Mandagsmorrablues

Kjerringa sto opp idag også, merkelig med gamle vaner.......Rutinene ble fulgt, som vanlig. Alt går så mye lettere når man har rutiner å forholde seg til. Jada, jeg vet at det er et tegn på at man begynner å smått å trekke på årene. But who cares ? Itte je !
Livet er her og nå, med eller uten rutiner. Man kan ta det oppreist, sittende eller liggende, men man må ta det uansett.
Sånn er det bare.
Nyhetsstrømmen er uendelig og overfaller oss fra alle kanter. Noe tar man stilling til, mend andre saker passerer rett gjennom. Og sånn må det bare være. Vi kan ikke engasjere oss i hver liten sak som skjer, innenlands eller utenlands. Da blir man raskt gal.
For meg er det ufattelig det som skjer i Syria. Der regimet  dreper sine egne barn. Det er helt utrolig. Ambulanser og sykepersonell brir systematisk bombet og beskutt. Ambulansetjenesten må utføres av private. Operasjoner foregår i det skjulte, i kjellere og dertil ikke egnede lokaler av modige menn og kvinner. Blir de oppdaget, blir stedet bombet og legene og sykepleierne skutt.
Og verdenssamfunnet står på sidelinja og betrakter det hele, mens den gale diktatoren pøser på med våpen fra Russland. Hvor lenge kan denne galskapen fortsette ?
En avhoppet general tigger om våpenhjelp, men får til svar at det eneste verdenssamfunnet kan stille opp med er humanitær hjelp.
Hva skal folk med ulltepper når de likevel blir skutt og drept ?
Nå må vi våkne ! Krig har aldri vært noen løsning, men her er det en så klar ubalanse, at jeg begynner å tro at det er den eneste løsningen her.