Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
onsdag 30. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?
Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?: Kjerringa er harm idag, for ikke å si lynforbannet. Hvorfor ? Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren. Politikerne bevilger s...
Lesebrett 2
Kjerringa sto opp etter en god natts søvn, utførte de vanlige rutinene, iberegnet å slippe inn Katta og mate henne. Så hentet hun Gjengangeren og satte seg ned med den, kaffebøtta og Ingerbrødskiva med kyllingleverpostei og majones. Yummi.
En hellig stund.
Mye kjent stoff fra nettavisen, men også annet, særlig leserinnlegg.
Og der var ett som jeg virkelig stusset over. En profilert politiker fra Ap kjeftet journalisten som "lekket" nyheten om lesebrettene til hele kommunestyret m m. opp og mente at det var politikerforakt, Sitat: "fordi politikerne i Horten på denne måten ønsker mer effektiv og mindre ressurskrevende forberedelse og gjennomføring av den politiske prosessen ved å innføre lesebrett istedenfor enorme papirmengder ". Sitat slutt.
Hvem er det de tror de lurer ?
Skulle dette foregå i den ytterste stillhet ?
Mens de kutter i eldreomsorg og støtte til barn som trenger ekstra hjelp i skolehverdagen.
Hvorfor skal ikke politikerne slite som andre ? De har selv valgt det fordi de elsker makt og rampelys.
Og det er våre skattepenger de bruker til dette unyttige leketøyet, som likevel fordrer enorme mengder papirer, fordi det skal fremdeles skrives ut sakspapirer og referater og bare Vårherre vet hva.
Så klapp igjen og legg dere flate der nede, istedenfor å kaste skylda på Gjengangerens journalist.
For saken var vel ikke unntatt offentligheten, da blir det jo enda verre.
Og ja, vi har politikerforakt her i Horten. Med god grunn.
Din jobb, TJ og alle dere andre politikere, er å hjelpe oss slik at den blir mindre og ikke sette nesene i været og glefse etter de hendene som forer dere !
En hellig stund.
Mye kjent stoff fra nettavisen, men også annet, særlig leserinnlegg.
Og der var ett som jeg virkelig stusset over. En profilert politiker fra Ap kjeftet journalisten som "lekket" nyheten om lesebrettene til hele kommunestyret m m. opp og mente at det var politikerforakt, Sitat: "fordi politikerne i Horten på denne måten ønsker mer effektiv og mindre ressurskrevende forberedelse og gjennomføring av den politiske prosessen ved å innføre lesebrett istedenfor enorme papirmengder ". Sitat slutt.
Hvem er det de tror de lurer ?
Skulle dette foregå i den ytterste stillhet ?
Mens de kutter i eldreomsorg og støtte til barn som trenger ekstra hjelp i skolehverdagen.
Hvorfor skal ikke politikerne slite som andre ? De har selv valgt det fordi de elsker makt og rampelys.
Og det er våre skattepenger de bruker til dette unyttige leketøyet, som likevel fordrer enorme mengder papirer, fordi det skal fremdeles skrives ut sakspapirer og referater og bare Vårherre vet hva.
Så klapp igjen og legg dere flate der nede, istedenfor å kaste skylda på Gjengangerens journalist.
For saken var vel ikke unntatt offentligheten, da blir det jo enda verre.
Og ja, vi har politikerforakt her i Horten. Med god grunn.
Din jobb, TJ og alle dere andre politikere, er å hjelpe oss slik at den blir mindre og ikke sette nesene i været og glefse etter de hendene som forer dere !
tirsdag 29. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?
Kjerringa og katta hennes: Nettbrett ?: Kjerringa er harm idag, for ikke å si lynforbannet. Hvorfor ? Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren. Politikerne bevilger s...
Nettbrett ?
Kjerringa er harm idag, for ikke å si lynforbannet.
Hvorfor ?
Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren.
Politikerne bevilger seg nettbrett til 500000 kroner !
Det er uhørt i en kommune som Horten, der alt skal spares inn på i disse Robektider.
Jeg er lamslått. Hvor frekke og uten magamål går det an å bli ?
Har de ikke nok med sine bærbare i alle fasonger og merker ?
Enstemmig vedtatt i kommunestyret at de skulle bevilge seg det ?
Spørsmålene blir så mange at jeg blir helt tummelumsk i mitt stakkars hode.
Jaja, nå kan de laste ned en bok under kjedelige kommunestyremøter, slik at de slipper å følge med, og slipper å sovne.
Mindre papir, sies det.
Det vil jeg ha bevist, ved måling og veiing ved neste års slutt !
Tror nemlig ikke det. Papirmølla har ikke blitt noe mindre siden PC ene kom, hvorfor skulle den bli bli mindre fordi det ble kjøpt inn nettbrett ?
Dette er bare en fancy greie, som de absolutt ikke har bruk for, men som er en fordekt julegave i en kommune som er på konkursens rand.
I går satt jeg og funderte over Fattighuset i Oslo og det gode arbeidet de gjør blant de svakeste i samfunnet, fattige barn. Jeg tenkte faktisk på at det skulle vært opprettet noe lignende her i Horten.
Men her er vi tydeligvis mye rikere enn vi tror.
Tenk å ha råd til å utstyre våre politikere med nettbrett for 500000 kroner.
Det du !
I en bitteliten, bortgjemt notis inne i avisen står det om en undersøkelse, utført av NAV. Der konkluderes det med at NAV sine satser for livsopphold er for lave og det henstilles til politikerne om at de forhøyes.
Svaret derfra er at nå er det sånn at ethvert tilfelle skal vurderes individuelt.
Hvem skal vurdere hvor mye mer eller mindre penger den enkelte har behov for å opprettholde en noenlunde anstendig livsstil ?
Og hele tiden stiger tallet på fattige barn og voksne i rikinglandet Norge.
Hvorfor ?
Svaret griner mot oss fra førstesida i Gjengangeren.
Politikerne bevilger seg nettbrett til 500000 kroner !
Det er uhørt i en kommune som Horten, der alt skal spares inn på i disse Robektider.
Jeg er lamslått. Hvor frekke og uten magamål går det an å bli ?
Har de ikke nok med sine bærbare i alle fasonger og merker ?
Enstemmig vedtatt i kommunestyret at de skulle bevilge seg det ?
Spørsmålene blir så mange at jeg blir helt tummelumsk i mitt stakkars hode.
Jaja, nå kan de laste ned en bok under kjedelige kommunestyremøter, slik at de slipper å følge med, og slipper å sovne.
Mindre papir, sies det.
Det vil jeg ha bevist, ved måling og veiing ved neste års slutt !
Tror nemlig ikke det. Papirmølla har ikke blitt noe mindre siden PC ene kom, hvorfor skulle den bli bli mindre fordi det ble kjøpt inn nettbrett ?
Dette er bare en fancy greie, som de absolutt ikke har bruk for, men som er en fordekt julegave i en kommune som er på konkursens rand.
I går satt jeg og funderte over Fattighuset i Oslo og det gode arbeidet de gjør blant de svakeste i samfunnet, fattige barn. Jeg tenkte faktisk på at det skulle vært opprettet noe lignende her i Horten.
Men her er vi tydeligvis mye rikere enn vi tror.
Tenk å ha råd til å utstyre våre politikere med nettbrett for 500000 kroner.
Det du !
I en bitteliten, bortgjemt notis inne i avisen står det om en undersøkelse, utført av NAV. Der konkluderes det med at NAV sine satser for livsopphold er for lave og det henstilles til politikerne om at de forhøyes.
Svaret derfra er at nå er det sånn at ethvert tilfelle skal vurderes individuelt.
Hvem skal vurdere hvor mye mer eller mindre penger den enkelte har behov for å opprettholde en noenlunde anstendig livsstil ?
Og hele tiden stiger tallet på fattige barn og voksne i rikinglandet Norge.
mandag 28. november 2011
Kakelinna ?
Kjerringa sto opp med rette foten først idag også.....til en nydelig mandag med sola på lur bak gullkantede skyer i øst.
Igår ryddet, støvsuget og vasket jeg soverommet og la på nyvasket englesengetøy. Det ga en deilig søvn.
Så jeg kan si at jeg sover under englevakt nå !
Igår var det tenning av julegrana på torget. Men været indikerer mer vår enn under en måned til jul. så man må lage seg julestemning selv, vi som er avhengige av det.
Noen har tatt det helt ut og er ferdig med alt allerede, men det er vel å dra det vel langt?
Adventstida skal vel være sånn litt etter litt, mens man venter ?
Mildværet som alltid kom på denne tida heime, kalte vi for kakelinna. Jeg tror det betyr den tida man baker kaker til jul og som har en mildværsperiode.
Nå har jo den perioden akkurat i år vært mer enn mild oppover langs kysten av landet vårt, med en illsint Berit som har laget vei i vellinga.
Mye utendørs julepynt som flakser avgårde i disse dager.
Ja, det ser ut som om også det som er fastboltet, får seg en himmeltur. For ikke å snakke om en svømmetur.
Så dette er kakelinnaen sin, det.
Igår ryddet, støvsuget og vasket jeg soverommet og la på nyvasket englesengetøy. Det ga en deilig søvn.
Så jeg kan si at jeg sover under englevakt nå !
Igår var det tenning av julegrana på torget. Men været indikerer mer vår enn under en måned til jul. så man må lage seg julestemning selv, vi som er avhengige av det.
Noen har tatt det helt ut og er ferdig med alt allerede, men det er vel å dra det vel langt?
Adventstida skal vel være sånn litt etter litt, mens man venter ?
Mildværet som alltid kom på denne tida heime, kalte vi for kakelinna. Jeg tror det betyr den tida man baker kaker til jul og som har en mildværsperiode.
Nå har jo den perioden akkurat i år vært mer enn mild oppover langs kysten av landet vårt, med en illsint Berit som har laget vei i vellinga.
Mye utendørs julepynt som flakser avgårde i disse dager.
Ja, det ser ut som om også det som er fastboltet, får seg en himmeltur. For ikke å snakke om en svømmetur.
Så dette er kakelinnaen sin, det.
søndag 27. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Søndagsglede
Kjerringa og katta hennes: Søndagsglede: Kjerringa sto opp til atter en dag. Thank you. Katta kom inn, ble foret og ville ut igjen. Det betyr at det er varmt og behagelig vær ute. ...
Søndagsglede
Kjerringa sto opp til atter en dag. Thank you. Katta kom inn, ble foret og ville ut igjen. Det betyr at det er varmt og behagelig vær ute.
Meningen min var at jeg skulle gå i den lille kirken idag sammen med venninne.
Og kirke blir det, men det blir bryllup og glede i Metodistkirken istedenfor. Presten der, Hilde Sanden gifter seg med sin kjære Tor idag.
Folk fra menigheter over hele byen er invitert dit for å dele gleden med de to.
Også jeg er invitert til å dele gleden.
Det drysser rundt meg med gleder for tida.
Selv om jeg ikke var den heldige uføretrygda som vant nesten 16 mill., så er det det nok gleder i verden til alle oss andre også.
Dersom vi bare legger merke til dem.
Igår fikk jeg beskjed fra Irene, lederen for Sanitetskvinnene, om at det elektriske anlegget var oppdatert til kjøkkenet. Jeg dro ut og snakket med min venn i nøden, Jostein på Expert, og der var det bare velvilje og godord. De skulle kjøre den gratis ovnen gratis ut og sette den på plass i Sanitetshuset nå til onsdag.
I god tid til julemøtet vårt.
Det er nesten ikke til å tro at folk kan være så hjelpsomme og gavmilde.
Så det er med stor takknemlighet og glede jeg skal delta i den metodistiske gudstjenesten idag.
Den er forresten starten på en fjortendagersfaste til ære for Jomfru Maria for min venninne fra Eritrea, der hun bare spiser frukt og grønnsaker.
Kanskje jeg skulle ta del i den også.........?
Dagene er gode og fulle av glede.
Meningen min var at jeg skulle gå i den lille kirken idag sammen med venninne.
Og kirke blir det, men det blir bryllup og glede i Metodistkirken istedenfor. Presten der, Hilde Sanden gifter seg med sin kjære Tor idag.
Folk fra menigheter over hele byen er invitert dit for å dele gleden med de to.
Også jeg er invitert til å dele gleden.
Det drysser rundt meg med gleder for tida.
Selv om jeg ikke var den heldige uføretrygda som vant nesten 16 mill., så er det det nok gleder i verden til alle oss andre også.
Dersom vi bare legger merke til dem.
Igår fikk jeg beskjed fra Irene, lederen for Sanitetskvinnene, om at det elektriske anlegget var oppdatert til kjøkkenet. Jeg dro ut og snakket med min venn i nøden, Jostein på Expert, og der var det bare velvilje og godord. De skulle kjøre den gratis ovnen gratis ut og sette den på plass i Sanitetshuset nå til onsdag.
I god tid til julemøtet vårt.
Det er nesten ikke til å tro at folk kan være så hjelpsomme og gavmilde.
Så det er med stor takknemlighet og glede jeg skal delta i den metodistiske gudstjenesten idag.
Den er forresten starten på en fjortendagersfaste til ære for Jomfru Maria for min venninne fra Eritrea, der hun bare spiser frukt og grønnsaker.
Kanskje jeg skulle ta del i den også.........?
Dagene er gode og fulle av glede.
lørdag 26. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Nysgjerrig
Kjerringa og katta hennes: Nysgjerrig: Kjerringa sto opp til en alldeles nydelig førjulsdag. Litt senere enn vanlig , men hun ble hengende foran TVen etter å ha vært på den tradis...
Nysgjerrig
Kjerringa sto opp til en alldeles nydelig førjulsdag. Litt senere enn vanlig , men hun ble hengende foran TVen etter å ha vært på den tradisjonelle kjøttrullsyinga sammen med slekt og venner. Hun var for oppgira til å gå til sengs med en gang.
Nåja, søvn blir det nok av, likevel.
Når man sitter sånn sammen med de som kjenner en best her i verden, er det utrolig merkelig med alle minnene og opplevelsene som bare sniker seg inn i hodet.
Bare det å sitte der sammen med mennesker som man først gang så som en kul på sin mammas mage, er en selsom opplevelse. Jeg har sett dem i lek og hvile, i sinne og glede.
Som frustrerte, trassige tenåringer, som studenter og som mammaer, som ble mye bedre enn vi mammaer i min generasjon var.
Og hvis livet farer godt med meg, kanskje jeg også får oppleve dem som bestemødre.
Jeg har sett dem vokse opp til flotte, ansvarsfulle kvinner som det er en stor glede å få være sammen med.
Det nesten så jeg ønsker at vi kunne være mer sammen.
Tida er så kort og livet går så fort.
Og hvis jeg prøver å tenke noen år tilbake, til da disse damene var små, begynner det å nærme seg både førti og femti år. Og jeg som synes det var i forrige uke......
Så det er ikke rart at søvnen lot vente på seg.
Men da den kom, var den deilig og såvidt jeg husker, drømmeløs.
Denne bloggen ble rar, for det jeg egentlig skulle skrive om, var hvorfor jeg har flere lesere i USA enn i Norge, og hvem disse er ?
Jeg ble så nysgjerrig da jeg så statistikken og begynte straks å fable om et lite, norsk samfunn som liker å lese om hverdagen i en liten, rar by i Norge.
Kanskje en kommentar fra dere over there ?
Nåja, søvn blir det nok av, likevel.
Når man sitter sånn sammen med de som kjenner en best her i verden, er det utrolig merkelig med alle minnene og opplevelsene som bare sniker seg inn i hodet.
Bare det å sitte der sammen med mennesker som man først gang så som en kul på sin mammas mage, er en selsom opplevelse. Jeg har sett dem i lek og hvile, i sinne og glede.
Som frustrerte, trassige tenåringer, som studenter og som mammaer, som ble mye bedre enn vi mammaer i min generasjon var.
Og hvis livet farer godt med meg, kanskje jeg også får oppleve dem som bestemødre.
Jeg har sett dem vokse opp til flotte, ansvarsfulle kvinner som det er en stor glede å få være sammen med.
Det nesten så jeg ønsker at vi kunne være mer sammen.
Tida er så kort og livet går så fort.
Og hvis jeg prøver å tenke noen år tilbake, til da disse damene var små, begynner det å nærme seg både førti og femti år. Og jeg som synes det var i forrige uke......
Så det er ikke rart at søvnen lot vente på seg.
Men da den kom, var den deilig og såvidt jeg husker, drømmeløs.
Denne bloggen ble rar, for det jeg egentlig skulle skrive om, var hvorfor jeg har flere lesere i USA enn i Norge, og hvem disse er ?
Jeg ble så nysgjerrig da jeg så statistikken og begynte straks å fable om et lite, norsk samfunn som liker å lese om hverdagen i en liten, rar by i Norge.
Kanskje en kommentar fra dere over there ?
fredag 25. november 2011
Kjerringa og katta hennes: "Drømmen om Horten" ?
Kjerringa og katta hennes: "Drømmen om Horten" ?: Kjerringa sto opp i dag, etter å ha ligget på lading i ett døgn, til to Gjengangere, en for i går og en for idag. Dagens blekke var mest i...
"Drømmen om Horten" ?
Kjerringa sto opp i dag, etter å ha ligget på lading i ett døgn, til to Gjengangere, en for i går og en for idag.
Dagens blekke var mest interessant. Der var forsida dekket av bilde av en fra Gutteklubben Grei og Snill, han fra Venstre. Og han hadde vyer, store vyer for byen vår.
