Katastrofe .......

Katta tygde fornøyd på en kyllingbit, mens kjerringa danderte en dillkvast på rekene og majonesen som dekket et syltynt knekkebrød. Alt klart for en kosestund med kaffe, to knekkebrød og Gjengangeren. På med sko og ut til postkassa. Rød og fin henger den der på veggen og gjør meg glad og forventnigsfull hver eneste dag. Først Gjengangeren om morran, så post utpå dagen. Koselig reklame, ja faktisk, jeg er av de merkelige menneskene som elsker å lese gjennom reklame for dette og hint. Og drømme meg bort i hva jeg kunne kjøpt hvis.. Men nå var det altså Gjengangeren som skulle hentes. Gledet meg allerede til følelsen av nytrykket, ulest avis mellom fingrene. Jeg stakk handa nedi boksen. Hæ, tomt. Jeg så nedi postkassen, Ingen avis !!! Skrekk og gru, hvordan skulle jeg komme meg gjennom kaffen og knekkebrødene uten dagens lokalnyheter ?? Kriiiise ! Inn igjen og slo nummeret til Gjengangeren. Ble satt videre  i et konglomerat av tasting og spøkelsesaktig musikk, før endelig et menneske svarte. -Dessverre, det var ingen påviselig grunn til at jeg ikke hadde fått avisen, jeg hadde bare ikke fått den-. -Blir den kjørt ut da-, spurte jeg med skjelvende morrastemme, hadde jo ikke fått den første kaffekoppen innabords ennå. -Nei, men vi kan godskrive abonnementet ditt, slik at du får en ekstra avis -, sa dama blidt.  -Jeg henter den heller på ekspedisjonen-, svarte jeg. Godskrevet ett stk Gjenganger, når da ? Når jeg er død ? Altså etter at jeg har slutta å abonnere på den. Jeg betaler jo mitt abonnement i tide hver gang.......og har gjort det ca i 40 år. Helt siden jeg selv satt i ekspedisjonen på  Gjengangeren og måtte unnskylde for sein eller uteblitt levering. En gang var avisbudet syk på ei rute der det bodde en marineoffiser med veldig høy grad. Han presenterte seg med grad før navn og adresse, og han hadde ikke fått avisen og utba seg en forklaring. Jeg var og er fremdeles nordlending og svarte som sant var at avisbudet var syk, men vi skulle komme med avisen til han. Hans svar var da - Har dere ikke noen der nede som snakker norsk ?- Jeg leverte telefonen uten et ord, men med tårer i øynene til Dag, som satt ved siden av meg bak disken i gamle Gjengangeren.
Jeg satte meg stille ned med kaffen og knekkebrødene, tok fram IKEA katalogen som kom igår og drømte meg bort i den istedenfor den uteblitte  lokalavisen. Freden senka seg atter i  heimen og katta, som  nå var ferdig med kyllingbiten, hoppet opp i  stolen,  krøllet seg fornøyd sammen til en pelsball og sovnet.