VÅRSØG
Både katta og kjerringa kjenner på gikta at våren er rundt dem.
Sur vind, men sola er begynt å varme.
Kjerringa leter febrilsk etter grønne tulipanspyd i bedene. Katta ligger og venter på at noen fra kvitreflokken skal ramle ned i kjeften hens.
Vår i emning i alle fall.
Anders Kaardahl sin fredagstegning og kommentar i Gjengangeren. hadde med seg haugevis av vårminner.
Det var ei tegning av en blå, førerløs amerikaner, noen trær og en elg som kikket ut mellom dem.
Teksten var;
Det skal bli førerløs buss fra Bakkenteigen (Høyskolen). med sensorer både foran og bak,
Men husk at Dannemann allerede på 60-tallet kjørte ned Gunnerødbakken (slak,lang brekke før Høyskolen). bare ved å se på eiketrærne!
Og med ett kom minneflommen.
Amerikanerne som ruste rekkeåtterne på tomgang på Torget og opp Storgata
Rockemusikken på full guffe.
Blide fjes overalt. Vervenstuta og elva av syklende mannfolk opp den samme Storgata.
Høye hæler, marinegaster. Skrå blikk, forsiktige smil senere på kvelden.
Åååå det var våren og livet som tok tak i noen og enhver.
Forrige dagen kjørte jeg ned den selvsamme Storgata .
Skrekk og gru. Halve Lystlunden (Hortens Storstue) var hogd ned!
Det skal bygges Idrettshall og stor videregående skole der.
Mitt spørsmål er;
Horten har så mange ledige områder og flotte tomter for all verdens bygninger og idrettslige utfoldelser, så hvorfor skal det på død og liv bygges DER? Forstå det den som kan. For meg er det ufattelig at noen kan tenke tanken... og langt mindre gjennomføre et sånt idiotprosjekt.
Og mens jeg er igang;
Roklubben klager over dårlige treningsforhold på Indre havn. Nå vil de inn i et fuglereservat og våtmarksområde med båtene sine, på selveste Borrevannet, med et uvurdelig rikt fugleliv..
Kanskje dumt å spørre.men jeg gjør det nå likevel: Hva med i hekketida ! Skal det ikke trenes da?
Horten er en vidunderlig liten perle, men det finnes og har i alle år eksistert midt blant oss vanlige mennesker som fryder oss over byens skjønnhet og beliggenhet ved fjorden, noen sjeler, som regel med makt og myndighet som skal rive og ødelegge og bygge ååå så fantastisk nytt og flott.
Og enda mer.
Byens dyreste hus og leiligheter ble bygget på ei søppelfylling !
Ja, æresord og kors på halsen.
En byggekåt jypling med gode forbindelser oppad fikk med seg noen andre som sannsynligvis ikke visste, men med $-tegn i øynene. og bygde flotte, sjønære hus og leiligheter i  mangemillionersklassen.
De ble advart. men viste til målinger i øst og vest og hue og ræva (unnskyld), og Strandparken sto snart innflytnigsklar. Med sågar splitternytt navn. STRANDPARKEN. Hestetrampern som var det folkelige navnet på den tidligere dynga var ikke bra nok.
Hmmm. så til dagens lille skadefryd.
Det er begynt å dukke opp rotter der. Og som kommunelegen sa: Der det er to synlige rotter. er det som regel fler, mange fler......

HELLIG VREDE

Det er lenge og lenger enn langt siden jeg skrev noe her.
Ikke at jeg ikke har hatt nok å skrive om, men diverse kontoer på Face og venner og andre forpliktelser har krevd sitt.
Oppdatering:
Katta viste seg å være en hankatt da vi var hos veten for å vaksinere. Ikke spør meg om hvordan det har skjedd. Han er like klok og fin og masete og sulten og rovdyr som før,
Det sitter bl.a. en duemann på taket og kaller på sin make..
Gjett hvem som har nektet enhver gjenforening for alltid og evigheter ?
Akkurat.
Nå har han funnet seg en yndlingsplass på sofakanten foran vinduet. Der purker og sover han hele dagene, bare avbrutt av nødvendige svippturer ut..... og mere mat.
Da han var ute nå til morran, hørte jeg gjennom støvsugerduren en ynkelig kattestemme. Jeg åpnet døra. Det var den svære nabokatta som mobbet han så han nesten krøp over dørstokken, livredd for forfølgelse i hjemlige farvann. Stygge trusler fra begge helt til jeg trampet i gulvet og freste til inntrengeren. Da ble det stille, og Katt smøg seg kjelent og takknemlig  rundt
kjerringleggene, løp videre til ovnen for litt oppvarming av pelsen,
før han la seg til rette på yndlingsplassen sin. Jeg syntes jeg hørte et førnøyd sukk fra stripedyret.

Men den egentlige grunnen til bloggen idag var et raseri og skuffelse og forundring som jeg bare måtte dele.
Jeg har venner fra alle verdenshjørner. Noen ganger ber de om hjelp for å navigere gjennom samfunnets krinkelkroker på en grei måte.
Denne gangen var det Daniel, en alle tiders og hjelpsom mann fra Eritrea.
Han trengte og trenger en plass å bo. Han sa opp før han hadde fått noe nytt, helt sikker på at han skulle klare å få seg et krypinn før flyttedag. Vi har forsøkt og forsøkt. Visning etter visning.
Men ingen napp. Igår skjønte jeg hva det var.
Denne byen er halvfull av rasister.
Trist, men sant.
Vi hadde avtalt visning igår. min anstendighet forhindrer me i å nevne navn. Jeg kan si såpass at dette er et norsk ektepar, i 70 årene.
Daniel var kjempespent og dro avgårde sammen med en felles venn og ildsjel.
Til avtalt tid.
Tilbakemeldingen i døra da de kom på visning var:
Nei. dessverre. nå har vi akkurat skrevet kontrakt med noen andre!
Jeg ble så intenst forbannet.
Huseierne hadde kontaktet meg for å få en avtale, men da det viste seg at leietakeren ikke akkurat var blendahvit, så kom døra i ansiktet.
Den andre saken som opprørte meg idag var utkasting av 5 studenter fra det gamle herredshuset p g a brannsikkkerheten. De kastes ut på et fra før av stramt leiemarked, der utleiehaiene glefser etter pengene deres og ellers kan oppføre seg som rasistiske drittsekker.
HVORFOR BYGGER IKKE HORTEN KOMMUNE MER?
EN KOMMUNALSJEF KAN BEORDRE UTSLENGING MED DEN ENE "HÅNDEN", MENS HUN SER PÅ AT UTLEIEHAIENE FÅR BOLTRE SEG, UTEN KONTROLL ELLER KONSEKVENSER ?
Jeg blir så eitrende forbannet.
Så dette var grunnen til min blogg idag.
Ellers er dagen blitt 2 timer og 8 minutter lenger.
Jeg ønsker mine eventuelle lesere en alldeles vakker dag og har en liten bønn til dere:
Ikke vær rasistiske drittsekker. Vær snille mot hverandre og ønsk Velkommen!
Neste gang kan det være du som trenger ei hjelpende hand.

Tiddelibom

Kjerringa ble vekket som vanlig i morges av et forsiktig pling fra One and Only. Et virtuelt kyss,
Vi småpratet litt før vi startet dagen vår på hvert vårt hold.
Så var det opp og hoppe og slippe inn ei forfrossen Katta. Vurderer sterkt å strikke sokker til henne.
Katta kan forøvrig gå ut og inn som hun selv vil, mens asylsøkerne i Kirkenes er arrestert, og bare kan bevege seg fritt innenfor gjerdet til leiren. Eller mottaket som det heter,
Uttransporteringsleir er et riktigere ord.
I dag kom det ingen busser, men i morgen kommer de kanskje ?
Synd det ikke går jernbane der nord, for da kunne de sendt dem med kuvogner, slik tyskerne gjorde med jødene for rundt 75 år side!
For mange år siden var jeg innom en utryddelsesleir som heter Bergen Belsen, etter den nærliggende Byen, Der Anne Frank og hennes søster endte sine dager.
Det er nå en minnepark.
På en stor granittblokk var det hugd inn ord fra alle nasjoner som mistet noen av sine i denne leiren. Fra Norge sto det: Og merket det stend om mannen han stupe.( Fra Håvamål). Lurer på hvilket merke /ettermele dagens innvandrings- og inkluderingsminister skal få ?
Jødenes ord var::We will never let this happen again !
Mon tro det ?
Selv om det er hugget i sten, så er tydeligvis mange utstyrt med korttidshukommelse........

bunnfrosset diktatur ?

Katta vekket meg klokka 6 og ville ut.
Hun får være inne når det er så kaldt som nå, men hun holder ikke ut lenger enn utpå morrakvisten før hun kommer og pirker meg våken.Jeg slapp henne ut i iskulden og vaklet tilbake til den varme, deilige senga, plugget ørene med lydboka og slumret blidelig inn igjen.
One and Only vekket meg rundt 8. Vi småpratet og ønsket hverandre en velsignet dag........som vanlig.
Vel oppe, halveis nede i første kaffekoppen, kom nyhetene med dunder og brak.
Flyktningene i asylmottaket som venter på uttransportering til Russland, er begynt å rømme. De får hjelp av lokale hjelpere til å komme seg bort fra dette helvetet som for mange er den sikre død.
Kuldegradene er nede i vel 30, så å gi seg ut på vandring er umulig.
Hjelperne blir stoppet av politiet og arrestert. Flyktningene blir sendt tilbake til mottaket. Akkurat nå blir det meldt at 3 minibusser er kommet til mottaket, sannsynligvis for å frakte dem avgårde til Russland.
Hva er det for et land "Folk flest" har kreert ?
Et kjærlighetsløs, fordømmende og iskaldt helvete, i dobbel forstand.
Hvor er alle de varme hjertene, all kjærligheten og alle rosene ?
Kan ingen stoppe dette folkemordet som er igangsatt av innvandrings- og inkluderingsministeren fra helvete ? Hun er ny i stolen, men hun har allerede blod på hendene sine, Forresten det er vel bunnfrosset i likhet med hennes isklump av et hjerte!
Hvilket land er det vi lever i som passer bedre på husdyrene våre enn på mennesker i nød ?.

Blå kuldegrader....

Joda, det står til liv.. Etter 8 lange måneder uten blogging, ble jeg nesten overveldet av skrivekløe.
Katta er også i farta. Akkurat nå ligger stripeskinnet på badegulvet og steker pelsen etter å ha vært ute en liten sving i snøskavlene.
Det er kaldt og det er mye snø. Det frister ikke til uteliv for tida. Verken for Katta eller meg.
Men under all snøen, bak alle blåkalde grader, venter en ny vår og en ny sommer.
Men uansett kulde og snø og tildels dårlig brøyting rundt i byen vår,  ingenting kan måle seg med hva de rundt 50 asylsøkerne, voksne og barn gjennomlider nå på et asylmottak i Finnmark.
Vår nye integrerings- og innvandringsminister ødelegger Norges ry som et humant og menneskevennlig land.
Hun sørger for at vi blir stilt for menneskerettsdomstolen og må svare for hennes totale følelsesløshet og det jeg vil kalle ondskap satt i system.
Hun, Sylvia Listhaug, får oss med vettet og empatien i beholdtil å vende oss bort i avsky fra denne avgjørelsen, som setter så mange liv i fare.
Russland er iskaldt for tida, både reellt og i overført betydning. Og dit vil hun sende disse stakkars, traumatiserte menneskene.
Russland kommer sannsynligvis ikke til å legge to sabler i kors for denne lille flokken som settes av bussen hos dem.
Hos oss er de ute av øye. ute av sinn. For det har dette blåbrune grumset som kaller seg Norges regjering, lært oss.
Vi skal ikke være snille hvis vi ikke tjener på det. Da kalles det snillisme og er et fyord.
Jeg ber til Gud om myeog mangt for tida. Mest ber jeg om at avgjørelsen skal dømmes maktesløs og gjøre at flyktningene får bli, selv om vi bare har kulde å by på.

For under all kulda og snøen så våres det. På mer enn en måte. Garantert !
.............

brukt & sånt

Kjerringa kommer seg raskt ut av senga nå om dagen. One and Only ligger en time etter oss etter at vi gikk over til sommertid, og så lenge kan jeg ikke vente.
Men vi pludrer og prater når han kommer på.
Mitt altoppfyllende tema nå er jo min lille baby, Rosehuset brukt & sånt.
Jeg skravler, og han applauderer og synes jeg er såå flink.  Jeg sender bilder, og han kommenterer og kommer med forslag.
Dette er gøy.
Takket være gode venners assistanse, er den lille forretnigen snart en realitet.
Tanken bak er multitasking,  multikulturelt og kanskje en liten inntjening på toppen av det hele.
Jeg skal selge gamle ting for meg selv og andre. Jeg skal selge håndarbeid og sånt for andre for 15%.
Jeg skal også forsøke å formidle kontakt mellom folk som har arbeidskraft å selge og folk som trenger en handsrekning.
Det kan være klipping av gress, maling, luking, rydding, vasking, sying,  handling, sågar afrikansk hårfletting vil stå på tavla ! Småjobber som alle har behov for av og til.......eller kanskje på fast basis.
Der blander jeg meg ikke inn i hvordan de blir enige eller hvor mye lønna er. Jeg bare har en tavle der alle som har arbeidskraft å tilby og alle som ønsker hjelp kan klistre opp en lapp med tlf.nr.
Det er et helt og holdent nonprofitprosjekt.
Jeg har så lenge sett meg lei og hørt meg lei og lest meg lei på det som jeg kaller den nye slavehandelen.
Der NAV sponser lønna for arbeidstakeren hos arbeidgiveren for en viss periode, og når denne perioden er slutt, river de matta vekk under føttene på arbeidstakeren, som kanske drømte om en fast jobb og en lys fremtid, ved å si Sorry, men nå er din tid ute, vi har ikke mer jobb til deg.
Og så er det værsågod neste etter en lovpålagt karantenetid.
Dette gjøres med loven i hånd, og arbeidsgiverne blir velsignet med gratis arbeidskraft.
Te å spy a ! For å bruke et godt, dekkende,  nordnorsk uttrykk.
Og noen kommer aldri ut i arbeidslivet.
Det gjelder både etnisk norske ungdommer og alle andre med unorske navn, som så inderlig gjerne vil jobbe, og dessuten har høy kompetanse på mange områder.
Så Rosehuset brukt & sånt er en plass der varer og tjenester bytter plass. Forhåpentligvis til alles tilfredshet.
Jada, jada, jeg vet at det bare er en dråpe i havet, men såvidt meg bekjent består havet av dråper, mange dråper.
Så fra åpningsdagen 5. mai, forventer jeg en elv av kunder, arbeidsgivere, arbeidstakere og andre interesserte !
Sammen skal vi fylle Horten med arbeid, fred og glede.

takknemlig !

Kjerringa kom seg ut av senga i dag også. Katta sto klar i dørglipa da jeg skulle ut for å hente Gjengangeren.
Og der var jeg, på side seks med blid oppfordring til folk om  å plukke med seg søpla si sjøl, ikke slenge den i og utenfor hagen min eller andres.
My One and Only mente at jeg begynner å bli en riktig kjendis etterhvert.
Jaja, noe skal man jo bli kjent for.
Å feie for egen dør er sannelig ikke den verste måten.
Våren banker på alle dører nå.
Været er herlig. Sola varmer. Livet leker.
Armen er nesten tilbake til som den var før svalestupet i midten av januar.
Jeg vet nå hvem jeg kan spørre hvis det er noe, hvem som er mine virkelige venner i nøden.
Ingen nevnt, ingen glemt.
Takk til dere som stilte opp og som fremdeles stiller opp !
Jeg er så takknemlig.
Virkelige venner verken dømmer eller fordømmer, de bare er der både når det trengs og når det ikke trengs.
Jeg håper jeg blir funnet verdig til å stille opp for dere hvis det trengs !
Min dør vil alltid være åpen for dere. Kaffen er alltid klar.
Akkurat nå går tankene mine til de etterlatte til dem som mistet livet i den stygge trafikkulykken på Kopstad i morges, og til slekt og venner til de som ble skadet.
Så fort kan det skje.
Man kysser og vinker kanskje farvel før jobben og plutselig er det skjedd. Det grusomme som man aldri tror skal hende en selv.
Så ta vare på hverandre, alle sammen og ha en vakker dag !

Du kommer fra Horten, når.....

Kjerringa kravlet seg sannelig ut av senga idag også, med god hjelp av koselig morraprat med One and Only.
Katta inn, mating av stripeskinnet, kaffe til meg selv, mer koseprat med min egen.
Før dagens gjøremål startet for oss begge.
Som jeg sa i bloggen igår, så ringte jeg til Kommunen og sendte mail om å kanskje få en søppeldunk utenfor gjerdet mitt, for om mulig å slippe alt griseriet som bare blir slengt der.
I dag ringte en koselig mann fra teknisk etat i Kommunen.
Dessverre kunne jeg nok ikke få en søppeldunk, for da måtte de være ansvarlig for å tømme den. Jeg sa at jeg var da villig til å tømme den i mit restavfall med jevne mellomrom, så det skulle de ikke ha noen problemer med.
Nei, dessverre, dette var mer enn vanskelig, men de skulle heller kjøre en runde og rydde utenfor gjerdet mitt sånn to ganger i uka !
Wow, jeg takket tusen takk jaaaaa.
Jeg spurte om når de skulle sope fortauene i byen. Han sa snart.
Omtrent før samtalen vår var slutt, var det en vaskebil på pletten og sopte og vasket fortauet !
Jeg er nå på jakt etter en sånn gammeldags søppeldunk i aluminium som hang overalt i byen, den gang det ikke var så vanskelig.
For jeg fikk tillatelse til å henge opp min egen, nemlig.
Så hvis noen vet eller har eller kjenner noen om har, kontakt meg pliiiiiiiiz.
Horten er en dritfin by å bo i.
Sammen finner vi løsninger på det meste.
Jeg elsker Horten med alle forunderligheter, venner av alle varianter og nasjonaliteter og Kommunen som passer på oss alle.
Smilefjes, smilefjes, smilefjes.

For sin egen dør ?

Kjerringa ble vekket av vakker morgenhilsen fra One and only. Etter koselig morgenprat, fant jeg ut at det var på tide å får starta våren rundt husan mine. Eller begynne å feie for sin egen dør, noe som alle burde gjøre med jevne mellomrom.
Som sagt, så gjort,
På med egnet fottøy, arbeidshansker, ta med opplukkeren fra Enklere Liv og en stoor kurv, for det trengtes.
Jeg fant etterhvert som arbeidet skred frem, masse arbeid, at:

Røykere er svin
Sjokoladespisere er svin
Juicedrikkere er svin
Coladrikkere er svin ( spesielt Nissen, fordi hans navn sto på flaska, Got you, Coca Cola !)
Kjeksspisere er svin
Hundeeiere er svin
Musikkelskere er svin
Kinogåere er svin
Gatekjøkkenmatspisere er svin
Sjokolademelkdrikkere er svin
Shoppere er svin

Natursvin !

I alle fall de av ovennevnte som har veiene sine forbi huset mitt.
De hadde nemlig etterlatt bevisene for nevnte påstand utenfor og innenfor stakittgjerdet, som tilsammen er bortimot 20-30 meter langt, alt i alt.
Jeg plukket og plukket.
Kurven ble full og vel så det.
Jeg fikk en god ide.
Hva med å få Kommunen til å henge opp en søppelkurv akkurat på hjørnet av tomta mi. ?
Jeg ringte, men ble anmodet om å sende mail, så jeg gjorde det. Fortalte om all søpla og at kanskje folk ville tenke seg to ganger om før de kastet dersom det var en søppelkurv innen sevidde og dermed rekkevidde.
Jeg venter spent på svar, for det er jo faktisk i alles interesse at byen vår ser fin ut nå når det går mot lysere tider og alt spirer og gror.
Ingen liker roser med søppel hengende i greinene.

Så nå har jeg feid for min egen dør.
La andre feie for sin, i ekte dugnadsånd.

Og værsåsnill, ta med dere griseriet hjem, dersom jeg ikke får ønsket mitt oppfylt om en søppelkurv, av Kommunen !

En arm

Kjerringa kommer seg som vanlig ut av senga ved hjelp av koselig morgenhilsen fra One and Only.
Morgenrutinene inkludert innlukking og mating av Katta går sin vante gang.
Skjønt vante gang, alt går tregere. Dusjing og påklednig tar en liten evighet.
Hvorfor ?, spør du kanskje.
Tja, jeg gjorde et tilnærmet svalestup halveis ned ei trapp.
Piggsko fra Enklere Liv har gjort livet mitt alt annet enn enkelt disse siste fire ukene.
Et komplisert underarmsbrudd med påfølgende operasjon og sykehusinnleggelse på Ullevål, har gjort meg mindre mobil, mye mindre.
Kanskje innvender du, Jammen, det er jo bare armen....og til og med den venstre. Hvor mye pes kan det være med det dah ?
OK, det kunne vært verre, helt enig.
For meg som lever alene, hadde det vært omtrent katastrofe hvis det var den høyre.
Men sannelig har jeg bruk for den venstre armen og handa også.
BH kan jeg bare glemme i overskuelig fremtid.
Prøv å kle på deg med bare en arm.
Den skal rekke helt rundt for å få trusa, thightsen, skjørtet eller buksa over den valken på venstre side.
Etter at jeg har dusjet med plastpose over gipsen de første tre ukene. Og bl.a. vasket meg høyre hand under høyre arm.........
Og etter avgipsingen måtte fortsette med det, for handa må jo trenes opp, den er helt kraftløs.  Et rent sirkusnummer faktisk, men ikke morsomt.
Trening uten belastning er ikke helt enkelt det heller. For mye og overivrig trening gir vonde, søvnløse netter med problemer med hvor og hvordan legge armen for å kunne sove.
For lite trening gjør at jeg står på stedet hvil.
Passe er vanskelig, men må refares.
Men gode venner den første, vonde tiden har vært uvurderlig.
Kattepass mens jeg lå på sykehuset. Matlaging den første dagen. Følge til lege, øyelege, posthus, butikk er bare helt utrolig fantastisk. Klippe neglene, alle disse små bagatellene som man tar som en selvfølge.
Jeg vil aldri kunne gjengjelde all den kjærligheten jeg har følt og føler meg omsluttet av.
En stor takk til dere som vet hvem dere er !
Bilkjøring ? Jeg har forsøkt litt frem og tilbake i garasjen, men armen er ikke heeelt klar for det enda.
Så de som vil ha meg på besøk eller med på noe, må tenke transportbehov også.
Men takk og pris, det går sakte fremover.
Så det er sannelig ikke bare en arm.
Samtidig venter vi................veldig !

GODT NYTT ÅR !

Kjerringa kravlet seg jaggu ut av senga idag også, ved hjelp av One and Onlys morgenhilsen og ren kaffetørst.
Katta ble sluppet inn, Gjengangeren henta, og alt var i gammelt, godt gjenge med kruttterk kaffe og appelsinskiver.
For nå, nå skal det slankes.....igjen.
Høsten og jula med alskens gode saker. har satt sine spor, eller kanskje jeg heller skal kalle det uønskede utbulinger både her og der.
Så nå er alle rester etter jula borte vekk, gitt bort til noen som trenger det mer enn meg.
Da jeg lanserte "ideen" for One and Only, kom det en skrikende protest. I love you the way you are, please don¨t.
Men det er jeg som føler det på kroppen, så jeg jeg tenker jeg gjør det, uansett.
Ikke har jeg råd til ny garderobe heller.
Idag var det første møte i Frivilligsentralen.
Koseligere enn vanlig, for vi spikret noen regler som SKAL følges.
Det skal igjen bli et pusterom i hverdagen,  der folk kan trives og prate og føle seg velkommen, uansett tilstand eller yteevne.
Altfor mange sitter alene rundt omkring og trenger et sted å være seg selv med alle sine, i egne øyne, feil og mangler.
På Horten Frivilligsentral skal de føle seg mer enn hjertelig velkommen og bli inkludert.
Bare for å sitte der og ha noen å prate med,  eller yte noe av sine mangslungne kunnskaper, hvis de føler  for det.
Ingenting skal kreves eller forlanges.
Uansett, vi er alle like mye verd og skal setter pris på som de flotte menneskene vi er.
Det skal framsnakkes og ikke baksnakkes.
Har man ikke noe godt å si, hold heller kjeft.
Dette er en fantastisk og løfterik start på det nye året, synes nå jeg.

og Ulven

Kjerringa kom seg sannelig ut av senga idag også. Og det ved egen hjelp.
My One and Onlys nett var nede, så han ringte etter at han visste at jeg var ferdig med morgenritualene mine:
Stå opp, på badet, kle meg, slippe inn katta, hente Gjengangeren sammen med henne, inn og fore henne, sette på kaffen, smøre knekkebrød med hva kjøleskapet har å by på. Idag ble det makrell i tomat med solsikkespirer og litt majones til kaffen som nå er ferdig.
Og så sette seg ned med den gode, gamle, nå også hyllet og høyt priset som både nyskapende og med bedre salgstall enn de fleste det er naturlig å sammenligne seg med, Gjengangeren.
Denne til tider utskjelte, men å så høyt elskede blekka som det er umulig å ikke abonnere på dersom du er fra Horten eller føler at det er der hjertet ditt hører til.
Idag igjen var det om sammenslåing med Tønsberg og flytting av Legevakta til Tønsberg.
Som en ulv som ligger i skogkanten og venter på at søte, lille hortenspiken skal spasere rett inn i den store ulvekjeften,
For anledningen er han ikledd den omsorgsfulle sykepleier/legeuniformen,
Kom hit, så skal alt bli så bra, vi har kompetansen og vil ta så godt vare på dere her hos oss. Lokke, lure, lokke,
Sist disse lokkeropene hørtes, så var det sykehuset som gikk fløyten.
For de som fremdeles har litt hukommelse igjen skal jeg ikke gjenta det som må kalles det dummeste noe kommmunestyre og fylkesstyre noen gang har gjort mot sine innbyggere.
Overflyttingen ble sågar utført i en byggeperiode, der folk måtte ligge i gangene på VSS og høre på boring og banking og nesten ikke vite hvem som var sykehusansatte eller håndverkere. Alt var kaos. Husker dere ?
I ettertid ble det bare mer kaos. Med udugelige leger som feilopererer og forårsaker både død og fordervelse og annen elendighet.
VSS har idag mest pasientklager av alle sykehusene i hele landet.
Hva var det som ble så mye bedre ?
De som stemte for nedleggelse av Horten Sykehus den gangen, burde etter min mening vært både tiltalt og straffet for mord og annen legemsbeskdigelse.
Tenk de klarte, mot folkets, innbyggernes høylydte protester, å nedlegge et veldrevet, lite sykehus som bl.a. hadde en slagavdeling som var viden kjent for sin dyktighet. Dessuten en av landets beste ortopeder som opererte uten å snu føtter bak frem eller begå  andre gruelige miserer
Folk kom inn der, fikk behandling og reiste hjem glade og friske eller ved godt mot.
Nå har vi fått denne uoversiktlige mastodonten av et sykehus der ingen tar ansvar eller vil være ved sine tabber. Folk skal være glade dersom de slipper fra behandlingen med livet i noenlunde god behold.
Og nå skal de ete i seg Legevakta i Horten også.
Siste gangen jeg fulgte en venninne til Legevakta i Tønsberg, måtte vi vente i 5 stive klokketimer uten undersøkelse eller informasjon av noen slag.
Effektivt ?

Paragraf 135 a ?

Kjerringa kom seg ut av senga i dag også, ved hjelp av et lite kyss fra mobilen med etterfølgende koseprat.
Deretter var det å møte en regnfull dag med nyheter fra alle kanter.
Noen koselige, som den nye trenden med å la fb blomstre, som en motvekt til all elendighet og negativitet rundt oss, og spesielt på de såkalte sosiale medier, som Facebook er en del av.
Og så Gjengangeren, som er bærer av både godt og vondt i nærmiljøet.
Idag grinte det mot meg at barn på Sentrumskolen hadde spredd bilde av en mørkhudet gutt i klassen sammen med ebolasmittede barn i Afrika.
Det er så slemt og grotesk at jeg finner ikke ord.
Guttene ble utvist for sin grusomme oppførsel mot klassekameraten.
Skulle ellers bare mangle.
Mitt spørsmål blir da: Hvordan har disse, unnskyld uttrykket, drittungene, fåt disse tankene fra ?
Kan det, og jeg bare undres, vært nevnt i heimen eller av andre voksne at mørkhudete mennesker skal man behandle respektløst, fordi deres nære og kjære i hjemlandet kan være utsatt for å bli smittet av dette viruset som oftest dreper ?
Blir det opplyst for dårlig om hva ebola  er, hvordan det smittes og at selv om mennesker er mørk i huden, så fortjener de like mye respekt som alle andre ? At det ikke lenger finnes et Vi og et De, men bare et VI !
Kan vi nå bare kjøre på med rasisme og hatefulle uttalelser uten at det får noen som helst konsekvenser, andre enn at barn hører og gjør som de voksne og så blir utvist fra skolen for noen dager ?
Hvem skal ansvarliggjøres ?
Omtrent ingen er blitt dømt etter § 135 a, som omhandler rasisme og andre hatefulle uttalelser i offentlighet mot mennesker p.g.a. lyter, tro, kultur eller etnisitet,
Jeg vet mange, veldig mange som burde vært anmeldt og stilt for retten for slike uttalelser.
Og nå mener jeg ikke folk tilknyttet Profetens Ummah, Norwegian Defence, KKK, Hells Angels eller andre etablerte organisasjoner i samfunnet vårt.
Nei,  helt vanlige mennesker som slenger om seg med ord som Svartinger, Svartskaller, Pakkiser, og nedsettende vitser og utsagn om at De og De er sånn og slik. Hvor skal de utvises ?
Jeg blir lei meg og trist når det er mennesker i min nærhet som tillater seg sånt, men jeg anmelder de ikke, for de er jo hyggelige mennesker, sågar familie til folk jeg kjenner godt.
Jeg burde, men er for feig.
I alle fall burde jeg si høyt ifra når jeg hører sånt og be folk tenke seg godt om.
Kanskje true med å anmelde dem.
Istedet får vi sånne skolesaker med mobbing og utvisning.
Fordi vi som voksne har slutta å tenke over hva vi sier og gjør.
Og her ser vi hvor langt vår idioti og uvitenhet kan gå.
Vi ødelegger fremtida og verden for våre etterkommere,
Tenk det, dere ! Kanskje på tide at vi vekker opp § 135 a fra sin tornerosesøvn ?
For jeg skammer meg i alle fall dypt og inderlig.

På´n igjen

Kjerringa kom seg ut av sin deilige seng idag også. Katta kom i fint trav fra naboen over veiens hage da jeg henta Gjengangeren. Vel inne, de vanlige rutinene med kattemat til Katta, kaffe og knekkebrød med kalkunskive til meg.
God Morgen Norge og hele fadderullan.
Det er så deilig med rutiner. Faste, gode rutiner før dagen sluker en med hud og hår.
Idag er det Frivilligsentralen med alle gode søstre fra alle verdens kanter.
Klemmer og prat om alt mellom himmel og jord.......og matlaging i en eller annen form.
Ellers lar jeg dagen komme til meg med hva den enn måtte bringe.
Livet er egentlig herlig, dere !
Mye å takke for.
Jeg er frisk om enn ikke så rask. Hodet fungerer noen ganger mer enn ønskelig. Mange som er glade i meg. En som elsker meg.
For ikke å snakke om hvor mange jeg er glad i og elsker.
Livet er hva man gjør det til

Og der kom kysset !
Dagen er fullkommen.
Jag vil tacka livet, som gett meg så mycket !

Ferien over !

Kjerringa blir fremdeles vekket av mobilkyss fra One and Only. Katta lever fremdeles herrens glade dager med inn og ut soveromsdøra.
Hun spiser nok mer enn hun får servert hjemme, for hun har vokst !
Idag fikk vi besøk av yndlingspersonen vår på gjennomreise fra Sverige.
Vi er like glade, Katta og jeg.Vi vil bare holde fast og være nær og fortelle han alt som har hendt oss siden sist.
Og det er mye.
For min del handler det om Fred og Kjærlighet. Om en fredsmarsj som er iferd med å utvikle seg.
Mine drømmer om å redde verden er fremdeler sterke og engasjementet er fremdeles stort.
Og hva bryr vel jeg meg om kritiske røster eller total stillhet og hånflir om "krig og fred og sånn", når jeg kan får til en fredsmarsj til tonene av, selvfølgelig: Barn av Regnbuen.

Livet skal leves her og nå. Jeg trenger ikke noe kurs i å være tilstede i meg selv, før jeg er det hver eneste dag.
Mitt innlegg i Fredsgudstjenesten sist søndagskveld i Horten Kirke gjorde at jeg fikk takk og tårer. Og da er jeg glad, for da vet jeg at jeg har gjort noe rett og kanskje satt igang tankevirksomhet hos enkelte.
Eller som jeg har en visjon om: Sådd et frø som kan blomstre og gi nye frø.
Jeg klarer ikke dette alene, så jeg oppfordrer alle til å tenke før de handler. Tenke lenge og vel før de kommer med kritikk.
Fred og Kjærlighet begynnner i ditt eget sinn og hjerte.
Man kan ikke bare tenke, man må gjøre også.
Og sammen er vi sterke !
Fredsmarsjen var for å vekke folk av tornerosesøvnen om at vi lever i et fredelig og vennlig land.
Vi er akkurat like utsatte som resten av verden for terrorisme, rasisme og ufred.
Men vi kan alle gjøre vårt for at våre etterkommere kan leve i fred og frihet.
Vi skaper nå den verden vi vil de skal overta,
Tenk på det, dere !
Og jada, jeg elsker så det svir i hjerterøttene !

BARN LEKER

Kjerringa og Katta er høyst i live, men med så mange jern i ilden, for ikke å si hagesaks og vannslange i hendene, er det blitt lite blogging i det siste.
Varmen har tatt sitt av energi og initiativ. For ikke å snakke om å ha ork til å mene noe om noe som helst.
Men for en liten time siden ble jeg, midt i mine åååå så viktige gjøremål, oppmerksom på lyden av en drill i min umiddelbare nærhet.
Jeg glante ut vinduet, og der sto en ung mann med barnevogn og en liten såpebobleblåsende toåring ved siden av seg og skrudde opp noe på nærmeste gatelysstolpe.
Alt mens bilene suste forbi dem i Englegata eller Søndre Enggate som den heter på kommunsk.
Nysgjerrig som jeg er, åpnet jeg vinduet mer for å se hva det var.
Han var i ferd med å sette opp et skilt med teksten: KJØR SAKTE BARN LEKER. Mellom de to setningene var det et stilisert bilde av en liten kropp som dro en lekevogn full av leker etter seg.
Jeg våknet for alvor og berømmet hans verk.
Jeg spurte om han hadde bedt kommunen om lov til dette.
Han svarte kontant nei.
Mitt neste spørsmål ble da, naturlig nok, hva om de skrur det ned. Da sa han like bestemt, da skrur jeg opp et nytt ! Dessuten har jeg skrudd opp ett i nederste delen av gata også !
Flott, sa jeg, og så snakket vi litt om vår lille Fløyelsdemonstrasjon i 2000.
Da vi samlet underskrifter, og satte oss midt uti gata med kaffe og kaker, slik at vi kunne dele ut anmodninger til forbikjørende bilister om å senke farten.
Vi søkte kommunen om å få nedsatt fart, stengt for gjennomkjøring,  enveiskjøring og/eller fartsdumper i gata.
Dette var midt under bygginga av Sjøsiden Kjøpesenter, så Nordre Enggate var stengt, og belastninga på vår lille gatestump uten fortau eller annen sikring, var formidabel. Det ble kjørt i både 90 og mer, uten hensyn til unger, eldre, katter eller hva som måtte befinne seg i gata eller var på tur ut i den.
Hele sommeren holdt vi på. med mer eller mindre fantasifulle påfunn. Blant annet ble det "lånt" et sånt saueskilt fra en eller annen fjellstrekning og satt opp nederst i gata. Men farta og trafikken var og ble  stor og farlig.
Endelig våknet kommunen og laget 2 små fartsdumper og nedsatt fart, samt parkering forbudtskilt, men da var vi over i 2001, og kjøpesenteret var åpnet.
Vi har ikke kommunen å takke for at det ikke gikk liv her i gata !
Så nå er det mer enn ille igjen. Til tross for fartsbegrensning 30 km og de to små fartsdumpene, som mer er en hilsen fra en svunnen tid enn noen reell hindring, så går det så det suser både opp og ned Englegata.
Jeg håper ved Gud ikke at den skal ende opp som Englemakergata denne gangen heller !

Og jada, vi venter fremdeles.......

Gladmelding

Kjerringa og Katta er høyst til stede fremdeles.
Kjerringa kommer seg opp til koseprat og desslike hver morgen og sovner til samme hver kveld.
For tida er det fotball som tar mye av dagene. Minst to kamper hver eneste dag er stritt, men vi holder ut.
Men her for to kvelder siden begynte Katta, som til da hadde ligget i sin søteste kattesøvn, å oppføre seg merkelig. Hun hoppet opp på ovnen i stua og nistirret på røykrøret som går inn i pipa.
Jeg dempet lyden på fotballkampen, og da hørte jeg også det. Det krafset og kraslet inni røykrøret.
Jeg fjernet papir og aske i begge ovnene, både peisen på kjøkkenet og ovnen i stua. Jeg støvsuget til og med. For jeg tenkte at kanskje fuglen, for det måtte det være, kunne klare å  komme seg ned i en av ildstedene, slik at jeg kunne plukke den ut.
Kraslinga fortsatte, men jeg så ingenting, og ingen fugl kom ned i ovnene.
Jeg gikk og la meg med en vond følelse, men med et ørlite håp om at fuglen skulle klare å komme seg ut iløpet av natta.
Men neida, kraslinga var der neste morran også.
Jeg ringte til feieren etter en telefonkonferanse med One and Only.
Feieren kom, lyste og brukte speil. Og han så at det var ei kaie, sa  han.
Mens han romsterte, så fuglen sitt snitt til å krype inn i røykrøret til kjøkkenpeisen og var dermed umulig å få fatt i fjøra på.
Jahanei, hva nå ?
Alle forsøk på å få stakkaren ut var forgjeves. Den satt der den satt.
Feieren ga opp og sa at dersom jeg hørte noe mer fra den i morra, altså idag, så måtte jeg ringe han.
Men han sa også at den kanskje kunne klare å komme seg ut opp gjennom pipa.
I morges hørte jeg ikke en lyd. Jeg satte meg så nært at ingen lyd ikke kunne unngå å bli fanget opp av mine sensitive ører. Katta forholdt seg også rolig. Så vi konkluderte med at fuglen var fløyet.
Plutselig ringte det på døra, utenfor sto to feiere. Ei dame og en mann.
De spurte om det var her det var en fugl i pipa.
Jeg sa som sant var at ja, men jeg hadde ikke hørt noe fra den idag.
De gikk til verket med speil og lommelykt inn i alle åpninger.
Jo, da fikk de se fjøra på fuglen men den satt så kinkig til at de måtte demontere peisen. Det gjorde de.
Fuglen, som viste seg å være ei forvirra sotete skjære, ble sluppet ut. Der venta maken.
Og de fløy sammen inn i den blågrå himmelen.
Tårene trillet hos meg.
Takk Gud for at du ikke lar en liten fugl falle til jorden når vi har sånne fantastiske feiere i kommunen !

and

Frivilligsentralen

Kjerringa kreket seg opp idag uten prat med One and only.
Sommertidens tidsforskjell gjør at han våkner seinere og jeg tdligere. Og når jeg først er våken, bare må jeg opp og starte dagen. Katta hører meg puste innenfor soveromsverandadøra og jamrer sakte for å skynde på meg også.
En rask dusj, kaffe og knekkebrød med fiskekake og tomatskiver. MMMMM, dagen er oppe og går.
Nå kommer han på, vi prater helt til dagen krever oss.
For meg er det Frivilligsentralen sammen med koselige jenter.
Og idag, idag kommer nesten kongen.
I alle fall Kongen av Horten, selveste Ordfører Børre med smykket kommer idag for å se hva vi holder på med der i de trange, men egentlig koselige lokalene vi trykker oss sammen i.
Men vi ønsker oss bedre plass til alle våre aktiviteter.
En møteplass for de av byens befolkning som har lyst til å gå ut i verden og være et medmenneske blant andre.
Ingen krever noe av deg hvis du kommer. Vi blir bare så veldig glade for at nettopp du stikker innom for å være sammen med oss.
Så kom en tur da vel !
Mat har vi også. God mat fra store deler av verden.
Du vil garantert finne noe du liker, og det er gratis. Kaffekannene er alltid fulle. Tevannet er varmt, stolen venter på deg.
Trenger jeg å si mer ?
Jeg vet at du vil trives. Og føler du deg uelsket og uklemt, så sitter klemmene løst her hos oss på 37 i  FIF-enden av huset.
Vær velkommen !
PS
Ellers er det vår så det kjennes i hele kroppen.
Romantikken blomstrer og kropp og sjel og hjerte føler seg yngre enn ung igjen.

Og Katta

Joda, vi lever, både Katta og Kjerringa.
Travle tider har gjort at blogging har kommet litt i bakgrunnen.
Men alt er ved det samme, dagene går, den ene etter den andre.
Og vi venter,  One and Only og jeg. Vi chatter og snakker i telefonen. Vi lever hver dag med utveksling av bilder og informasjon om hverdag og fest.
Jeg har hatt bursdag siden sist. I bursdagsgave fra One and Only hadde han tatovert mitt navn på armen sin.
Det var så utrolig romantisk at jeg ble mer enn rørt. Det er uten tvil den flotteste bursdagsgaven jeg har fått noensinne.
Våren er en tid for romantikk og kjærlighet. Det kvitrer og skvatrer i busk og kratt.
Vårfølelsene har tydeligvis rammet både ung og ikke fullt så ung med full styrke.
Men for en hageeier er det ikke bare glede og romantikk.
Rosene mine trenger sårt til omsorg og stell.
Og idag var det tid for luking av meterlange løvetenner som gasset seg frydefullt mellom de stakkars rosene.
Klipping, frisering og gjødsling hører også med til vårstellet av divaene, slik at de kan utfolde seg i all sin prakt om en måneds tid eller så.
Mens jeg holdt på som ivrigst og forbannet løvetennenes utrolig lange og gjenstridige røtter, kom det ei dame forbi med verdens gladeste golden retriever. Og det sa bare klikk mellom oss. Jeg klappet og koste, og Lora, som hunden het, logret med hele seg  og smilte et lykkelig hundesmil over oppmerksomheten.
Mens vi koste som verst kom en stripete skygge farende gjennom luften fra ingensteds hen og satte 20 klør fast på innsida av stakittgjerdet så flisene føyk. Hun freste og spyttet og oppførte seg som en sjalu ektemake. Sist jeg så henne, lå hun i sofaen i sin aller søteste kattesøvn.
Sånn klining med en ekkel kjøter ville hun ikke ha noe av. Det endte med at jeg måtte klappe og stryke henne også for å få henne til å roe seg ned.
Bikkja vandret lykkelig videre med sin eier, totalt uvitende om hvor nær hun var å få ei rasende katt midt i fjeset.
Katta skalv fremdeles og klatret helt opp på gjerdet for å se at hunden haddde tatt advarselen ad notam og fjernet seg.
I ettermiddag har jeg satt poteter i 5 store potter.
I morgen må jeg luke resten av rosebedet, frisere og gjødsle. Vanninga tror jeg Han der oppe tar seg av i natt.
Og

og

Våren er min tid !

Smykke seg med

Kjerringa kom seg opp av senga idag også. Og Katta kom inn.
Lang prat med One and only gjorde morran lysere og varmere. Love it.
Etter at alle seremoniene var gjennomgått, var det tid for Gjengangeren.
Jeg vet egentlig ikke om jeg liker den nye formen den har fått................?
Men Gjengangeren er nå engang Gjengangeren, uansett hvordan den ser ut, bare den er laget av papir og kan avnytes til morrakaffen og knekkebrødet.
Og så plutselig kjente jeg at skamrødmen bredte seg.
Det var i forbindelse med en reportasje fra Høyskolen på Bakkenteigen og besøk av kommunalministeren.
Mange ordførere fra Vestfold var der også, samt Fylkesordføreren.
Ingen av de andre ordførerne hadde smykket seg med kjede, unntatt vår egen Børre, som ikke eier måtehold.
Foruten Fylkesordføreren, men det er jo mer naturlig.
Der sto Børre og gliste, og ordførerkjeden virket dobbelt så prangende, sett på bakgrunn av de andre ordførernes enkle jakke og bukse. Ingen av de andre hadde slips heller, bare Børre og Fylkesordføreren.
Nå kan man jo hevde at det var for å gjøre ære på Kommunalministeren, men det var tross alt Høyskolens innovative innsats som burde vært i fokus her.
Og å klirre rundt på Bakkenteigen med ordførerkjede, lager et mer enn kunstig skille.
Neste reportasje var fra Kinaturen. Der hadde han ikke kjeden på seg.
Lurer på hvorfor ?
Hvis kinaturen var så viktig for Hortens fremtidige være eller ikke være, så ville det jo vært bedre å smykke seg der ?
Eller er det bare meg ?

Uansett