Nå er det så mange som har hatt vyer for den stakkars lille byen vår at den snart ser ut som en utbomba del av en ukjent by fra gamle Sovjet. Med ei Storgate full av tomme butikker og med sidegater oppgravde og livsfarlige etter mørkets frembrudd.
Det stolte Sjøsiden Kjøpesenter er snart en saga blott fordi ledelsen valgte bort Mega for to "gubbdagiser".
Jaja, dem om det.
Hvis stakkaren fra nevnte gutteklubb. les Kommunestyret, tror at en by gjøres attraktiv ved hjelp av bygging av blokker i 50-tallsstil og at man legger dem ned mot sjøen, så tror jeg de må tenke nytt.
Og nå skal de bruke bortimot 4 mill på et ideforslag som skal være "et tverrfaglig , tverrsektorielt prosjekt med mandat til å legge frem en helhetlig plan for både arealbruk, områdeforming, kulturliv, byliv og omdømmebygging"
Hva er kommet frem ? Jo en vag drøm om å bygge seg til flere innflyttere fra Osloområdet.
Javelnei. Hva har vi å by disse nye innflytterne da ?
Og hva vil de ha ?
Jeg tror fremtiden ligger i det nære, vennlige, varme, koselige småbypreget.
Mens Gutteklubben Grei og snill mener det motsatte. Kjøpesentra, boligblokker fra helvete og fremmedgjøring.
Og nå skal utbyggeren fra samme sted fylle ut Steinsnesbukta for å få bygd ut enda mere for å tjene seg enda rikere.
Hvor er stakittgjerdene med roser og peoner som lener seg dovent utover fortauene og drysser melkeveier av kronblader, mens de sender ut en bedøvende, berusende dufter som gjør tilflytting unødvendig, for det klarer vi sjøl i de lyse, varme sommernettene med hus under hver busk.
Jeg bare nevner det.
Det er min drøm om Horten.
Dagens blekke var mest interessant. Der var forsida dekket av bilde av en fra Gutteklubben Grei og Snill, han fra Venstre. Og han hadde vyer, store vyer for byen vår.
Nå er det så mange som har hatt vyer for den stakkars lille byen vår at den snart ser ut som en utbomba del av en ukjent by fra gamle Sovjet. Med ei Storgate full av tomme butikker og med sidegater oppgravde og livsfarlige etter mørkets frembrudd.
Det stolte Sjøsiden Kjøpesenter er snart en saga blott fordi ledelsen valgte bort Mega for to "gubbdagiser".
Jaja, dem om det.
Hvis stakkaren fra nevnte gutteklubb. les Kommunestyret, tror at en by gjøres attraktiv ved hjelp av bygging av blokker i 50-tallsstil og at man legger dem ned mot sjøen, så tror jeg de må tenke nytt.
Og nå skal de bruke bortimot 4 mill på et ideforslag som skal være "et tverrfaglig , tverrsektorielt prosjekt med mandat til å legge frem en helhetlig plan for både arealbruk, områdeforming, kulturliv, byliv og omdømmebygging"
Hva er kommet frem ? Jo en vag drøm om å bygge seg til flere innflyttere fra Osloområdet.
Javelnei. Hva har vi å by disse nye innflytterne da ?
Og hva vil de ha ?
Jeg tror fremtiden ligger i det nære, vennlige, varme, koselige småbypreget.
Mens Gutteklubben Grei og snill mener det motsatte. Kjøpesentra, boligblokker fra helvete og fremmedgjøring.
Og nå skal utbyggeren fra samme sted fylle ut Steinsnesbukta for å få bygd ut enda mere for å tjene seg enda rikere.
Hvor er stakittgjerdene med roser og peoner som lener seg dovent utover fortauene og drysser melkeveier av kronblader, mens de sender ut en bedøvende, berusende dufter som gjør tilflytting unødvendig, for det klarer vi sjøl i de lyse, varme sommernettene med hus under hver busk.
Jeg bare nevner det.
Det er min drøm om Horten.
onsdag 23. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Lyspunkter......
Kjerringa og katta hennes: Lyspunkter......: Det var tungt for Kjerringa å komme seg opp idag. Hun måtte godsnakke med seg sjøl for i det hele tatt å gidde og sette beina på golvet og ...
Lyspunkter......
Det var tungt for Kjerringa å komme seg opp idag.
Hun måtte godsnakke med seg sjøl for i det hele tatt å gidde og sette beina på golvet og ta fatt på dagen.
Kjerringa ransaket hjernen for å finne ut hvorfor, men fant ikke noe annet svar enn at det er mørkt når hun står opp og mørkt stort sett hele dagen.
Men Kjerringa lokket seg selv ved å minne seg på at idag skulle hun jo møte to koselige venninner til lunsj på Holes.
Og julepyntinga igår på Lokalhistorisk Senter hadde vært utrolig trivelig sammen med en av venninnene.
Okei da.
Føttene slepte seg mot kjøkkenet, slo på TVen, slapp inn Katta underveis, mat til Katta, kaffevannet over og så til badet og inn i en herlig, varm dusj.
Pang, der var dagen igang.
Med kaffebøtta og knekkebrødet, påkledd og ren og pen, var livet igjen verdt å se i kvitøyet.
Men noen dager er bare et ork å møte.
Kanskje alle har det sånn av og til ?
Uten påviselig grunn ?
Ikke har jeg mer vondt enn vanlig. Jeg har fått søvn nok. Jeg har det bra på alle måter.
Men likevel denne ulystfølelsen, som overskygger alt.
Da er det viktig å lage seg små lyspunkter i tilværelsen, små mentale gulrøtter for å lokke seg videre.
For livet er jo egentlig ikke så verst likevel.
Katta er allerede langt inne i sitt drømmeland og gidder ikke engang å se på meg, men jeg føler at hun tenker, der langt nede i skinnfellen :
"Ditt utakknemlige kjerringbeist" !
Hun måtte godsnakke med seg sjøl for i det hele tatt å gidde og sette beina på golvet og ta fatt på dagen.
Kjerringa ransaket hjernen for å finne ut hvorfor, men fant ikke noe annet svar enn at det er mørkt når hun står opp og mørkt stort sett hele dagen.
Men Kjerringa lokket seg selv ved å minne seg på at idag skulle hun jo møte to koselige venninner til lunsj på Holes.
Og julepyntinga igår på Lokalhistorisk Senter hadde vært utrolig trivelig sammen med en av venninnene.
Okei da.
Føttene slepte seg mot kjøkkenet, slo på TVen, slapp inn Katta underveis, mat til Katta, kaffevannet over og så til badet og inn i en herlig, varm dusj.
Pang, der var dagen igang.
Med kaffebøtta og knekkebrødet, påkledd og ren og pen, var livet igjen verdt å se i kvitøyet.
Men noen dager er bare et ork å møte.
Kanskje alle har det sånn av og til ?
Uten påviselig grunn ?
Ikke har jeg mer vondt enn vanlig. Jeg har fått søvn nok. Jeg har det bra på alle måter.
Men likevel denne ulystfølelsen, som overskygger alt.
Da er det viktig å lage seg små lyspunkter i tilværelsen, små mentale gulrøtter for å lokke seg videre.
For livet er jo egentlig ikke så verst likevel.
Katta er allerede langt inne i sitt drømmeland og gidder ikke engang å se på meg, men jeg føler at hun tenker, der langt nede i skinnfellen :
"Ditt utakknemlige kjerringbeist" !
tirsdag 22. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Hurra for beverne !
Kjerringa og katta hennes: Hurra for beverne !: Kjerringa og Katta våknet opp til gode nyheter idag. Det lyste mot oss fra førstesida i Gjengangere: Beverne får leve. Kjerringa har i leng...
Hurra for beverne !
Kjerringa og Katta våknet opp til gode nyheter idag. Det lyste mot oss fra førstesida i Gjengangere: Beverne får leve.
Kjerringa har i lengre tid vært bekymret for disse små, arbeidssomme dyrene der oppe ved Adalsbekken, som grunneieren hadde søkt om å få skyte.
Kjerringa var altså helt på linje med Kommunestyret: De skal få leve i fred og bygge og bo som andre hortensere.
Det er prisen jordbruket får betale for en smule mangfold i naturen.
Og det er morsomt å tenke på at disse flittige arbeiderne skal bli de første av forhåpentligvis mange innbyggere som ønskes til kommunen, selv om de verken betaler skatt eller yter noe til fellesskapet, bortsett fra den herlige tanken om at de er der. Vi kan skryte på oss å ha to beverfamilier i vår lille kommune.
Kanskje det kan være noe å flagge med for å få folk til å flytte hit ?
Noe nesten eventyrlig og magisk.
Det vi trenger og savner i samfunnet er jo nettopp nærhet, varme, deltagelse, empati og de små gleder.
Pengene har mistet sin tiltrekning. Stress og jag likeså.
Idag er det familien, varmen, strikketøyet, hjemmebaksten og omsorgen for hverandre som er i fokus.
Back to basic, for å si det sånn.
Vi drar fram gamle kofter og ullsokker, skjerf med åttebladsroser, luer, votter og annet tilbehør likeså.
Nostalgien er over oss.
Skulle bare mangle at ikke beverne skulle få leve midt oppi alle de andre myke verdiene.
Katta kunne ikke vært mere enig, der hun ruller seg sammen i saueskinnet.
Kjerringa har i lengre tid vært bekymret for disse små, arbeidssomme dyrene der oppe ved Adalsbekken, som grunneieren hadde søkt om å få skyte.
Kjerringa var altså helt på linje med Kommunestyret: De skal få leve i fred og bygge og bo som andre hortensere.
Det er prisen jordbruket får betale for en smule mangfold i naturen.
Og det er morsomt å tenke på at disse flittige arbeiderne skal bli de første av forhåpentligvis mange innbyggere som ønskes til kommunen, selv om de verken betaler skatt eller yter noe til fellesskapet, bortsett fra den herlige tanken om at de er der. Vi kan skryte på oss å ha to beverfamilier i vår lille kommune.
Kanskje det kan være noe å flagge med for å få folk til å flytte hit ?
Noe nesten eventyrlig og magisk.
Det vi trenger og savner i samfunnet er jo nettopp nærhet, varme, deltagelse, empati og de små gleder.
Pengene har mistet sin tiltrekning. Stress og jag likeså.
Idag er det familien, varmen, strikketøyet, hjemmebaksten og omsorgen for hverandre som er i fokus.
Back to basic, for å si det sånn.
Vi drar fram gamle kofter og ullsokker, skjerf med åttebladsroser, luer, votter og annet tilbehør likeså.
Nostalgien er over oss.
Skulle bare mangle at ikke beverne skulle få leve midt oppi alle de andre myke verdiene.
Katta kunne ikke vært mere enig, der hun ruller seg sammen i saueskinnet.
mandag 21. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Vil bli husket ?
Kjerringa og katta hennes: Vil bli husket ?: Kjerringa våknet grytidlig, som vanlig. Fit as a fiddle, for å si det på godt norsk! Katta kom inn. åt og gikk til dukkings i saueskinnet. ...
Vil bli husket ?
Kjerringa våknet grytidlig, som vanlig. Fit as a fiddle, for å si det på godt norsk!
Katta kom inn. åt og gikk til dukkings i saueskinnet. Det ser ut til å bli sånn skikkelig "kattsøvarvær" idag. Grått, tåkete med litt yr i luften.
Og så var det Gjengangeren. Lese, lese, lese. Avbrutt av store slurker sterk kaffe og biter knekkebrød med leverpostei og majones.
Hah, der kom de fram fra skjulestedet sitt, Gutteklubben Grei og snill. Pent oppmrsjert foran Sentrumskolen, den nye gamle.
Talekoret lyder: "Vi vil bli husket for vår satsing på skolen"
Og som på enhver kontrakt kommer de viktige sakene med små skrift under.
Kutt i barnehage, kutt på kutt og kutt i teknisk på skolene. Det siste er en dødsdom for alle skoler, for det betyr kutt i vasking, vaktmestertjenester og vedlikehold. Har de ikke skjønt tegninga ennå?
Uten ordentlig tilsyn, renhold, lufting o.l., så går det som det har gått med alle skolene i kommunen etter tur. Etter at de kuttet og fortsatte å kutte ned på nødvendighetene, råtnet skolene på rot.
Og det er synd. Det er et gammelt ordtak som heter "Å spare på skillingen, men la daleren gå"
Når det gjelder konsulenttjenester, så burde de kutte ut alt av den sorten og heller lese seg opp på det de bruker konsulenter på.
Hvordan klarte kommunestyrene seg " i gamle dager" ? Da måtte de bruke sunt bondevett og sette seg inn i saker og ting, slik at de skjønte hva som foregikk rundt dem.
Det er ikke bare å leke seg med et gildt halsbånd, Børre.
Her må det kompetanse til. Har du og dine kompanjonger det ?
"Jeg tviler på at dette går bra", som reven sa da de begynte å flå han.
Klart de skal få en sjanse til å vise hva de duger til, men jeg synes de lover saker som jeg har hørt før, mange ganger før....
and we are not amused !
Katta kom inn. åt og gikk til dukkings i saueskinnet. Det ser ut til å bli sånn skikkelig "kattsøvarvær" idag. Grått, tåkete med litt yr i luften.
Og så var det Gjengangeren. Lese, lese, lese. Avbrutt av store slurker sterk kaffe og biter knekkebrød med leverpostei og majones.
Hah, der kom de fram fra skjulestedet sitt, Gutteklubben Grei og snill. Pent oppmrsjert foran Sentrumskolen, den nye gamle.
Talekoret lyder: "Vi vil bli husket for vår satsing på skolen"
Og som på enhver kontrakt kommer de viktige sakene med små skrift under.
Kutt i barnehage, kutt på kutt og kutt i teknisk på skolene. Det siste er en dødsdom for alle skoler, for det betyr kutt i vasking, vaktmestertjenester og vedlikehold. Har de ikke skjønt tegninga ennå?
Uten ordentlig tilsyn, renhold, lufting o.l., så går det som det har gått med alle skolene i kommunen etter tur. Etter at de kuttet og fortsatte å kutte ned på nødvendighetene, råtnet skolene på rot.
Og det er synd. Det er et gammelt ordtak som heter "Å spare på skillingen, men la daleren gå"
Når det gjelder konsulenttjenester, så burde de kutte ut alt av den sorten og heller lese seg opp på det de bruker konsulenter på.
Hvordan klarte kommunestyrene seg " i gamle dager" ? Da måtte de bruke sunt bondevett og sette seg inn i saker og ting, slik at de skjønte hva som foregikk rundt dem.
Det er ikke bare å leke seg med et gildt halsbånd, Børre.
Her må det kompetanse til. Har du og dine kompanjonger det ?
"Jeg tviler på at dette går bra", som reven sa da de begynte å flå han.
Klart de skal få en sjanse til å vise hva de duger til, men jeg synes de lover saker som jeg har hørt før, mange ganger før....
and we are not amused !
søndag 20. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Årets første julebord
Kjerringa og katta hennes: Årets første julebord: Kjerringa sto opp igår, og gikk og la seg igje. Nesen spilte ikke helt på lag med henne. Og så idag når hun skulle på julebord, shit ! Men ...
Årets første julebord
Kjerringa sto opp igår, og gikk og la seg igjen. Nesen spilte ikke helt på lag med henne. Og så idag når hun skulle på julebord, shit !
Men etter 8 timer i horisantalen, knaskende medisiner, var det greit.
Hun leita fram julestasen, fjelga og fjonga seg litt og dro avgårde.
Koselige mennesker, flott pynta bord og litt forcing i krokene, og sannsynligvis også før de kom.
Maten kom omsider, og den duftet himmelsk.
Juletider er den eneste tida på året at jeg spiser kjøtt, fårekjøtt, pinnekjøtt og desslike. Og her var det bare å digge in.
Det var herlig, etterpå var det kaffe og hjemmelaget karamellpudding.
Underveis i bordsetninga, som kom med øl og vin og akevitt, ble munterheten større og større.
Mer eller mindre gode vitser fløy rundt bordet, innbakt i taler for den ene og for det andre, må vite.
Og det var sanger også, selvfølgelig. Sanger som få, om ingen andre enn den som hadde laget sangene, kjente melodien til. Men med vedkommende som forsanger, og hun sang høyt, kom vi oss gjennom den programposten også.
Akkurat som et julebord skal være.
Akkurat som jeg husker alle julebordene fra alle år tilbake. Det var stort sett de samme aktørene også. Og der det ikke var de samme, var det meget gode etterligninger..
Der og da bestemte jeg meg for at dette skulle være årets julebord.
Ingenting kunne overstråle dette. Her var nordlendinger med skjorteflakene på utsia, rødkokte i ansiktet. Her var høyrøstede østlendinger som eglet seg inn på damene.
Og damene var i anledning kvelden stæsja opp til det ugjenkjennelige, sparklet og malte og hårfargete i de mest usannsynlige rødfarger med synlig ettervekst som de var.
Og to damer som satt for seg selv og ble mer og mer fjollete og flirete, uten at jeg forsto hvorfor, helt til jeg oppdaget at de spritet opp ølet med whisky. Sterkt gjort. Girlpower !
Så ingen julebord kan matche dette.
Klokka halv ti var jeg hjemme og krøp fornøyd til køys med lydboka mi
Jeg rett og slett gir blaffen i om jeg blir sett på som urtråkig.
Noen skal nå være det også, og jeg tar den jobben med glede.
Men etter 8 timer i horisantalen, knaskende medisiner, var det greit.
Hun leita fram julestasen, fjelga og fjonga seg litt og dro avgårde.
Koselige mennesker, flott pynta bord og litt forcing i krokene, og sannsynligvis også før de kom.
Maten kom omsider, og den duftet himmelsk.
Juletider er den eneste tida på året at jeg spiser kjøtt, fårekjøtt, pinnekjøtt og desslike. Og her var det bare å digge in.
Det var herlig, etterpå var det kaffe og hjemmelaget karamellpudding.
Underveis i bordsetninga, som kom med øl og vin og akevitt, ble munterheten større og større.
Mer eller mindre gode vitser fløy rundt bordet, innbakt i taler for den ene og for det andre, må vite.
Og det var sanger også, selvfølgelig. Sanger som få, om ingen andre enn den som hadde laget sangene, kjente melodien til. Men med vedkommende som forsanger, og hun sang høyt, kom vi oss gjennom den programposten også.
Akkurat som et julebord skal være.
Akkurat som jeg husker alle julebordene fra alle år tilbake. Det var stort sett de samme aktørene også. Og der det ikke var de samme, var det meget gode etterligninger..
Der og da bestemte jeg meg for at dette skulle være årets julebord.
Ingenting kunne overstråle dette. Her var nordlendinger med skjorteflakene på utsia, rødkokte i ansiktet. Her var høyrøstede østlendinger som eglet seg inn på damene.
Og damene var i anledning kvelden stæsja opp til det ugjenkjennelige, sparklet og malte og hårfargete i de mest usannsynlige rødfarger med synlig ettervekst som de var.
Og to damer som satt for seg selv og ble mer og mer fjollete og flirete, uten at jeg forsto hvorfor, helt til jeg oppdaget at de spritet opp ølet med whisky. Sterkt gjort. Girlpower !
Så ingen julebord kan matche dette.
Klokka halv ti var jeg hjemme og krøp fornøyd til køys med lydboka mi
Jeg rett og slett gir blaffen i om jeg blir sett på som urtråkig.
Noen skal nå være det også, og jeg tar den jobben med glede.
fredag 18. november 2011
Tidlig julestemning
Katta ville ut igjen etter at un hadde sluk i seg en hel boks kattemat, men det var bare for å skynde seg rundt huset og hoppe inn igjen da Kjerringa var ute og henta Gjengangeren.
Det er mildt idag. Bilrutene behøver ikke å skrapes. Og jeg som var på Dags og kjøpte to skikkelige isskraper igår. En med kost på, gjett hvorfor......... samt en med vott på.
Og så ble det ikke noe is å skrape idag.
Ikke at jeg er skuffet over det, for jeg er overbevist om at jeg får brukt dem begge før vinteren er over, kanskje sågar slitt dem ut.......
Igår måtte jeg ned i kjelleren og finne en sparkel, etter at jeg hadde forsøkt å få av isen med en gammel, oversomra juleCD.
Isen kom av rutene, men det tok tid.
Men uansett vær og føre, jeg får sånne små glimt av julestemning innimellom.
Som igår, jeg var og kjøpte de isskrapene, tror du ikke at jeg fant en ny lyslenke til juletreet, med hjerter.
Og så er det en bitteliten julesnutt på reklamen til Nille. Det er bare som et pust av julestemning som farer forbi.
Men det er nok, og det er vel meninga.
Nå skriver jeg på autopilot, for å slippe å grue meg til senere idag, for da skal jeg til tannlegen.
Ny, trivelig tannlege, men samme. gamle tannlegeskrekken.
Jeg håper og tror at jeg overlever, men hater å sitte der og gape som ei gjedde på land. Og litt ondt er det alltid.
Jeg pleier å tenke på at om ca 15 minutter kan jeg skylle munnen, spytte ut, gå ut av stolen, betale og gå ut døra......og begynne å grue meg til neste gang.
Det er mildt idag. Bilrutene behøver ikke å skrapes. Og jeg som var på Dags og kjøpte to skikkelige isskraper igår. En med kost på, gjett hvorfor......... samt en med vott på.
Og så ble det ikke noe is å skrape idag.
Ikke at jeg er skuffet over det, for jeg er overbevist om at jeg får brukt dem begge før vinteren er over, kanskje sågar slitt dem ut.......
Igår måtte jeg ned i kjelleren og finne en sparkel, etter at jeg hadde forsøkt å få av isen med en gammel, oversomra juleCD.
Isen kom av rutene, men det tok tid.
Men uansett vær og føre, jeg får sånne små glimt av julestemning innimellom.
Som igår, jeg var og kjøpte de isskrapene, tror du ikke at jeg fant en ny lyslenke til juletreet, med hjerter.
Og så er det en bitteliten julesnutt på reklamen til Nille. Det er bare som et pust av julestemning som farer forbi.
Men det er nok, og det er vel meninga.
Nå skriver jeg på autopilot, for å slippe å grue meg til senere idag, for da skal jeg til tannlegen.
Ny, trivelig tannlege, men samme. gamle tannlegeskrekken.
Jeg håper og tror at jeg overlever, men hater å sitte der og gape som ei gjedde på land. Og litt ondt er det alltid.
Jeg pleier å tenke på at om ca 15 minutter kan jeg skylle munnen, spytte ut, gå ut av stolen, betale og gå ut døra......og begynne å grue meg til neste gang.
torsdag 17. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Kulda kommer.
Kjerringa og katta hennes: Kulda kommer.: Det var hustri ute da Kjerringa henta Gjengangeren. Kjerringa ville ikke inngått veddemål om å legge tunga bortpå trappegelenderet. Husker ...
Kulda kommer.
Det var hustri ute da Kjerringa henta Gjengangeren. Kjerringa ville ikke inngått veddemål om å legge tunga bortpå trappegelenderet.
