Flytting er pytonslange

Kjerringa er oppe og hopper uten en tåre i øyekroken. Bilen er fullpakket av bilder og ting og tang.
Blant annet hennes skarpeste kniver med tilhørende oppheng.
Stakkars Katta vet snart ikke sin armeste råd, hun er nesten husvill og totalforvirret.
Jeg forsøker å fortelle henne at vi skal flytte til et annet, koselig hus med pippipper og annet snadder innen rimelig rekkevidde, men hun synes bare alt er helt gudsjammerlig tragisk.
Og jeg skal si meg delvis enig, selv om det er jeg som har satt hele sirkuset igang.
Flytting er pytonslange og bøser og spøkelser og hekser og hører han Tykje til. Men jeg aner målet i det ikke altfor fjerne, så da er det verdt all uhygga og følelsen av hjemløshet.
En Tyr på flyttefot er ikke det helt store. Vi er kjent for å være de mest hjemmekjære og avhengige av kos og ro i hele den astrologiske vendekretsen. Likevel er dette min tredevte flytting. Ja, du leste rett. Jeg har flyttet 30 ganger når jeg er på plass i Rosehuset !
Jeg håper inderlig at det blir min siste, men det har jeg gjort før, sååeee........

Ja, det er til sjenanse for meg !

Kjerringa henger med fremdeles. Det begynner å bli beboelig i Rosehuset, mens gammelhuset er nesten totalt ubeboelig.
Men jeg føler at jeg lever i limbo, litt der og litt her.
Dagens Gjenganger bragte forsidebilde av en av de mest avskyelige personer i Norge, Tore W.Tvedt, nynazisten og ungdomsvillederen som støtter en annen avskyelig persons meninger. En person som jeg  ikke engang vil ha navnet til på min blogg.
Begge står for et menneskesyn og en historieløshet, som er skremmende.
Og at ingen kan nekte Tore W. Tvedt og Vigrid i å bruke Borrehaugene til sine såkalte innvielsesritualer, er meg totalt uforståelig.
Jeg trodde at nazisme og desslike ble forbudt i Norge etter WW2 ?
Det ekler meg å tenke at vi har svineriet så nært innpå oss, og det på kommunens nylig kårede vakreste sted.
De forurenser luften og naturen rundt seg.
Jeg vil ikke at de skal være der.
Det sto i Gjengangeren at de kunne nektes å holde sine seremonier der hvis de var til sjenanse for noe,
JA, DE ER TIL STOR SJENANSE FOR MEG !!!
De gjør Borrehaugene til et lugubert sted å ferdes.
Det er nok ikke Odin, Tor og Frøya de dyrker der ute, det er nok heller at Nasjonal Samling hadde sine storsamlinger akkurat der.
Jeg vil at deres misbruk skal stoppes med loven i hånd, for dette har ingenting med ytringsfriheten å gjøre, det er skitne tanker avlet av skitne, avskyelige gjerninger de forfekter.
Deres menneskesyn, eller mangel på respekt for medmennesker er forbudt og kan faktisk forvises fra offentlige steder.
Se på denne lenken: http://www.vigrid.net/
Det som ytres der kan til og med straffes etter rasismeparagrafen.
Vi kan ikke lukke øyne, ører eller munnen for noe sånt, ei heller la være å kommentere det. 
Dette er søppel og må reageres på av alle oppegående mennesker.

Et forsiktig hurra....

Kjerringa våkner opp til et nesten tomt hus. Katta er en rask tur innom før hun beiner opp til leieboeren.
Det er for stusslig her nede, synes hun vel.
Og det skal jeg si meg helt enig i. Det er tomt og øde, men i morgen går vel det siste ned, tenker jeg.
Bortsett fra kjellerens restinnhold. Den ekleste biten. Der er de tingene som jeg satte der "på vent",  for det kunne jo bli bruk for det.
Neste gang skal jeg kaste eller gi bort direkte, uten tanke om videre bruk.
Ute av øyet, ute av sinn, heter det jo. Og saker og ting jeg ikke har i bortimot daglig bruk, blir glemt og behøves egentlig ikke.....bortsett fra julepynt og påskepynt og.......Nei nå må jeg ta meg sammen og ikke la tingene ta makta over meg.
Livet har faktisk lært meg det for lenge siden, men jeg er litt treg der.
Enkelte skapmaximalister prøver å fortelle meg at jeg ikke må samle på meg så mye igjen. Selv har de boder og kriker og kroker fulle av saker og ting, men de vises ikke i deres daglige, bortimot minimalistiske miljø. Hører du,.... og .... og ...
Jeg vet det nok !
Alle må jo få ha det som de vil selv. Jeg er maximalist på alle måter og trives med det.
Men jeg går ikke rundt og kritiserer andres hjem fordi de ikke helt faller i min smak.
Det er jo det som gjør livet så spennende, at vi ikke er like, verken i sinn eller skinn eller uttrykksmåte.
Og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å leve i et visningshjem.
Jeg vil alltid ha et hjem som speiler meg og min frodige fantasi og mitt opplevelsesrike liv, så får andre skjule seg bak en minimalistisk fasade.
Men det er når det kommer til flytting at vi er absolutt helt like, for da kommer alt frem, fra kriker og kroker og boder og skjulte rom.
Jeg unner meg likevel et bittelite, forsiktig hurra for at jeg er kommet så langt i flyttinga, og for at det nye huset ikke ser bomba ut, det er faktisk bortimot helt beboelig, bortsett fra at det må styles med bilder og lamper og pynt........ og at det nye dusjkabinettet må monteres på plass, kanskje i morra ?

På´n igjen......

Idag blir en lang, for ikke å si en trang, dag.
Alt som ble kjørt ned igår skal på plass for å gi plass til resten på mandag.
Men motivasjonen er på topp, så det går nok bra. Dessuten har jeg fått kjørt ned "prinsessesenga". så jeg kan ta meg en strekk når økta blir for tung. Det skal nok gå, for det må gå, for jeg trenger ingen køordner for å roe ned hjelpemannskapet, for å si det sånn !
Jeg vet at det er pyton med flytting. Jeg vet at det ikke er det minste trivelig å jobbe når man heller kan ha fri, jeg vet alt om det.
Men likevel etterlyser jeg hjelpsomhet og dugnadsånd. Jeg kan ikke la være.
Utallige er de "ulystprosjektene" jeg har deltatt i selv.......for å hjelpe en venn, en slektning, hvem som helst, så jeg vet at det koster.
Jeg vet at det er lettest å "booke" opp livet sitt slik at man slipper å hjelpe eller å støtte eller i det hele tatt bry seg, jeg vet alt om det også.
Men likevel, jeg kan ikke fri meg for å savne de gode, gamle dager da man stilte opp for hverandre, uansett hva det var som var i gjæring. Enten det var fest eller arbeid, bursdager, juler eller bare for en prat.
Hva har skjedd ?
Vi snakker så pent om vennskap og kjærlighet og omsorg på FB, men i det virkelige livet orker vi ikke engasjere oss i noe som stjeler av vår dyrebare tid.  For den skal bare brukes til alt som er gøy og moro.
Som om det å hjelpe noen stjeler tid! Tvertimot, det beriker livet, og man får tifold igjen.
Min gode, hjelpsomme eritreiske venninne sa det sånn: - I Eritrea vi arbeider først sammen, så gleder vi oss sammen -
Og hun har så rett, så rett, min tapre, lille krigshelt, som til tross for sine skader og lyter har stilt opp det hun har orket.
Nå skal det sies at jeg har hatt noen engler  uten vinger som har hjulpet meg over de tyngste kneikene, så kjære Eliz, Gro, Letina, Line og MB,  Dere har svingt kostene med flid og lyst, jeg er veldig glad og takknemlig for det.For ikke å snakke om Irina og Sola, uten deres hjelp hadde det aldri gått
Så ingen må misforstå, jeg krever absolutt ingenting, jeg er mer enn fornøyd.
Jeg bare håper folks hjelpsomhet er stor og større enn størst, nå når vi skal få til en Frivillighetssentral her i Horten. Der folk oppfordres til å jobbe frivillig for andre som trenger deres hjelp sårt......helt gratis ?
Der det ikke engang lokkes med en skarve innflyttingsfest................

Du vet du bor i Horten, når.....

Kjerringa kom seg opp idag også, til en flott sommerdag. Litt overskyet, men ikke regn. Helt supert, tenkte hun, for da blir ikke det flyttegodset, som skal ned i Rosehuset idag, så vått.
Jeg har finlest Gjengangeren og etpar nettaviser. Agurktid over hele linja. Men man har ikke mer moro enn man lager seg selv, så jeg tok to raske telefoner til rørleggerfirmaer her i byen.
Jeg må nemlig skifte ut dusjkabinettet i Rosehuset, omtalt i tidligere blogg. Og jeg hadde funnet ett med de ønskede målene i to ulike byggvareforretninger i Tønsberg, begge til under 4000.
En bekjent spurte meg om hvorfor jeg ikke sjekket med de VVS-forretningene vi hadde her i byen, istedenfor å dra til Tønsberg.
Så idag lette jeg opp telefonnumrene til de to som står oppført på Gule Sider for Horten.
Jeg må ha et skap som måler 70 x 90, så det var utgangspunktet for begge samtalene.
OK, here we go:
Første forsøk:
Jeg oppga mål og det hele.
Tja,,var svaret, der må vi nok opp i 15.000 !
Jeg, fremdeles med vann i ørene etter dusjen: Hæ, i Tønsberg selger de dem for 3.999,- ??
Svar: Ja, da bør du nok kjøpe det der, for det er nok ikke samme kvalitet som det vi kan tilby og den prisen ...Jaja, ditt valg.
Jeg takket pent og la på.
Neste telefon:
Svar: Ja, nei, det må nok spesialbestilles, for det er helt ukurante mål, så det må jeg nok regne litt på !
Jeg takket pent og la på.
Så jeg trenger ikke å se ut av vinduet for å sjekke hvor jeg er.
I gode, gamle, rare, lille Horten, der de enten priser seg ut eller ikke følger med i klassen.
Og det er veldig synd, for ikke tror jeg et øyeblikk at rørlegger ditt eller datt har så mye bedre kvalitet på sine varer eller tjenester her i byen enn det som kan tilbys i f.eks. Tønsberg.
Så ikke snakk om handelslekkasje, snakk heller om å behandle potensielle kunder litt vennligere, være litt mer på tilbudssiden og hakket mer serviceminded.
Det er tross alt kundene de lever av her i byen også.
Og  mine surt opptjente midler skal i alle fall ikke havne i de dype lommene til noen av de ovennevnte herrene .......om jeg så skal tape kabinettet sammen med Gaffatape !!!!!

