Løfterike lørdag

Katta kommer nesten ikke inn om morran før hun vil ut. Så også idag.
Mens Kjerringa utfører sine rutiner i ro og mak og forbereder seg på en ny dag.
I morgen er det palmesøndag med besøk fra Tyskland som skal opp i fjellet og gå på ski med Leieboeren.
Jeg har aldri forstått de menneskene som stresser avgårde for å forfølge de siste snøflekkene, når liene er iferd med å grønnes her i lavlandet.
Man kan sitte i sin hammock på verandaen og spise appelsiner og Kvikklunsj, eller man kan dra ned til stranda og gjøre det samme.
Og da får man jo gått helt nede i vannkanten, lytte til fuglelivet i skogen ovenfor stranda og plukke hvitveis og blåveis og grønne, nyutsprungne kvister til å pynte påskebordet med.

Og så kan man dra hjem og sove i sin egen, deilige seng.
På fjellet er det bare.....fjellet.
Masse folk, trengsel i løypene, kø i solveggene og overfyllte turisthytter.
Og hvor skal man gå på do ?
For ikke å snakke om dusje og fjelge seg ?
Nei, påskefjellet er definitivt ikke noe for meg.
Selvfølgelig er dette helt subjektive observasjoner, sett fra en heimføings ståsted.
Fjellet er sikkert helt supert på denne tida.
Med sol og varme, glade mennesker og pen brunfarge, afterskiparties med slalomstøvlene i taket og tannkronene i tømmerveggene.
God tur alle dere fjellentusiaster.
Vi her nede skal forsøke å overleve nede i vannkanten med kaffe eller sjokolade på termosen, ei god bok på øret, kvikklunsj og appelsiner.
Vi skal kose oss intenst..........og misunne dere brunfarga og plastre gnagsårene og støtte dere til fastlegen med det brukne beinet når dere kommer tilbake.
Vi er her for dere. Vi er deres heiagjeng og beundrere.
Så riktig god tur !

Freddan....

Nydusjet og fornøyd, med ca ei bøtte livgivende kaffe innabords, sitter Kjerringa i godstolen sin og tenker.
Hun tenker tanker som blir til blogg.
Katta er fremdeles ute i vårværet og herjer med fugler og andre kryp. Hun er rå.
Det er fredag idag. Fra gammelt av Frøyas dag.

Frøya var den norrøne kjærlighetsgudinnen, tilsvarende Venus eller Afrodite på sørlige breddegrader.
Jeg ser henne for meg, ferm og høybrystet, med gullokker rundt et blussende ansikt. Selve den nordiske kjærligheten, som tatt ut av det nordiske nattelyset, og hun er kledd i rødt og skjært gult, det må hun være, kanskje noe hvitt, som tåke.
Kanskje en silkeullaktig kjole, som bølger rundt henne når hun skrider over markene, mellom epletrær som nesten blomstrer, over folk og fe og sprer sin kjærlighet og nytt liv rundt seg.
Hun er den personifiserte elskov og lyst.
Det er hun som puster livslyst i oss etter en lang og iskald vinter.
Frøyas dag.
Freddan.

Skal, skal ikke...

Kjerringa er vårmenneske. Ikke bare er hun født en vakker søndag i mai, men våren er hennes tid. Da bobler det av kreativitet.
Og selv om hun hater selve prosessen flytting, så får hun sånn intens ltst til å flytte til noe nytt.
Hver vår.
Kunsten er å sitte helt stille til anfallet går over.
Men akkurat i år er hun kommet dit igjen. Hennes godeste venninne skal kanskje flytte. Kjerringa har fløyet byen rundt på husvisning sammen med henne....og sett så øyet ble stort og vått av ren misunnelse og beundring. Så mye lekkert i kjøkken og så mange finurlige løsninger, og så mye rakkel og skrekkeligheter som er lagt ut til astronomiske priser.
Det er den ene faktoren.
Neste er at jeg har fått tatt takst på eget hus og byttet bank i samme veiva,
Jeg har til og med skaffet meg tilsagn om mellomfinansiering.
Men det aller verste er tross alt at det ganske snart blir lagt ut en  leilighet  for salg i mitt absolutte yndlingsområde.
Så nå gjelder det å være sterk og tenke på den grufulle pakke- kaste- flytteprosessen, som jeg hater mer enn alt annet.
Selv om jeg har flytta minst 25 ganger hittil !
Ja, det er helt sant.
Så jeg teller på knappene....
Dette er som å legge fram godis til en fireåring og forvente at det skal ligge urørt når du kommer tilbake etter å ha vært uoppmerksom i 4 minutter.
Lurer om det finnes avvenningsklinikker for flyttegale ?

Hennamaling

Kjerringa sto opp i fin stil, og Katta sto klar utenfor verandadøra og kom tassende inn med halen til værs. Kjerringa kjente nesten ingen temperaturforskjell mellom ute og inne, så det tegner til å bli nok en flott vårdag. Igår hadde vi over 22 grader på ettermiddagen da vi kjørte nedover til Sandefjord.
Det var deilig å kunne slå på airconditionen i bilen
I Sandefjord ble jeg mottatt som en lenge savnet slektning av min godeste venninnes venninne og hennes døtre.
Et bord med de lekreste retter sto klart, selv om min godeste venninne bare hadde "bestilt" en kopp te.
Og mens de to venninne fikk pratet og kost seg på punjabi, ble jeg hennamalt på hånden av husets ene datter. Ei særdeles oppegående og sosial frøken på 15 år. Vi skravlet sammen på norsk mens hun malte de sirligste blomster og krumelurer-

Jeg syntes det var nydelig, som sepiafarget  blonder. Kanskje kommer hun på festivalen vår, "Verden i Horten" lørdag 16. juni, slik at flere kan bli håndfin.
Jeg håper dette varer lenge.

Ta en banan !!

Kjerringa sto opp, som vanlig og gjorde alle de vanlige tingene. Katta kom inn, som vanlig, og gjorde også det som var forventet av henne, det lille kreket.
Hun er forresten mistenkelig lite sulten om morran.......hmm kan det ha blitt mindre fuglekvitter rundt husveggene ? Ikke umulig.
Er jeg min katts vokter ? Nix !
Det nærmer seg påsken med stormskritt, og jeg fant nettopp ut hvilken frukt jeg skulle ha med meg ut i solveggen og på tur.
Ikke appelsiner, men bananer.

Den er proppfull av alt et menneske behøver, akkurat som det sies om Biltemas nye katalog i annonsen.
Banan fremmer visst både det ene og det andre, alt fra godt humør til fjerning av vorter ! Helt utrolig.
Jeg tror man kan leve på bare bananer og bli kvitt alle de overflødige kiloene og det høye blodtrykket og PMS, for de som plages av sånt, morgenkvalme, fyllesyke- Man kan visst bli et helt nytt menneske bare ved å spise mer bananer.
Depresjoner og dårlig humør forsvinner som dugg for solen også.
Så det er bare å pakke i seg bananer.
Kanskje skolesituasjonen i Horten kan bedre seg dersom kommunestyret med Ordføreren i spissen spiste mer bananer ?
Det er en stor skam at vi fremdeles ligger som tredje sist på lista over hvor mye kommunene bruker på skolen.
Hvordan kan de tro at folk vil flytte til en sånn kommune og utsette sine barn for noe sånt ?
Det hjelper ikke å bygge millionboliger og tro at det er nok til å lokke folk til kommunen.
Det er visst mange her som ikke har lest leksa si og oppdaget at barna er et samfunns fremtid og at det er viktig at de får en skikkelig skolegang og oppfølging......og bananer.

Mandagmorrablues.....not !

Kjerringa synes det er helt herlig å stå opp til sol hver eneste morgen.
Hun er like spent hver dag når hun gløtter på persiennen på soverommet, om det mot formodning skulle være ramlet ned noe ekkelt, hvitt iløpet av natta...og blir like glad når det tvertimot bare er blitt grønnere ute. Scillaene, disse blå, små og søte som sprer seg utover plenen, blir bare fler og fler. Tulipanene strekker seg, kaprifolen står med små museører og hortensiaene, rosene og alle de andre ligger hakk i hæl med sin bladprakt. Dette er det underet vi har gått og lengtet mot siden tidlig forrige høst, etter en sommer som aldri kom.
Jeg kan ikke huske at våren har vært så tidlig ute, noensinne.
Ikke desto mindre er det et faktum.
Og alle koser seg.
Igår krydde det av våryre små og store på Borrestranda. Det ble grillet, solet, vasset i strandkanten, lekt og spilt forskjellige spill.
Nede på Brygga, etter turen, nøt folk den første softisen.
Tenk at våren er her !

Ikke helt der, men nesten !

Klokkestilling.

Kjerringa syntes hun var seint på stættan i dag, men så kom hun på at klokka jo var til vanlig tid, sånn cirka rundt sju, selv om den var åtte....
Ja, man kan bli sprø av sånt, noen kan til og med få hjerteinfarkt av det.
Og kyrne beljer på båsen med melkesprengte jur, for de melkes jo automatisk og tidsinnstilt.
Jeg har aldri forstått at man ikke kan fortsette å melke til samme tidspunkt, altså den tida dyrene er innstilt på, eller for de som har automatfjøser, la være å stille klokkene der.
Kanskje de har funnet det ut etter alle disse årene for alt jeg vet.
Men jeg akter verken å få hjerteinfarkt eller belje melkesprengt idag.
Tvertimot har jeg tenkt å gå til havet, i alle fall kjøre til havet og gå langs det.

Øyet krangler litt, men jeg får ta en lapp over og solbrillene utenpå der igjen, så går det nok bra.
Etter en rask dusj, ett stykk Fiberrik, type solsikke med fiskepudding, majones, reker og dill samt ei bøtte med kaffe med melk, føler jeg med klar for hva det skal være.
Dagen er fremdeles nesten nyfødt,
og sola sprer sin milde glans over både  rettferdige og urettferdige.
PS Bildet er midt på Vestfjorden, med utsyn mot Lofotveggen. Så langt kommer jeg nok ikke idag.
og PS PS Katta kom også inn til vanlig tid.