Livslang lykke.........

Kjerringa våknet tidlig, som vanlig, og sto opp til en litt våt, hustri høstdag.
Katta ble sluppet inn med avishentinga, spiste og gikk og la seg. Skikkelig "kattsøvarvær" idag.
Kjerringa leste nettavisene,  også som vanlig.
I Dagbladets utgave sto denne artikkelen vedlagt en video, om et ektepar som levde sammen i 72 år og døde hånd i hånd. etter en bilulykke. Den var både betagende og begredelig kjedelig.
Leve sammen med samme menneske i 72 år ? Jeg får  frysninger bare ved tanken.
På videoen ser de ut som et sånt typisk midtvestenektepar, som man kan forestille seg at de er. Tynne og skrantne, litt rare briller, et evig glis. Han som regel med en drink i hånden. Hun enten opptatt av unger eller matlaging. .
Hadde jeg skulle hatt et slikt liv, hadde jeg vært sperret inne for lenge siden, enten for mord eller vanvittig og uhelbredelig galskap.
Men kanskje akkurat disse to hadde oppskriften på et langt og lykkelig liv ?
Kanskje er jeg bare misunnelig over noe jeg ikke klarte selv, sammen med en eller annen mann ?
Nei.
Tanken på det får meg fremdeles til å grøsse.
Selv om få har levd sammen i så mange år, får jeg fremdeles litt klaustrofobi når jeg møter folk som har holdt sammen i en menneskealder.
Jeg kjente en gang noen. Og jeg fikk se litt bak fasaden der. De innblikkene var ikke fine og romantiske. Det handlet om utroskap, svik, løgner og evig tilgivelse. Men de levde i alle fall sammen i over 60 år og kalte hverandre for far og mor.
Jeg vet, fordi tross aldersforskjellen, så ble hun og jeg venninner, at det hadde vært mye skuffelse og sorg over ektemannens framferd, men det var så viktig å holde fasaden, for de hadde tross alt flere barn, og i den tida var det ikke godt å klare seg alene for ei enslig mor. Alternativet  var fattigkassa, som det het den gangen.
Så det ble til at hun dro det tyngste lasset for å holde fasaden og ekteskapet sammen, mens han alltid var den glade "gutten" som behandlet henne som mor og hushjelp.
Jeg får litt galle i kjeften når jeg tenker på dette, selv om det har gått en liten mannsalder siden de døde, ikke hånd i hånd, men med ett års mellomrom.
Så for meg passer romantikk i små porsjoner, takk !