Kjerringa sto opp og gikk i dusjen etter å ha sluppet inn Katta. Hun var våt i pelsen og på labbene, så hun strøk seg skikkelig inntil kjerringleggene og tråkket på Kjerringas føtter for å få varmen tilbake i egne undersåtter. så hun fikk mat og Kjerringa viet seg til egne rutiner.
Da hun kom ut av dusjen, satt Katta på bademattta og så beundrende på henne.
Hun ventet til jeg hadde tørket meg og fått på meg klærne før hun begynte å mjaue. Jeg skjønte hva hun mente, og det stemte. Kaffevannet fosskokte.
Katta spiste videre og ville en tur ut etterpå. Hun visste at Leieboeren var avgårde, så hun maste ikke om å komme opp.
Altså en helt vanlig, tidlig høstmorgen hos Kjerringa og Katta hennes.
Jeg begynte å lure på om jeg hadde vært utsatt for et mirakel, et behagelig mirakel.
Jeg skal skifte linseplaster idag hos min Hofføyelege, men, under over alle under, øyet har vært rolig hele uka siden siste skift. Helt utrolig. Og deilig.
Kanskje mine gode feer eller noen syntes det var nok med et døgn i senga med det gode, gamle neseblodet ?
Og uka har sannelig vært stressende nok i seg selv.
Men plager blir visst ikke utdelt etter rettferdighetsprinsippet.
Så jeg begynner nesten å tro på mirakler og takker for det.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar