Reiselyst

Katta har allerede begynt lørdagshvilen.. Hun sover  i godstolen sin, uten en bekymring i noen av sine 9 liv.
Mens kjerringa er begynt å bekymre seg for neste utflukt.
Idag er det over havet til slækta på are sida. Joda, jeg gleder meg også. Det er  trivelig å samles sånn. Idag er det avlutningpåsommerengrilling med tilbehør.
Budet har gått ut at alle, både store og små, vi er hjertelig velkomne.
Dette er også for å si god tur til en av oss som skal reise jorda rundt og bli borte i minst et halvt år, mens et annet familiemedlem skal til Cuba om noen få strakser.
Jeg undrer meg ofte over hvorfor halve familien, og vel så det, har fått sånn stor utferdstrang, mens jeg og etpar andre synes såre fornøyd og tilfreds med å gå og tråkke i de samme sporene, kanskje avbrutt av en snartur til nabolandet med ujevne mellomrom.
Hva er reiselyst egentlig ??
Alle vet jo at New York og Buenos Aires og Havana ligger der. Alle  vet også ned til minste detalj hvordan disse metropolene ser ut, takket være TV. Det eneste vi ikke kan vite, er hvordan de lukter og føles og smaker. Men er det verdt en farefull reise i timesvis med fly som drysser ned fra himmelen i ett kjør, som en gammel venn av meg engang uttalte ?  Jeg, og forsåvidt katta også vil jeg tro,  mener dessuten at dersom Skaperen hadde ment at vi skulle fly, så hadde han gitt oss vinger.
Så katta og kjerringa er de som alltid holder fortet. Det er vi som holder kaffen varm til alle disse reisende som kommer hjem, sprekkferdige  av spennende historier om fremmede himmelstrøk, luktene og smakene.
Vi er de som applauderer og sier jøss og åååå og er lydhørt publikum, for noen må jo være det også.