Høres kanskje merkelig ut for de av dere som ikke er på min fb.
Men altså, for bortimot 14 dager siden forvillet jeg meg til Møteplassen, den forholdsvis nye bruktbutikken her i byen,
Ei god venninne "dro" meg med, veeeeeeldig uvillig for å si det sterkt, veldig sterkt ironisk.
Yummi, der sto hun, vakreste kommoden i mørkt tre og med utskjæringer både oppe og nede.
Hun var vanskjøttet og sterkt merket av tidens tann, som nok hadde gnagd på henne i over 100 år og vel så det. Men jeg så skjønnheten med en gang. Og det var kjærlighet ved første blikk. Den var litt dyr, men etter litt pruting og akkordering, ble vi enige, butikkmedarbeideren og jeg. En list var løs, men det så jeg med en gang at det var en enkel sak å fikse.
Min One and Only forsto ingenting da jeg fortalte at jeg var blitt forelsket, jeg måtte dra tilbake og ta bilder av den for at han skulle se med egne øyne at den var verdt å bli forelsket i.
De skulle komme med den etter fjorten dager, som var i går.
Og det gjorde de.
Hjertet nesten stoppet da jeg fikk dem til å sette henne på plass. Det var akkurat plass.
Butikken hadde ikke noe målebånd eller tommestokk, så jeg brukte lommeboka til å måle med. Men det er jo ikke akkurat den internasjonale gullmeteren i Paris, så jeg var spent, men den gikk akkurat inn der den skulle stå.
Så gikk jeg igang med vasking i grønnsåpevann, utvendig og innvendig.
Det var ved innvendig vask av øverste skuff at jeg oppdaget det som overbeviste meg om at dette var en eldgammel kinesisk kommode.
Kilt mellom bunn og side fant jeg en meget gammel spisepinne. Ikke noe engangs sushimedfølger i papir her. Denne var ment for gjenbruk og var gammel, om enn ikke så gammel som kommoden.
Nuvel, så var den stedfestet.
Jeg ventet utålmodig til den var tørket etter vaskinga.
Så smurte jeg den godt inn med bivoks.
Etter at den hadde trukket inn i treverket, begynte jeg å polere.
Det var Wax on, Wax off, som i The Karate Kid. Bare å gnikke og gnu.
Og himmel, det betalte seg. Det var et praktmøbel som åpenbarte seg.
Så idag la jeg papir i bunnen på skuffene og la undertøy og desslike inn etterpå.
Utrolig hvor romslig en sånn kommode er.

De to nederste skuffene er foreløpig tomme.............

Varmere

Kjerringa ble først vekket av en myk labb omtrent klokka 5 i morges. Katta måtte ut i nødvendige ærender, tenker jeg.
Jeg sovnet igjen og ble vekket litt over  7 av det vanlige "bipkysset" på mobilen.
Etter litt skravling og kyss og klapp og klem, gikk han i kirka og jeg koste meg litt med lydboka På Kjøret av Jack K. før det var badet og rutinene , kaffe og tynn skive med kalkun og majones.
Dagen var igang.
Jeg har også tenkt meg i Kirka idag. Jeg føler at jeg trenger de små timene til meditasjon og ettertanke, samt brennende bønn for oss.
Etter alle påvirkningene gjennnom uka av verdens kjas og mas, krav og forventninger, føles det godt å bare være i meg selv. Stille, uten noen andre påvirkninger enn Ordet.
Ute er det blitt varmere. Det drypper fra taket, det smelter, det tør, det lukter vår som vil fram.
Jada, jeg vet at det er for tidlig, vi er bare først i februar, men våren er der, under all snøen.
Jeg kan nesten høre at spede spirer gjesper etter vintersøvnen og er begynt å strekke forsiktig på seg.
Og velkommen skal de være, alle de vakreste rosene, tulipanene, krokusene, hele koret som utgjør den velsignede våren.

Eyes

Kjerringa ble vekket idag av et meget forsiktig bip. Med god grunn. Men vekket ble jeg, og ut på badet kom jeg meg. Etterhvert ble det forklaringer og unnskyldninger og sorryer og kyss og kissss og fred i heimen.
Idag er jeg tante Sabeltann med lapp for øyet. En lei øyekatarr har satt seg i det vonde øyet, så den må gro før jeg får satt på nytt linseplaster, så toleranselisten ligger lavt for tida.
Og det har my wolf skjønt og trøster og bærer så det er en lyst og glede å ha vondt noen steder.
Men her er det minst mulig internet, mest mulig salve på øyet og lapp over, som gjelder.

Så jeg bare skulle ønske det var meg, men det er han !

Søndagsmorgen

Kjerringa ble varsomt vekket i 7 tida i dag av One and Only. Han e nu søt.

Han skulle i kirka klokka 8, så vi fikk litt koseprat på morrakvisten, før han måtte gjøre seg istand.

Da Katta hørte at det sto til liv, kom hun galopperende for å få meg opp slik at hun kunne få mat før hun måtte haste ut i viktige forretninger. 

Hun er inne om natta nå. Jeg har ikke hjerte til å slippe henne ut i svarte, kalde vintermørket.

Jada, så nå var dagen igang. En dusj, kaffe og et knekkebrød med et kokt egg, kaviar og tomat var heller ikke feil.

På TVen er det sport. Kanskje jeg må begynne å venne meg til det like godt først som sist.

Får kanskje besøk som ser alt av sport. Han fikk en liten video av en merkelig utforlangrennhoppkonkurranse  med tre og tre som konkurrerte og likte det veeeldig godt.

Rart hva man kan venne seg til.

Og så lovte jeg å gå i kirka idag og takke og be, og det skal jeg.

I min lille yndlingskirke borti gata, der det  snakkes et dagligdags, forståelig språk, uten for mye lirumlarum. Der Gud og hans sønn Jesus K. er en av oss og forstår de brennende hjerter som sender opp bønner av alle slag.

Forresten når det gjelder sport. Der var det gjennomført en høyst vitenskapelig undersøkelse der det viser seg at karbodrikke underveis i løpet, ga mere energi enn vann !

Bombe !

Spør enhver kvinne, så sparer dere masse penger.

Vi blir feitere av kaker enn av gulrøtter, hvis vi ikke deltar i langrenn på toppnivå. Eller halser rundt på treningsstudioer til tunga henger nedpå knærne. 

Det finnes mere behagelige måter å holde kiloene i sjakk på. Jeg bare nevner det

 

Glede

Kjerringa ble vekket av et mobilkyss idag også. O lykke, lykke. Etter koseprat og nsusu i lange baner, var det ut i dusjen, inn med Katta, som slo floke omtrent, mens hun sendte meg mer enn iskalde, gulgrønne sideblikk på vei til varmovnen. Hun hadde ikke vært ute i mer enn 2 timer, men hun er ei kuldskjær frøken, selv om hun pynter seg med pels, mens en annen må nøye seg med polyesterpels i solidaritet med de som trenger den bedre enn meg..
Mat og godprat fikset humøret hennes. Etterpå var det å krølle seg sammen i saueskinnet i godstolen.
Snakker om bortskjemt katteskinn.
Uten lus og lopper, som Hans Rotmo definerer asylsøkere som på sin siste CD.
Langt fra fire fine lænestola på Bakklandet.
Sånne folk som han får meg til å skamme meg over å være norsk. Virkelig kjenne skamrødmen krype oppover halsen og ansiktet.
Her kommer han, som etter sigende bor halve året i et fremmed land fordi han har råd til å flykte fra vinter og kulde, og lager nidviser om stakkare som blir tvunget fra hus og hjem og ut på tiggerstien på grunn av krig og nød i hjemlandet.
Hvis det fremdeles finnes menneskelignende skapninger der ute som tror ar Norge er førstevalget, så tar de skammelig feil.
De ber ikke om å komme hit. De blir satt på et tog eller fly fra oppsamlingsleirene for flyktninger og sendt avgårde til kvotelandene. Et fåtall til Norge, faktisk.
Og så skal vi sitte her i vår arroganse og behandle dem verre enn vi behandler våre elskede hunder og katter.
Jeg etterlyser medmenneskelighet og menneskekjærlighet både hos den ene og den andre.
Våkn opp !