En trist historie

Kjerringa er tidlig oppe som vanlig og er glad for at hun kan gå på badet og andre ting som de fleste tar som en selvfølge i vårt velstandssamfunn med et av verdens beste helsevesen og alt man kan ønske seg.
Men gårdagen ga meg, om ikke før, en kraftig vekker og en dyp fortvilelse og følelse av maktesløshet.
En av mine venninner i Flerkulturell Kvinnegruppe kom innom meg i gå ettermiddag, dypt fortvilet og skakende av gråt. Jeg forsøkte på alle måter å komme til bunns i hennes sorg og elendighet, og hun fikk hikstet frem noen etterhvert forståelige ord mellom snørr og tårer.
Hun er fra før sterkt traumatisert og veldig skadet både i skinn og sinn av krigen i hjemlandet. Hun har vært barnesoldat og senere tvunget til å fortsette i hæren til hun var så istykkerskutt og ødelagt at de ikke kunne bruke henne mer. Hun lever et stille og rolig liv her i Norge. Hun går på skolen for å lære norsk, men synes ikke det går fort nok.
Hun er lærevillig, snill og pliktoppfyllende.
Men i går kom et brev fra politiet. Hun har anmeldt en beboer i samme bygningskompleks for sextrakkasering og plaging, og hun fikk voldsalarm etter mye purring fram og tilbake, for hun ble etterhvert så redd at hun ikke fikk sove. Hun barrikaderte døra til soverommet, for hun var livredd for at han skulle ta seg inn mens hun duppet av.
Hun fikk hodepine av søvnmangel og press om at hun måtte gå på skolen uansett tilstand, ellers fikk hun ikke dagpenger. Og det lille hun får, strekker fra før av så vidt til hennes sparsommelige hushold.
Hun er sterkt handikappet, så hun har fått skiftet fastlege til en i nærmiljøet, slik at hun skal slippe å gå helt ned på Linden.
Men hennes nye fastlege har ikke fått oversendt hennes journal fra den forrige (etter over en mnd), så hun kan ikke sende henne videre i systemet før hun har lest den.
Vi snakker her om en avstand fra Linden til Torggt.!! I denne teknikkens tidsalder !! Hun kan da heller ikke gi min plagede venninne sykemelding slik at hun kan være hjemme noen dager fra skolen og sove ut. 
Min venninne vil bare dø, for hun føler seg som en byrde for samfunnet og vet ikke sin arme råd.
Så hvis det var noen som sa at det bare er å komme her og komme her, så tar de grundig feil.