Ting tar tid

Det blir stadig kaldere om morran.
Kjerringa fyrer i ovnen på morrakvisten for å få varmen i seg. Og selv om Katta har pels,  kryper hun så langt inntil varmekilden hun bare kan komme uten å ta fyr.
Så snart solstrålene når vindussida, blir det for varmt, så det er en merkelig høst, for ikke å si vinter.
Kjerringa skulle ønske det kunne vare til våren. Hun har ikke noe ønske om snø.
Grønn jul høres forlokkende ut for meg.
Og jeg skal vedde mye på at Katta heller ikke har noe ønske om å slepe magen nedi iskalde snøskavler for å komme seg ut og inn.
Jeg har begynt å planlegge så smått til jul. Familiejula.
Først skal vi møtes og sy lammerull. Det skal foregå i slutten av november og er kjempekoselig. Vi møtes alltid hos den som har størst kjøkkenbord. Da er det deilig mat, spleiselag og nogo attåt. De nest yngste deltagerne gjør det til en trivelig sammenkomst. Så slekta på are sia sover over.
Så er det familiejulebord en søndag ca i begynnelsen/midten av desember. Det er en gammel tradisjon som også er koselig. Da pynter vi oss, små og store og eter jula inn på en dertil egnet restaurant, for selve julaften er vi fordelt etter plass og bosted.
Og så er det juletrefest i romjula, med gang rundt juletreet, nisse med pakker, kakao, pølser og spleiselag med julebakst til kaffen. Da leier vi lokale for å få plass til alle.
Så planlegginga er allerede igang. Vis smsser, møtes til lunsjer og prater på telefonen.
Sånn at alle, nesten 40 stk., ikke skal være i den minste tvil om hvor, når og hva de skal ha med seg.
Så de som synes at dette er for tidlig,  altfor tidlig, kan forsøke selv å planlegge og legge tilrette for disse arrangementene.
To måneder er nesten for kort tid.
Men alt går greit, for opplegget er det samme  hvert år. Same procedure as every year, som Miss Sophie sier til hovmesteren.
Så noen av oss er så smått kommet i julemodus og bruker mild tvang for å få resten av slækta til å bli det også..