Dagene går som en røyk i en rosa sky,
Jeg har så lite å melde at det er rent skammelig.
Hva angår det vel meg hva som skjer rundt meg ? Endelig har noen (en) klart å slå totalt beina under meg. Bare ved å være der for meg.
Jeg vet snart ikke hva som er opp eller ned på tilværelsen.Og nei, det er ikke Bieberfever som har rammet meg. Det er nok en mer røslig kar enn som så.
Hjertet mitt slår saltomortaler bare ved tanken på han. Det er som et alvorlig virus angrep uten motgift.
Men jeg lever i det og jeg lever med det........og trives.
Finnes det en Gud eller Gudinne, så motta min dypeste takknemlighet.
Men alle rundt meg kan slappe av, fremdeles klarer jeg å ta vare på meg selv, jeg går ikke fra huset med kokeplatene på, jeg vet hva jeg heter og hvor jeg bor, men det er noen ganger bare så vidt.
Kjærlighet, Love, Liebe, Amore, kalles det, og det er stort når det rammer så hardt og presist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar