Første Påskedag

Kjerringa sto opp, stiv og støl etter en dag på lading i senga, omgitt av laptop, aviser, interiørblad, telefon, mobiltelefon,bok på øret, vann og tørkepapir. Med andre ord neseblod.
Det kjedeligste som finnes her i verden. Jeg må bevege meg som en marionett, alltid tenke på at hodet ikke rører seg mye, knasker medisiner så jeg ser ut som en hund med rabies, kan ikke spise annet en ferdigtygd mat, helst banan og youghurt.
Med andre ord, en helt bortkasta dag, hvis det ikke var for at søte niese kom innom med mer medisin og medfølelse, og kjæreste kom med trøsteerklæringer via laptoppen.
Og så blir jeg ekstra stiv i leddene, får svarte prikker foran øynene og vondt i ryggen av å holde senga i over et døgn.
Idag er det en ny, alldeles vakker dag, men jeg venter litt med egg og desslike. En youghurt og ei bøtte med kaffe er tilstrekkelig for å dra opp strikken igjen.
Livet leker, sola skinner og jeg føler meg knuselsket.
Katta går rundt og hyler, selv om hun har fått både mat og oppmerksomhet.

Det må være våren............

Laaaangfredag

Kjerringa sto opp til en lang fredag. Hun skulle til Sverige idag, men hadde gjort opp "regnskap" uten å tenke på Katta. Noen må jo mate og slippe henne ut, og jeg hadde glemt å spørre noen !
Snakk om å gå i egne tanker, for ikke å si i andres.
Nåja, en dag fra eller til gjør ingenting.
Idag blir det i alle fall en tur ut mot havet.
Det er noe spesielt med påska, denne påska. Noen tenker mer på meg enn andre, og jeg tenker absolutt mer på dem enn på noen andre.
Det kalles visst luuuve, men er mer en virussykdom som setter seg på hjernen og får en til å både glemme og mere til. Gamle kjærlighetssanger blir som nye og får livsviktig innhold.......
Men livet blir så mye lettere å leve. Jeg vet at hele tida er det noen der ute som bare har meg i sine tanker og som sliter med de samme konsentrasjonsproblemene  som meg, når det gjelder sånne uvesentligheter som dagliglivet, måltider, sengetider, søvn, avtaler. Fordi hjernen er totalt fyllt opp av det vidunderlige hormonet Seratonin, som skaper en intens lykkefølelse, men som også forårsaker misforståelser, sårbarhet, overfølsomhet.
Et sammensurium av følelser som en er totalt styrt av.

Måtte det aldri gå over.........

Skjærtorsdag

Kjerringa sto opp tidlig for å vinke farvel til venninne som har vært på besøk her i påsken. Trist.
Men jeg har full forståelse for at folk vil hjem til seg selv.
Ellers er skjærtorsdagen den aller kjedeligste dagen i hele året, hvis man ikke bor i Østfold og har en ubendig trang til å dra til Strømstad og vise rompa si til alle som måtte være interessert, eller drikke seg sanseløs og ligge og rulle seg i sitt eget oppkast etterpå.
Hva er det med Østfoldinger og Strømstad skjærtorsdag ?
Jeg ville vært flau over å være norsk der idag. Jeg rødmer bare ved tanken.
Det er som om de kan tillate seg absolutt alt bare de tar en snartur over grensa til broderfolket. Det er avskyelig med en sånn oppførsel og så dårlig folkeskikk.
Bedre at de holdt seg hjemme og malte påskeegg !
Jaja, så lenge folk i Strømstad holder ut med rampen, så består vel denne ekle påsketradisjonen.

Den stille uken

Kjerringa sto opp idag med det lengste beinet først, kom seg ut i dusjen og fikk dagen igang uten for store problemer.
Idag blir det påsketur på borrestranda, hvis bare det blir litt mere sol. Her skal våren letes fram, enten den vil eller ikke.
Min gode venninne og jeg skal ta med kaffe, pledd og mat. Så vi skal kose oss, uansett.
Og så skal vi ta masse bilder av våren og havet og plukke med oss greiner som jeg skal pynte med egg og kyllinger og små høns.
Jeg har etpar store påskeegg som skal fylles med godis.
Idag blir det lammelår, spekket med hvitløk.
Så påska er i alle fall her.

Resten får komme av seg selv.

Og venter

Kjerringa blir sprekere  og sprekere for hver dag som rinner hen. snart slår hun vel stiften ut av senga.....not.
Hennes hemmelige foryngelseskur forblir hemmelig, enn så lenge.
Og nå går vi inn i den såkalte stille uke, med mange muligheter for noen og enhver.
Noen forfølger snøen til fjells og mener at det er den eneste saliggjørende måten å tilbringe påska på, mens en god del av oss andre tyr ned til havet for å lete opp våren.
Så i påska er Norge delt i minst to når det gjelder oppholdssted. Vi som ikke farer til fjells for først å sitte i uendelig lange bilkøer og deretter stå i kø for å komme seg opp i løypene eller for å kjøre ned i bratthengene, vi nyter kanskje den første utepilsen, sitter i solveggen på Traktern  med en kopp Latte eller trasker langs Borrestranda og rett og slett nyter at det er påske og snart skikkelig vår.
Mens jeg venter på ......det jeg venter på

Mens vi venter.....

Kjerringa våknet fra en skjønn drøm og sto opp med en sang i hjertet. Katta kom inn og var sur fordi det var slutt på kyllingen og  kaldt i huset. Og hun satte seg tett inntil varmovnen med ryggen til sin troløse matmor.
Men nå har vi fått varme i ovnen, en liten prat med langtbortifra, og livet ser både lyst og velsignet ut fra mitt ståsted.
Ser i Gjengangeren at Bente Molvig skal forlate oss for en jobb i Lillehammer. Hun vil bli savnet av mange.
Ellers vil jeg irritere meg en dag tilbake. Og det gjelder helsesjefens uttalelser angående ansatte på Brårudåsens sitt brev til media og politikerne.
Hvis mannen tviler på hva som står i brevet et sant, så kan han jo bare kle på seg utstyr og jobbe en dag eller to der oppe.
De er tapre soldater, som gjør hva de kan for alle de som venter på sykehjemsplass ...og som ikke kan være hjemme.
Det er mange tunge tak og mye jobbing. Noen ganger lurer jeg på om de ikke har vinger under sine blå uniformer.
Og at han blir forbannet for at de ikke går tjenesteveien, er hans problem. Jeg, og sikkert mange med meg, vet jo at ingenting skjer, selv om man går tjenesteveien aldri så mye.
Etter alle kuttene i eldreomsorgen i kommunen er det ikke tvil i min sorte sjel: Mannen burde ta sin manglende hatt og gå og overlate sjefsstolen til noen med et hjerte istedet for en kalkulator.

Og idag

Fryyyyyser

Det var kaldt for Kjerringa å stå opp idag, men etter å ha fått fyr i ovnen, kaffe i koppen og ellers fått fjøra på plass, så ikke dagen så aller verst ut for kjerringskinnet.
Koselig besøk fikk jeg også på morrakvisten, så dagen er levelig.
Overalt jeg kommer, så er det været og kulda og den etterlengtede våren som er tema.
Alle venter på våren for tida. Speider og kjenner etter, leter under iskald snø etter mulige små grønne spirer, men nei. Her er det bare den kolde vinter som råder grunnen, selv etter å ha passert Vårjevndøgn, i går faktisk.
Men som det sies: -Hvis skaren bærer en voksen mann St.Hansaften, så blir det sein vår ! -
Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sies det også.
Så mens vi venter...og venter

WOW

Kjerringa ble vekket av at mobilen "smattet", noe som betyr en melding på messenger. Inn tikket en alldeles vidunderlig vakker morgenhilsen. Som fikk henne til å glemme å kreke seg ut av senga, men omtrent hoppe i dusjen og gjennomføre resten av ritualet i rekordfart. Alt for å kunne sette meg ned foran maccen med kaffebøtta og knekkebrødet så fort som mulig
O, salige stund uten like.....
Gud velsigne Internet, FB og Yahoo. ! 
Der var Han.
Min morgenstjerne.
To strake timer med prat om alt mellom himmel og jord er livgivende og helt til å anbefale for noen og enhver. Mental Yoga på sitt beste.
Men bortsett fra at mitt liv har fått en ny dimensjon, så lengter jeg etter våren.
Vi er over midten av mars, den første vårmåneden, og fremdeles har ikke vinterens iskalde klo sluppet taket i oss.
Men livet tusler nå videre, og så lenge jeg har ved å fyre med........og selvfølgelig et velfungerende Internet, er jeg mer enn fornøyd.
Here it comes

Surt og kaldt

Kjerringa kom seg opp av senga og ut i verden med litt møye idag. Men ettterhvert som verden krevde sitt, myknet hun til i liv og lemmer.
Katta kom inn, kald og forfrossen, men også hun livnet til etter mat og varme.
Så nå rett og slett forlanger vi at det skal bli vår og varme.
Vi har hatt nokk snø og kulde, glarholk og andre utriveligheter.
Vi er over midten av den første vårmåneden, og det er mer ufyslig og kaldt enn to måneder tilbake.
Så dette er et folkekrav, hør, hør: Nå må snart våren få inntatt sin rettmessige plass.
Men så lenge man har ved i skjulet, så skal man vel væe fornøyd, for her er det bare en ting som gjelder: Fyre alt hva remmer og ovn holder.
Og så dagens lille øreplager

Luuuuuuuve

Kjerringa våknet opp med et tåpelig flir rundt munnen, glad og fornøyd. Morgenrutinene gikk som en lek. Livet er bare herlig for tiden.
Grunnen er vel den tilstundende våren, kjærligheten og livet.
Noen dager bare er sånn.
Bare ved tanken, danser omtrent en million sommerfugler rock n roll både inni og utenpå meg.
Jeg klyper meg i armen, det gjør vondt, altså er det virkelig.
Følg med, følg med, kanskje blir det flere detaljer etterhvert. Hvem vet, livet gjør mange krumspring.
Det er bare å leve det til fulle, i nuet, i dag, for morgendagen finnes det ingen garantier for.
Livet er til for å leves, go with the flow, som det så fint heter på gammelnorsk.
Og jada, her kommer dagens ord

Å bli gammel og hjelpeløs

Fremdeles kommer Kjerringa seg opp til sin daglige dont uten hjelp. En varm lang dusj fjerner vondtene, kaffekoppen ordner resten.......enn så lenge.
For årene går, og alle vet at eldreomsorgen i Horten ikke er i nærheten av den toppen som helsesjefen beskriver. Den er mye nærmere bunnen. Og det sett fra ei som heller ser et halvfullt glass enn et halvtomt.
Mange gamle og syke ligger hjemme og har det mer enn vondt, med raske besøk fra Hjemesykepleien, som på sin side er så underbemannet at det grenser til slavedriving.
De gamle overlates til seg selv de fleste av døgnets timer, de faller og påføres unødvendige lidelser. Og det i et land der sparepengene har nådd astronomiske siffer.
Vi forstår veldig lite av denne sparemanien når vi ser våre gamle og syke sliter og behandles verre enn dyr.
De mangler behandling og omsorg, for ikke å snakke om trygghet.
Hvis dette skal bli min fremtid, så håper jeg at vi da har fått en lov om at eldre skal slippe å ligge der og lide, men bli avlivet etter eget ønske.
For det er i alle fall mer humant enn de tilstandene vi nå har i vår kommune.

Nedtelling

Kjerringa sto opp idag også.
Drivkraften er tilstede, big time. Og drivkraften finnes i hennes mac.
Det er bare å komme seg gjennom morgenens rutiner og benke seg med kaffebøtta og youghurten og gå ut i verden.
For der er det alltid noen som venter. Sommerfugler og fjær og dun og alt som er mykt og deilig, kravler rundt både inni og utenpå meg.
Neida, det er ingen sykdom som plager meg, bare en del av det å være menneske, full av glede og forventning. Og heldigvis er det ikke innført skatt eller annen begrensninger på det, for da ville jeg ha fått mye restskatt !
Og snart er det påske, og da er det garantert vår.
Ser i Gjengangeren at foreningen Norden, sammen med biblioteket, jobber for forståelse av nordiske språk over landegrensene. De vil ha bort undertekster og dubbing på TVprogrammer, fordi de mener at vi forstår hverandre så godt. Helt enig, men det er enveis. Vi nordmenn forstår nabolandene godt.
Men det er tydelig at ingen av de intervjuede har bodd i vårt nærmeste naboland.
Selv 2 - 3 mil innenfor svenskegrensa, og nå snakker jeg ikke om Svinesund og stroka neafor der,  er det som å snakke kinesisk. Man må legge om til svorsk for å bli forstått. Det er bare helt utrolig, og ikke til å tro, men sånn er det.
Så jeg ønsker foreningen Norden lykke til med sitt prosjekt, de har litt å ta tak i der.
Og nei, dere slipper ikke unna den obligatoriske..

Blåkald mandag

Kjerringa kjente det på gikta at det var blitt kaldere...og det var det. Katta ble sluppet hutrende og murrende inn. Hun var ikke fornøyd. Og hun ble ikke mer fornøyd da det viste seg at det var fritt for kattemat. Bare kjedelig tørrfor. Hun tok etpartre jafs før hun foraktelig snudde ryggen til meg og krøllet seg sammen i saueskinnet og sovnet bort fra denne grusomme verden. Og alt er jo min skyld.
Uansett må jo dagen komme igang. så med varme i ovnen, ei bøtte med sterk kaffe og en youghurt, begynner det så smått å lysne i heimen.
Gjengangeren bragte ikke de helt store overskriftene. Noen hester haddde vært ute og luftet seg langs Hortensveien, men blitt fanget inn uten dramatikk.
Et spennende bokprosjekt er på gang.
Det handler om sterke kvinner i kommunnen. Bak prosjektet står fotograf Helle Hagen og Ordspinneriets Unni Eriksen.
Det ser ut til å bli bra. Jeg gleder meg til å se resultatet.
Så nå gjelder det bare å komme seg gjennom vinterens siste, iskalde favntak og se fram mot våren som allerede stemmer sitt kor i bakgrunnen.
Og jada, dere får tåle denne også

10 årsjubileum

Idag er dagen, og Kjerringa var rask opp fra bosoa idag. My står på tapetet, for her går det unna. Jeg var utsatt for et dumt fall igår, så høyresida er ikke helt på topp, forslått og blå på de mest utenkelige steder.
Men ikke verre enn at jeg overlevde med veldig god margin. Det flaueste var at det ikke var ute på glatta, det er liksom mer legitimt.
Det var inne mens vi holdt på med pyntinga til festen i kveld. Et bord var ikke satt skikkelig sammen, jeg skulle flytte det. Bordet kollapset. Jeg ramla oppå bordet og fikk fire stoler oppå meg.
Men det gikk bra.
Det betyr vel bare at 10 årsjubileet blir vellykket.
Og for jenter/kvinner som ikke vet hva de skal gjøre idag: Kom på Røde Korshuset i kveld klokka 18 og feir sammen med oss. Flerkulturell Kvinnegruppe er 10 år.
Ta gjerne med en matrett. Vi skal spise mat fra hele verden, danse og le og riktig kose oss.
Dette er en skikkelig jentefest, uten både alkohol og menn, men garantert moro.
Så vær hjertelig velkommen !

En vakker dag.......

Kjerringa visste med en gang hun våknet at dette ville bli en dag med mange utfordringer av ulike slag.
Men det var bare å komme seg i dusjen, slippe inn Katta. Hun er forresten litt sur fordi hun må være ute om natta, men ellers grei å ha med og gjøre, bare hun får mat når hun forlanger det. Nå har hun faktisk snart fått i seg to grillede kyllinger på godt under en uke, ved siden av vanlig kattemat og tørrfor.....og kjenner jeg henne rett, og det gjør jeg, en og annen flygende skapning...... også kalt småfugl.
Så hvorfor denne nesten ubevisste følelsen av travelhet ?
Jo, fordi i morgen skal Flerkulturell Kvinnegruppe feire sin 10 års bursdag. Og i den forbindelse er det mye å ordne og huske på.
Men takket være min godeste venninnes utrettelige pågangsmot, kommer vi nok vel i havn, og det med stil.
Så nå er det bare å få i seg oppvåkningskaffen og en youghurt med blåbær og rulle dagen igang.
Vi er i alle fall heldig med været.
Og neida, dere slipper ikke unna mine uuttømmelige, romantiske følerier idag heller

Vakkerdag

Kjerringa var på møte idag, så det blir så som så med skrivinga, men dere trenger vel litt hvile fra min skrivekløe også, tenker jeg....
Ellers går tingene i Rosehuset som på skinner om dagene.
Kanskje litt mye Internet, men sånn er det nå bare med den saken, og det er egentlig veldig interessant hva som kommer fra bare noen små tidssoner fra en selv.
Kanskje jeg skulle ha ønsket meg litt mere arbeidslyst, men den kommer vel med våren, satser jeg på.

Og det tør og tiner og renner og drypper, så ikke kom her og si at det ikke er begynnelsen på en vår i alle fall. Jeg kjenner det både på gikta og på livslysten........

Planleggingsdag 10 års jubileum.

Idag sleit Kjerringa for å komme seg ut av dynene, og Katta var ikke å se, og er fremdeles ikke kommet inn.
Men idag er det møte Flerkulturell Kvinnegruppe for å planlegge 10 årsjubileet vårt den 8. mars på Røde Korshuset.
Møtet idag holdes i FIF sine lokaler i Storgt. 37 kl 18 idag. Jeg håper at så mange kvinner som mulig kan komme.
Festen 8. mars er et samarbeidsprosjekt. Vi skal lage mat fra forskjellige land. Og som det sømmer seg en 10 årsdag,  blir det selvfølgelig bløtkake også.
Og selvfølgelig dans, musikk og moro.
Alt dette skal planlegges idag.
Bare nå Katta finner det for godt å komme hjem, så er dagen fulkommen............

Mandagsmorrablues

Kjerringa sto opp idag også, merkelig med gamle vaner.......Rutinene ble fulgt, som vanlig. Alt går så mye lettere når man har rutiner å forholde seg til. Jada, jeg vet at det er et tegn på at man begynner å smått å trekke på årene. But who cares ? Itte je !
Livet er her og nå, med eller uten rutiner. Man kan ta det oppreist, sittende eller liggende, men man må ta det uansett.
Sånn er det bare.
Nyhetsstrømmen er uendelig og overfaller oss fra alle kanter. Noe tar man stilling til, mend andre saker passerer rett gjennom. Og sånn må det bare være. Vi kan ikke engasjere oss i hver liten sak som skjer, innenlands eller utenlands. Da blir man raskt gal.
For meg er det ufattelig det som skjer i Syria. Der regimet  dreper sine egne barn. Det er helt utrolig. Ambulanser og sykepersonell brir systematisk bombet og beskutt. Ambulansetjenesten må utføres av private. Operasjoner foregår i det skjulte, i kjellere og dertil ikke egnede lokaler av modige menn og kvinner. Blir de oppdaget, blir stedet bombet og legene og sykepleierne skutt.
Og verdenssamfunnet står på sidelinja og betrakter det hele, mens den gale diktatoren pøser på med våpen fra Russland. Hvor lenge kan denne galskapen fortsette ?
En avhoppet general tigger om våpenhjelp, men får til svar at det eneste verdenssamfunnet kan stille opp med er humanitær hjelp.
Hva skal folk med ulltepper når de likevel blir skutt og drept ?
Nå må vi våkne ! Krig har aldri vært noen løsning, men her er det en så klar ubalanse, at jeg begynner å tro at det er den eneste løsningen her.

Solsøndag

Kjerringa våknet opp til en alldeles nydelig marssøndag. Ut i dusjen, inn med Katta. Kaffe i koppen og et halvt rundstykke med laks.

Dagen er oppe og tusler. Og den bærer bud om vår.

Jada, jeg vet at det er tidlig, jeg vet at det høyst sannsynlig kommer mere snø. Men i dag, akkurat i dag er det en praktfull solvårdag i begynnelsen av mars, og den har bare så vidt begynt.

Idag har jeg ikke noe spesielt å melde, bortsettt fra at livet er usannsynlig herlig og levelig for tida.

Hjertet svulmer av glede. Sommerfuglene herjer i magen.  Neida, jeg har ikke mageinfluensa...

Blodet bruser i årene, og jeg føler meg så utrolig levende..... Det er nok den velsignede våren som har tatt skikkelig grepet på meg. .......og jeg elsker det. 

Disse dagene som blir lengre og lengre, med takdrypp og takras,  sol gjennom skitne ruter og jorda som mer og mer kommer fram fra under snøen.

Våren er så absolutt min tid.

Lørdag

Kjerringa sto opp til en heller grå lørdag, men det bedrer seg nok etterhvert. Lyset indikerer at det går mot vår med raske skritt, og da skal man ikke klage.
Og klage verken skal eller bør man, for hver dag og hvert menneske har evig nok med sine egne plager og dager.
Så nå er det full fart mot den velsignede våren og lysere dager.....på alle måter.
Igår raste det av taket så jeg hoppet i godstolen. Det drypper og tiner, og er uhyggelig glatt overalt.
Det er med lårhalsene i fare at man beveger seg utendørs. Sanden som kommunen har strødd, er forlengst seget ned i isen etterhvert som sola har varmet om dagen og de lave nattetemperaturene har gjort at det har lagt seg et nytt islag over.
Resultatet er en skøytebane, og en tur til byen er mer i klasse med esktremsport.
Så nå er det snart å sko seg som best man kan og gå til byen og kjøpe Dagbladet med lørdagsmagasinet.
Ingen lørdag uten kryssordet der.

Hahaha

Da Kjerringa hadde karret seg på beina og benket seg med kaffebøtta, knekkebrødet og Gjengangeren, fikk hun seg en god latter da hun kom til Anders på baksida.
Der hadde han kommet med et "forslag" til driftssikker Bastøferge. Det var en galei, rodd av x antall slaver, akkompagnert av en traust trommeslager i forkant på dekket. Ferga var ellers forsterket i baugen med påspikrede treplanker.
Jeg lo høyt. Hvor får han det fra ?
Jeg må si at jeg er svak for mennesker med fantasi over middels. Veldig svak. Jeg er selv velsignet med mer fantasi enn noen ganger burde vært lovlig, Så man kan trygt si   - It takes one to know one -
Det er deilig befriende å se galskapen utpenslet i herlige streker av en mester.
Det er deilige dager som starter med en god latter. For ikke å snakke om at den forlenger livet, så jeg har planer om å bli minst 100 år.........hvis helsa holder.