Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Kjerringa kom seg faktisk ut av senga igåt pgså. med god margin. Ut på badet for nødvendige ærender, blant annet en lang deilig dusj.
Så inn med Katta, som alltid sitter klstret til ytterdørsprekken og venter.
Kattematpåfyll. kaffe, facebook, i nevnte rekkefølge.
Dagen er igang, og dagen er god. Den tegner faktisk til å bli alldeles nydelig.
Siste valginspurt er også igang, og usaklighetene hagler.
Jeg fikk heldigvis stemt igår, så meg kan dere egentlig bare glemme for denne gang.
Ellers lite å melde så tidlig på dagen. Ikke alle har kommet seg ut av bosoa enda på andre sida av jorda, så noe mangler veldig.
Men ikke nå lenger. Det ble både kaffe og koseprat på morrakvisten. Rart med de vanene !
Kosevanene ! Bare må ha vanene !
Kjerringa kom seg opp i dag også. Til en litt grå dag men med behagelige temperaturer.
Rutinene ble fulgt, om ikke til punkt og prikke, jeg er ikke helt avhengig................ Men sånn bortimot noenlunde fra dag til dag. Små forskjeller kan forekomme. F.eks. om jeg slipper inn Katta før jeg setter over kaffen.
Jattajatta, og sånn går nu dagan.
Min one and only kom på akkurat til kaffen var ferdig. Litt prat over kaffekoppen og eplet. Det ble min frokost idag. Et deilig norsk eple.
Bare så synd at sesongen for norske epler er så kort, selv om vi har epler i tonnevis for salg. Fordi vi har bundet oss opp til handelsavtaler med andre land. Handelsavtaler som sier at dersom vi tar inn deres frukt, så skal de ta inn vår fisk eller noe sånt.
Ellers blir vi bombardert med valg, valg, valg om dagen. Sanger av varierende kvalitet, kjente stemmer, både politikere, skuespillere og bare Vårherre vet hvem og hva de politiske partiene bruker som mikrofonstativ for å få formidlet sitt, i de fleste tilfeller, tvilsomme budskap...........
Vi har så hørt det før, fra alle sammen. Men er det sant ? Kan de holde hva de lover ?
Vi velgere blir mer og mer forvirret, hvem var det nå som lovet gratis barnehageplasser og sykehjemsplasser til alle, enten man trenger det eller ikke ?
Hvem og hvordan skal alle løftene finansieres ?
Skal jeg fortelle dere noe ? Hvis dere ikke har sluttet å tenke og forundres ? DET ER OSS, DET !
En annen nyhet: There are no free lunches, hvis dere trodde det ?
Vi må betale alle disse fagre løftene fra alle kanter. Kunsten er egentlig å finne det partiet som har det billigste programmet !
Og som et apropos til en diskusjon i GN nå for en stund siden. En entusiastisk dame la fram utregninger for kostnader i forbindelse med å finne intelligent liv i andre galakser. Jeg foreslår at det legges ned tilsvarende innsats og penger i å finne intelligent liv på vår egen klode !
Kjerringa våknet som vekket. Men det var nok den indre klokka som slo inn. Jeg måtte ønske my one and only lykke til på en lang reise. Og klarte det.
En koselig morraprat ble det også...og en kopp kaffe.
Hvordan det skal gå med fraværende nett eller intet nett i minst et døgn, gjenstår å se.
Tankene er mange nå, om alt.
Men dagen er ny og ubrukt. Dusj og sånt er gjennomført, katta er inne og matet, de første nyhetene er tatt inn, og nå mener jeg ikke Gjengangeren !
I dag er det første møte i Flerkulturell Kvinnnegruppe etter ferien.
Som vanlig er vi i FIF sine lokaler i Storgata 37 i Horten fra klokka seks og utover.
Så er du kvinne, er du mer enn hjertelig velkommen !
Programmet er litt variert idag, Men som vanlig kjempetrivelig og mange skravleglade damer med nye ideer for programmet fremover.
Jeg gleder meg i alle fall.
Det er nesten vanskelig å tenke seg at vi er godt inne i september med de dagtemperaturene vi har.
Jeg håper vi får en herlig Indian Summer utover.
Og livet halter videre i Assadregimet. Blir det eller blir det ikke ?
Måtte den Allmektige forby det og la partene finne en annen løsning.
Og jada, here it comes, uansett. Litt annet tema, men egentlig det samme.
Kjerringa kom seg opp og ut i dusjen, og dagen var ny og ubrukt.
Katta ble sluppet inn og foret, kaffen kokt. Og siden det er søndag, laget jeg meg en omelett med urter. Og min one and only har allerede ønsket meg a good new month og prata masse før kirketid.
Jeg er så heldig.
Idag er det ett av de utallige små niesebarn som har bursdagsfeiring, og det blir koselig som vanlig.
Jeg gleder meg. Jeg skal hente tante på Indre Havn Sykehjem kl kvart på fire, så der sitter nå hun og gleder seg også.
Antrekket hennes for dagen la jeg frem allerede igår. Det må matche, ellers blir det feil.
I makroperspektiv holder verden pusten og venter på hva USA skal finne på i Syria, mens vi her tl lands krysser fingrene for at Norge skal slippe å dilte etter.
Men en ting er å ønske, en helt annen ting er å ha bundet seg selv på hender og føtter til en avtale om å gjøre nettopp det, dilte etter storebror.
Jeg bare lurer på vilken side. Opprørsstyrkene eller regjeringsstyrkene ?
USA er ikke akkurat kjent for å støtte opprørere, så her har de litt av et dilemma.
For som kjent er regjeringsstyrkene i Syria støttet av Russland og China og sannsynligvis Nord Korea.
Ingen av de nevnte landene er bestevenner med USA.
Så dette er storpolitikk på høyeste plan.
Vi får bare krysse alt som lar seg krysse for at dette skal ende godt for alle, hvis mulig ?
Og jeg ? Jotakk, bare bra fremdeles, så jada.............
Kjerringa kom seg ut av senga idag også. Katta ble sluppet inn, avisen henta, mens Katta gikk i siksak mellom beina mine. Ivrig etter å få meg inn og dirigert mot matskåla hennes, Message taken. Mat avlevert, check, Kaffen kokt, check, Tynnbrød, type polar påsmurt laks, majones med dill, check.
One and only online cheeeeeeeck. MMMM.
Dagen er i water.
Men hvor i all verden ble sommeren av ? Siste dagen i august, og det er bare noen små dager siden jeg gikk og lette etter grønne spirer rundt om i blomsterbedene.
Hvor ble alle disse dagene av ?
Ifølge kalenderen, skal snart Plantasjen åpne sitt nissejulekjør. Ganske snart.
Og arme meg gleder seg faktisk til det også. Men jeg har jo ikke bedre vett i skallen.
Jeg bare lever med hver årstid og begivenhet. Vil verden ha jul, ok så er det julestemning på bristepunktet, nesten over.
Og sånn går nu dagan, den ene før og den andre etter.
TV og alle mediene er fulle av stortingsvalg og det ene løftet fagrere enn det andre.
Mens vi som har levd noen somre og vintre, har hørt altsammen før. Vi lar oss liksom ikke helt rive med. Vi vet at uansett hvem som sitter med makta, så er vi underlagt makta som igjen forhåpentligvis ikke gjør altfor store grunnlovsendringer.
Jeg er mer bekymret for den tilstundende krigen i Syria.
Våre allierte, som har utsett seg selv til verdenspoliti, er begynt å rasle kraftig med sablene.
Og det er bekymringsfullt og skummelt. FN observatørene har forlatt det arme landet og kommer forhåpentligvis med en rapport om hva som bør gjøres for å bevare verdensfreden.
Hvilken side skal de gå inn på ? Presidentens bøller har støtte fra Russland og Kina.
Worst case scenario er ganske skremmende. Men vi får våke og be, så kanskje vi alle får feire jul igjen......
Kjerringa hadde væt oppe i flere timer da søte niese kom for å få mitt nye leketøy opp og gå.
Etter 3 ogenhalv time med mye god nordnorsk bannskap, matpause, svetting og enda mere bannskap, sitter jeg med et vidunder som jeg nesten ikke tør røre.
Her kan du snakke om at den forlanger passord inneholdende minst 4 edderkoppføtter, en dråpe jomfrublod og tall som ikke hittil er kjent i universet.
Min Mac, som er en eldre slektning, forkastet faeneskapet og ville ikke kjennes ved denne lille storforlangende babyen engang. Kom ikke her og kom her. Så gode gamle stasjonære datamaskinen min måtte installeres med iTune for å få svart på alle de mest idiotiske spørmålene jeg noen gang har hørt. En skulle tro at den inneholdt kodene til hele det norske og sveitsiske banksystemet, samt etpar borte i Bahamasøyene.
Jaja, som sagt, endelig ligger den der, hadde nær sagt, nyvasket og fin med apper og det som skal til.
Men kjære Apple, kan dere ikke finne en lettere måte å få den opp og gå på ?
Jeg vet at den er et vidunder og nesten som en liten datamaskin å regne, men likevel ?
Her er tydeligvis valgspråket: - Jo vanskeligere å få til. desto mer eksklusiv vare.
Jaja, jeg venner meg vel til den og klarer å bruke den.....en gang. Foreløpig har jeg inngått en avtale med NetCom om at jeg kjører dobbelt til jeg føler meg sikker.
Så til alle dere som ikke har en søt liten niese eller yngre bekjent med raske fingre og klart hode for data, ikke prøv dere !
Det blir bare enda et nederlag å forholde seg til.
Så gratuler meg med splitterny iPhone5 !
Og i morgen må jeg bort på NetCompushersjappa og få overført bilder og kontakter, og det koster forøvrig 199,- blanke norske kroner.
Kjerringa våknet til et kyss fra mobiltelefonen. -Good morning Honey-, var følgebudskapet.
Det finnes ikke noe mer koselig enn å ligge sånn og prate, halvveis våken, halvveis i søvne.
Men etter to timer ble kaffetørsten påtrengende, katta jamret og ville inn, og dagen var igang. Det var bare å komme seg i dusjen og følge opp.
Livet er liksom blitt så spesielt hver eneste dag.
Lysere, gladere, lykkeligere. Ja, definitivt lykkeligere. Så lykkelig at selv ikke de sureste leserbrevene i Gjengangeren greier å forandre på det. Og de er sannelig gørrsure nok til å fjerne smilene fra englenes ellers vakre og blide ansikter.
Jeg fatter ikke at det sitter mennesker rundt omkring i vårt vakre, nogenlunde velfungerende land og er så sure og ulykkelige.
De burde ta seg en tur nedover i verden, kanskje til Afrika og virkelig kjenne på hvor godt vi har det her på berget. Hvor velsignet vi er, hvor bagatellmessige sakene er som de klager nedad stolpe og oppad vegger over.
Der kjemper de for å overleve fra dag til dag, fra time til time i enkelte tilfeller.
Jeg fikk et koselig brev fra Janniche Kaardahl i Norsk Folkehjelp. Hun foralte om en liten gutt på barnehjemmet som de støtter. Mamman og pappan er døde av AIDS. Men denne gutten trasker mangfoldige kilometer til og fra skolen hver dag for å lære noe og komme seg frem i verden. Jeg tror ikke han har mobiltelefon engang, og han er 12 år !
Han får den maten han trenger og de klærne han behøver på barnehjemmet, men det trenges midler for å drive det. Jeg har støttet det i mange år og vil fortsette med det.
Jeg vil også fortsette med å telle mine gleder og velsignelser.
