Men dag er dag, og opp skal man. Ute hadde snøen lavet ned iløpet av natta og lagt seg godt tilrette ute i gården min.
Jaja, om bare to små måneder skal snøen få problemer med å klore seg fast. Hah ! Da kommer den store snøfienden, vakre våren. Gjett om jeg gleder meg. Gjett om ?
Svaret er et mer enn rungende JA.
Kanskje kommer flere også og lager vår i Rosehuset ?
Time will show, som min elskede lille mamma pleide å si. Og tiden vil faktisk vise både det ene og det andre.
Blant annet om tulipanløkene som jeg satte ned på senhøsten kommer opp. Vi går en riktig spennende tid i møte, mind me !
I dag er det morsdag, og jeg vil minnes min elskede lille mamma. Jeg savner deg dypt og inderlig. Jeg tenker på alle kortene jeg skrev til deg til morsdagene opp gjennom årene og pyntet med bånd og glansbilder og små kjærlighetsord som bare et barn kan få det til. Etterhvert bakte jeg kake til deg, kom med blomster og gaver. Og det rare var at du ble like glad for alle kortene og gavene fra alle oss ungene dine.
MEN AKKURAT NÅ, MAMMA, SKULLE JEG SÅ ØNSKE AT DU VAR HER. DA SKULLE VI HATT OSS EI GOD OG LANG PRATESTUND. Du var så glad i tulipaner, så her er mange tusen !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar