Første Påskedag

Kjerringa sto opp, stiv og støl etter en dag på lading i senga, omgitt av laptop, aviser, interiørblad, telefon, mobiltelefon,bok på øret, vann og tørkepapir. Med andre ord neseblod.
Det kjedeligste som finnes her i verden. Jeg må bevege meg som en marionett, alltid tenke på at hodet ikke rører seg mye, knasker medisiner så jeg ser ut som en hund med rabies, kan ikke spise annet en ferdigtygd mat, helst banan og youghurt.
Med andre ord, en helt bortkasta dag, hvis det ikke var for at søte niese kom innom med mer medisin og medfølelse, og kjæreste kom med trøsteerklæringer via laptoppen.
Og så blir jeg ekstra stiv i leddene, får svarte prikker foran øynene og vondt i ryggen av å holde senga i over et døgn.
Idag er det en ny, alldeles vakker dag, men jeg venter litt med egg og desslike. En youghurt og ei bøtte med kaffe er tilstrekkelig for å dra opp strikken igjen.
Livet leker, sola skinner og jeg føler meg knuselsket.
Katta går rundt og hyler, selv om hun har fått både mat og oppmerksomhet.

Det må være våren............