Høst ?

Overskriften med spørsmålstegn er fordi vi, verken katta eller jeg, vet om det fremdeles er sommer, eller om høsten er kommet. Sommeren har vært meget begivenhetsrik for oss begge. Den startet med at kattskinnet forsvant med den første snøsmeltinga. sånn omtrent 24. april, og var sporsløst borte, Jeg lette og ropte, ba naboene se i garasjene sine, averterte og annonserte og ringte veterinærer og Dyrehjelpen i mils omkrets. Men stripeskinnet var og ble borte. Våren kom, men fremdeles ingen katt. Jeg sørget og var ensom uten pelsdotten rundt meg. Plutselig fikk jeg en melding fra ei dame om at katt som beskrevet i annonsen i avisen, var sett utenfor hennes hus på andre sida av byen, Jeg takket og ba henne ta henne inn hvis hun så henne igjen. Jeg kjørte utover og lette og puset. Flere ganger, mange ganger, uten resultat. Sommeren kom, og jeg forsonet meg med at hun var borte.  Trist. trist, trist. Men så en natt i juli tikket det inn en sms på mobben, Føromtalte katt var tatt inn og jeg måtte komme neste morra og se om det var henne. Jeg tok med bur og yndlingsliggeskinnet hennes og dro avgårde med et lite håp, men ikke stort. Kom frem, ble sluppet inn.....og der var hun. Mager, men ellers i fin form. Hun krøp inn i buret oog krøllet seg sammen på skinnet og sovnet. Hvor hun hadde vært, hva hun hadde gjort og hva som hadde skjedd med henne, er og blir et mysterium, men i skrivende stund ligger hun og purker i stolen, som om ingenting har skjedd. Hun har spist seg opp til matchvekt igjen. Og hun er aldri langt vekk. Hun et bare et psst unna på morran og hilser meg glad og fornøyd med halen skjelvende av kattelykke.
Min sommer har også derfor vært bra. En tur på Dalslands Kanal, litt jobbing på Lokalhistorisk Senter. Småturer rundt i distriktet, koselig besøk av tyskere og halvsvenske og feiring av eritreisk bursdag for god venninne. Passet mine roser , poteter og tomater. For ikke å snakke om min kjære, stripete  katt........