Mens vi venter.....

Kjerringa våknet fra en skjønn drøm og sto opp med en sang i hjertet. Katta kom inn og var sur fordi det var slutt på kyllingen og  kaldt i huset. Og hun satte seg tett inntil varmovnen med ryggen til sin troløse matmor.
Men nå har vi fått varme i ovnen, en liten prat med langtbortifra, og livet ser både lyst og velsignet ut fra mitt ståsted.
Ser i Gjengangeren at Bente Molvig skal forlate oss for en jobb i Lillehammer. Hun vil bli savnet av mange.
Ellers vil jeg irritere meg en dag tilbake. Og det gjelder helsesjefens uttalelser angående ansatte på Brårudåsens sitt brev til media og politikerne.
Hvis mannen tviler på hva som står i brevet et sant, så kan han jo bare kle på seg utstyr og jobbe en dag eller to der oppe.
De er tapre soldater, som gjør hva de kan for alle de som venter på sykehjemsplass ...og som ikke kan være hjemme.
Det er mange tunge tak og mye jobbing. Noen ganger lurer jeg på om de ikke har vinger under sine blå uniformer.
Og at han blir forbannet for at de ikke går tjenesteveien, er hans problem. Jeg, og sikkert mange med meg, vet jo at ingenting skjer, selv om man går tjenesteveien aldri så mye.
Etter alle kuttene i eldreomsorgen i kommunen er det ikke tvil i min sorte sjel: Mannen burde ta sin manglende hatt og gå og overlate sjefsstolen til noen med et hjerte istedet for en kalkulator.

Og idag