Katta

Kjerringa sto opp og gjorde de vanlige tingene, men Katta kom ikke inn. De verste tankene for gjennom kjerringskolten, men etter over en time skrapte det forsiktig på gangdøra etterfulgt av et lite mjau.
Og der var hun.
Kjerringa hadde vært for tidlig ute i postboksen etter avisen, så Leieboeren hadde sluppet henne inn i gangen da han forlot huset for dagens dont.
Så var dagen på plass for Kjerringa.
Det ble småprat og boksemat, og begge deler bekom Katta vel.
For Katta kan nemlig prate.
Neida, Kjerringa har ikke blitt mer tullerusk enn vanlig.
Katta har et rikt vokabular i forskjellige toneleier og utførelser.
Og hun forstår opptil flere spørsmål og beskjeder.
Det vil føre for langt å gå inn på språket hennes.Men det viktigste for Kjerringa og Katta er at de forstår hverandre. Det gjør livet så mye lettere og fjerner mange misforståelser mellom oss.
Nå må ingen tro at vi fører lange, filosofiske samtaler, eller den gode samtale som var så populær for et lite tiår siden.
Det går på korte forespørsler om å bli sluppet opp til Leieboeren, få gå ut, få mat, og så har hun noe annet rart for seg.
Hvis jeg er på badet og kaffen koker før jeg kommer tilbake til kjøkkenet, så kommer hun og sier fra. Det er ingen tilfeldighet, for hun forlater matfatet sitt for å si fra, og det slår aldri feil.
Så jeg har en skikkelig vaktkatt som vil at saker og ting skal være riktig.
Og så hilser hun på folk hun kjenner fra før. Da hopper hun opp på fanget  deres, hvis hun får lov, og gir dem en klem. Hvis ikke står hun nedenfor dem og skjelver med halen til de klapper henne.
Var det noen som sa at dyrene ikke kunne prate ?
Idag er det dessuten deres dag. Dyrenes dag er 4. oktober, så hva med å lære katta eller hunden din å gjøre seg forståelig ?
Det letter samværet mellom dyr og mennesker og løfter det opp på et mer respektfullt plan.