Venner ...........?

I disse facebooktider har man venner eller "venner", rettere sagt. Jo flere, dess bedre, virker det som. Man bruker "vennefinneren" og graver fram mennesker fra long time gone, som i ren forskrekkelse av å bli funnet, aksepterer deg som venn. Og slik samler man og samler man. På samme måten som vi i gamle dager samlet på glansbilder, og gutta samlet på bilder av skøyteløpere og fotballspillere og sånt. Så vidt jeg husker, var det ingen gutter som samlet på glansbilder.  Jeg var dessuten i den lykkelige situasjonen at jeg hadde fått være med min pappa på skøyteløp på Stadion i Harstad i 1956 og fått autografen til Kuppern, Roald Åas og en russer som het Gontsjarenko. Og jeg skrev rundetider, Hørte på skøyteløp på radioen og skrev tider. Sirlig opplinjert med lengde, 500 m. 1500 m. 3000 m og det gjeveste av alt : 10.000 metern. Satt klistret til apparatet sammen med en like interessert pappa og noterte. Og vi var lei oss når favorittene våre "lå etter" en rundetid på...
Og vi samlet på appelsinpapir. Før var appelsiner dyre og sjelden vare, i alle fall i Lofoten, Og hver appelsin var pakket inn i tynne silkepapir med fargerike merker på. Det kunne være bilder av eksotiske dyr, merkelige bygninger fra fjerne strøk eller mennesker, som regel med uforståelige skrifttegn rundt, Vi brettet dem pent sammen slik at bildet vistes, og så luktet vi på dem, de luktet langtborteland. Og vi byttet hvis vi hadde 2 av hver eller hvis vi kunne få tak i noen med enda sjeldnere bilder og skrift.
Men idag samler vi altså på "venner", ordentlige, levende mennesker. Vi kan akseptere eller ignorere, og slette dem. Da finnes de ikke lenger i vår facebookverden og kan ikke lenger plage oss med sine meninger og kommentarer om dette og hint, Og kanskje til og med komme med meninger som ikke passer inn i vår verden i det hele tatt. Uhørt, Slett dem. Facebook skal være en snill. vennlig plass, der alle har omtrent samme meninger, sender engler og hjerter til hverandre og lever i fred og fordragelighet. Hvis ikke, så blir vi slettet. Hardt og brutalt.
Og alle har vi noen kjendiser og vifte med. Som eksotiske appelsinpapir, eller gammeldagse glansbilder med duft og glitter. Og vi føler oss beæret over at akkurat han eller hun vil ha oss som venner. Helt til vi går inn på profilen deres og ser at de har omtrent 5000 venner fra før, og antakelig samler venner for å få solgt et eller annet produkt .........
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg foretrekker venner som virkelig bryr seg og som man kan ta en telefon til eller møte og øse ut allverdens problemer til og som øser tilbake og dermed  gir hverandre den riktige godfølelsen av å ha en ordentlign venn........... eller et stripete, malende katteskinn som ser på meg med beundrende gule øyne, uansett hvor dårlig dagen min måtte være.