Rutiner.....

Husker godt at jeg for mange år siden sa til min mamma at rutiner utover det å komme seg på jobb i noenlunde tide, var en uting som ødela livskvaliteten til folk................ I dag............Idag er jeg der, katta også, merkelig nok.
Eks. om morran vakler jeg ut av senga til vinduet, drar opp persiennene og myser ut på været, ser på den digitale temperaturmåleren ved siden av vinduet for å sjekke hvor varmt det er. Sprøtt, egentlig, vinduet står oppe både sommer og vinter, så det er jo bare p kjenne etter, men rutine. Så er det til verandadøra og et kort psst, så er katta der. hun morgenhilser med høy, stiv hale og stryker seg rundt beina mine mens jeg sier, gomorn, gomorn, lille miiiiza, så er det mat og vann til henne. Deretterut på kjøkkenet, slå på lysene, skylle kaffekjelen, sette over kaffevannet med plata på 2, for at den ikke skal koke opp før jeg kommer  ut fra badet. Hvis det er lørdag eller søndag, setter jeg på eggene på plata ved siden av. Så er det inn på badet, på do og så inn i dusjen. Imens har katta spist og har satt seg godt tilrette på badematta for å beundre meg, går jeg ut fra. Hun følger nøye med når jeg tørker meg- Så tar hun seg en tur på kjøkkenet og kommer tilbake og mjauer. for da koker kaffevannet.
Så snakk ikke til meg om rutiner... De kommer snikende, akkurat som livsstilssykdommene.
Dere kan bare tenke dere om. De er begynt å komme. Rutinene......
Og så det å ha det så travelt. Vi må bare....Vi har ikke tid..........Må se i avtaleboka  om vi kan. Jeg for min del har aldri hatt det så travelt siden jeg ble en kvinne holdt av staten. Man trekkes i alle retninger. Av gamle og unge, av forpliktelser ute i det sosiale livet, for sosialt liv må man ha. Og så ender det opp med stress og blodtrykk så høyt at man nesten blir skyldig legen noen "grader", eller hva det nå heter. Og så bestemmer man seg for å si nei til alle disse som vil ha en bit av en, men det funker jo heller ikke, Da kommer den dårlige samvittigheten krypende som en kald snegle oppover ryggraden. Så blir det kompromisser og halve løsninger og unnskyldninger. Katta blir også stressa. Hun farer fram og tilbake. Men så setter vi oss ned med en kopp kaffe, og roen siger inn over kjerringa og katta hennes, som maler fornøyd.