Blåmandag...

Katta var litt sein idag. Kjerringa begynte å bli litt bekymra, men bare litt... Hun kom ikke før kjerringa var i postkassa og henta Gjengangeren, Da kom hun som ei kule og hadde nesten problemer med å stoppe for å sno seg de selvpålagte gangene rundt beina til kjerringa. Alltid like stor gjensyndglede. Kjerringa tenkte sitt. Nå har hun vært på kattegalei, tenkte hun. Mens ei anstendig kjerring ligger pent i sin seng og våkner til passe tid, frisk og uthvilt. Jaja, hun er jo kasterert, katta altså, så hun er det vel unt, dersom det skulle bli noen glade kattenetter.
Kjerringa tenker litt tilbake på  fredager eller lørdager med glade lag som varte langt inn  i natta, og som gjorde den påfølgende dagen slitsom å se i hvitøyet. Og mandagene som alltid startet med en skingrende vekkerklokke og sine  krav, et ork å imøtekomme. Tankene gikk til dengang da uken lå foran en og syntes endeløs som en ørkenvandring,  fram til den velsignede freddan.
Idag  spretter jeg opp av senga (les kravler meg ut av), uthvilt, enten det er onsdag eller mandag.
Dagene fyller jeg med det jeg selv ønsker. Ikke for å ta gleden fra arbeidsfolket, dere kommer dit engang, dere også, men det er herlig å kunne administrere sine dager som en ønsker. En lykke etter år med klokka som herre og mester.
Er man attpåtil så heldig at man kan dra ned på Hortens største lekeplass for pensjonister, Lokalhistorisk Senter, leke med likesinnede og samtidig gjøre en jobb som blir rost opp i skyene av besøkende, ja da har man trukket det store loddet.
Og selv natteranglende pelsdotter er trives best sammen med  en førnøyd og glad matmor.