Klokketilbakestilling

Kjerringa våknet i svarte natta og var uthvilt. Hun forsto lite, men så demret det. Klokka var jo egentlig en time senere, så hun sto opp og begynte dagen uten flere viderverdigheter.
Katta var like døgnvill, for hun satt klistret til vinduet i verandadøra presis til samme tid som vanlig, klokka eller ikke klokka.
Men det er nok den innebygde tiden som slår ut, både hos folk og fe.
Bare litt kjipt å våkne klokka seks på en søndagsmorra. Ingenting på TVen og fremdeles mørkt ute.
Kjerringa tuslet rundt i halvmørket og tenkte på kyr, altså kuer. De er jo innstilt for melking på bestemte klokkeslett.
Der må det jo bli krøll og melkespreng, eller blir det omvendt ?
Nei, jeg forstår ikke vitsen med denne klokkestillinga.
I gamle dager fikk vi høre at da skulle vi ha det lyst en time lenger om kveldene. I et land der man lever i halvmørke, for ikke å si helmørke fra november til utpå nyåret, nesten til det er på tide å stille klokka igjen mot sommertid.
Jaja, det var vel noen byråkrater en gang som hadde lite å ta seg til.
I min skjønne  ungdom var jeg en kort tid i utenriks sjøfart, til sjøs, som det het den gangen.
Da fikk vi beskjed om å stille klokka med jevne mellomrom, fordi vi krysset datolinjene når vi dro vestover mot USA og østover tilbake til Europa. Da forsto jeg det. Ellers ville vi jo blitt liggende 8 timer etter (eller foran) når vi kom til New York og strøka innafor. Da het det forøvrig å pinche klokka.
Men denne klokkestillinga høst og vår forstår jeg ikke vitsen med.
Og stakkars husdyr.