De som ikke vil være alene...

Kjerringa sto opp idag også. Nesten utrolig når hun tenker på hvor hardt hun jobber med det nye "redet" sitt hver dag. Skulle nesten tro at hun både var gravid og hadde en stor familie sammen med seg,
Men det er alene hun er,
Likevel vil hun ha et ordentlig sted å bo..........og jobber rævva av seg for å få det til.
Men ikke langt fra henne bor det noen usalige sjeler som verken finner rist eller ro i livene sine.
De ruser seg nesten inn i bevisstløsheten og går løs på verden rundt seg med knyttnever, kniv, hammer og motorsag.
Når de kommer til seg selv igjen, så angrer de som hunder, men ingen er der til å holde rundt dem eller være hos dem når tilværelsen butter imot, eller rettere sagt, se dem og høre på dem.
Det er mennesker som av forskjellige grunner har fått sin verden ødelagt og skriker på denne måten om hjelp.
Og vi må bare høre og se dem !
Jeg har jobbet i en av boligene som tidligere var heldøgnbemannet, men som kommunen sakte men sikkert fjernet bemanningen av.
Det blir redsel. branner, herjinger og høye skrik om hjelp av sånt..
Klarer ikke Ordfører, NAVsjef, Boligsjef og hva de nå enn titulerer seg,  å se dette ? NAVsjefen snakker om ambulerende bemannning fra høsten av og at beboerne skal lære seg til å ta ansvar selv. Hvilken planet kommer han fra ?
Mang en vakt har jeg sittet og hørt på den samme historien, om og om igjen, Jeg har trøstet og vært der og "blåst på og plastret såre sinn", slik at de kunne få noen timers hvile fra sin elendighet.
Jeg møter av og til noen av "mine", og de lyser opp i sine lenge-før-tiden-eldete  fjes og slår av en prat, dersom de ikke har det for travelt eller er for nedkjørte.
For de har travle liv. De skal ha nok penger til neste rus, de låner, de dealer,
de stresser rundt i en evig runddans for å ruse seg bort fra hverdagen vi gir dem.
Dette er syke mennesker som trenger vår, samfunnets hjelp........og noen til å passe på seg !
Og det har vi sannelig råd til midt oppi våre travle, vellykkede liv.
For de fleste av oss behøver ikke å gjøre annet enn å lese om at våre folkevalgte har  bevilget penger til helbemanning av disse boligene.

Nattarbeid.....

Kjerringa klarte jaggu å kreke seg ut av bosoa idag også, selv om det holdt hardt.Det verker i muskler som jeg ikke visste jeg hadde engang. Men en nesten kokvarm dusj og litt bøy og tøy, samt kaffebøtta og knekkebrødet, gjør at jeg ser den nye dagen i kvitøyet uten å nøle.
Men jeg har mareritt om natta. Mareritt og drømmer om at jeg maler, noe som resulterte i at jeg gikk løs på badet i går, sammen med min gode, hjelpsomme venninne fra Eritrea.
Og det var sterkt påkrevet.
Så mye møkk har jeg vel knapt sett før i et møblert hjem.
For å få malt skikkelig, og ikke minst, få bort speilet i bortimot mannsstørrelse (hate it), måtte jeg demontere halve baderomsinnredningen.
 Jø og fyse, der var det mye lodne et eller annet som sikkert har fått formere seg fritt siden den delen ble bygget. Det er jo ikke hver dag man demonterer baderomsinnredningen,
Flytting av dusjkabinettet avdekket nye sjokk. Det minnet om den engelsk serien der to damer vasker og rydder i særs møkkete hus. Men heldigvis var det verken sopp eller råte eller annet uhumskt, bare god gammeldags ikke-vasket-på-over-ti-år-skitt. Det er ikke alle som vet at et dusjkabinett vanligvis har nok slanger på baksiden til at de kan flyttes frem for vasking. Det er en av grunnene til at jeg er veeeeldig skeptisk til dusjkabinett........man vet aldri.
Nåja,litt får man vel lide for et lekkert hvitt bad med nytt dusjkabinett.
For idag skal jeg til Tønsberg og kjøpe nytt. Bare tanken på å dusje inne det gamle gir meg gåsehud.
Så det neste jeg maler er nok kjøkkeninnredningen.
Jeg må se skitten, og med hvitt kan man ikke ta feil.
Og sånn går nu dagan.............