Husker den ?
Mange såre tunger rundt om. For det var så utrolig fristende å prøve..
Men sånt er jeg heldigvis vokst fra, selv om det alltid rykker litt i tunga når jeg kjenner den første, klebrige frosten på rekkverket.
Nå raser tida avgårde frem mot jul. Fort går den ellers, men i disse dager raser den avgårde.
Jeg bekymrer meg mest over hva jeg skal kjøpe julegaver for.
Bad, restskatt, reparasjon av bremser og tenner har tatt de kontantene som måtte forefinnes.
Men sånn er det vel for de fleste rundt om.
Og forventningene er jo så store hos alle.
Man kan ikke lenger slippe unna med et par sokker eller et lommetørkle.
Men jeg orker ikke å bry hjernen med noe som idag ser ut som en uoverstigelig utfordring. Kjenner jeg meg selv rett, så finner jeg ut av det.
Nå må jeg konsentrere meg om pyntinga på Lokalhistorisk senter.
Der skal det kjøpes inn nytt juletre, foten på det gamle knakk ifjor. Det skal kjøpes utelys til å ha i det største nåletreet utenfor inngangen.
Men alt ordner seg nok.
Det gjør det alltid.
Husker den ?
Mange såre tunger rundt om. For det var så utrolig fristende å prøve..
Men sånt er jeg heldigvis vokst fra, selv om det alltid rykker litt i tunga når jeg kjenner den første, klebrige frosten på rekkverket.
Nå raser tida avgårde frem mot jul. Fort går den ellers, men i disse dager raser den avgårde.
Jeg bekymrer meg mest over hva jeg skal kjøpe julegaver for.
Bad, restskatt, reparasjon av bremser og tenner har tatt de kontantene som måtte forefinnes.
Men sånn er det vel for de fleste rundt om.
Og forventningene er jo så store hos alle.
Man kan ikke lenger slippe unna med et par sokker eller et lommetørkle.
Men jeg orker ikke å bry hjernen med noe som idag ser ut som en uoverstigelig utfordring. Kjenner jeg meg selv rett, så finner jeg ut av det.
Nå må jeg konsentrere meg om pyntinga på Lokalhistorisk senter.
Der skal det kjøpes inn nytt juletre, foten på det gamle knakk ifjor. Det skal kjøpes utelys til å ha i det største nåletreet utenfor inngangen.
Men alt ordner seg nok.
Det gjør det alltid.
onsdag 16. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Derfor altså.....
Kjerringa og katta hennes: Derfor altså.....: Mens Kjerringa surra rundt og laget mat til seg selv og Katta, fikk hun med seg God Morgen Norge. Der var det en merittert forsker som kom ...
Derfor altså.....
Mens Kjerringa surra rundt og laget mat til seg selv og Katta, fikk hun med seg God Morgen Norge.
Der var det en merittert forsker som kom med forskningsresultater som underbygget det som Kjerringa alltid har hatt en mistanke om.
Altså, hm, vi blir mer sjokolade /søtsugne i mørketida. Vi blir samtidig trøttere og trekker oss mer tilbake til ovnskråa på denne tida. Hah, som om jeg ikke visste det !
Særlig det med sjokoladesuget, eller rettere sagt, julemarsipansuget.
Hvem dras ikke mot hyllene med de godsakene i disse dagene, lavkarbo eller ikke lavkarbo ?
Det kom en flyer i i postkassen, fra Rimi idag.
Julemarsipanposene fra Nidar til under 40 kroner. Løp og kjøp !
Og det med å bli trøttere på denne tida av året. Jeg er begynt å sove middagshvil igjen. Hvis det ikke er andre aktiviteter som skal ivaretas.
Så forskeren har nok rett.
Han snakket også noe om nedsatt sexlyst i mørketida, men det angår meg midt i ryggen så det gikk inn det ene øret og ut det andre.
Men, og det er et stort men, han sa også at det å la seg bli påvirket av mørketida, ble mange ganger overskygget av sosiale føringer. Altså det at rundt juletider er det selskapssesongen fremfor noen. Julebordene står i kø, og vi må pynte oss og delta, enten vi vil eller ikke. Vi manner og kvinner oss opp.
Jeg for min del kjenner en svak dragning mot marsipanen og godstolen i ovnskråa.
Men så henger jo den røde, nyinnkjøpte kjolen der og venter på tilhørende blondestrømper med meg inni, så jeg får leke bjørn i mitt neste liv.
For det er jo egentlig det forskeren beskriver.
Å gå i hi. Hybernating på fint..
Eller som min forlengst henfarne far sa " Majnn skujll ha vorr bjørn om vintern og lærar om sommarn"
Gubben hadde et poeng der.
Der var det en merittert forsker som kom med forskningsresultater som underbygget det som Kjerringa alltid har hatt en mistanke om.
Altså, hm, vi blir mer sjokolade /søtsugne i mørketida. Vi blir samtidig trøttere og trekker oss mer tilbake til ovnskråa på denne tida. Hah, som om jeg ikke visste det !
Særlig det med sjokoladesuget, eller rettere sagt, julemarsipansuget.
Hvem dras ikke mot hyllene med de godsakene i disse dagene, lavkarbo eller ikke lavkarbo ?
Det kom en flyer i i postkassen, fra Rimi idag.
Julemarsipanposene fra Nidar til under 40 kroner. Løp og kjøp !
Og det med å bli trøttere på denne tida av året. Jeg er begynt å sove middagshvil igjen. Hvis det ikke er andre aktiviteter som skal ivaretas.
Så forskeren har nok rett.
Han snakket også noe om nedsatt sexlyst i mørketida, men det angår meg midt i ryggen så det gikk inn det ene øret og ut det andre.
Men, og det er et stort men, han sa også at det å la seg bli påvirket av mørketida, ble mange ganger overskygget av sosiale føringer. Altså det at rundt juletider er det selskapssesongen fremfor noen. Julebordene står i kø, og vi må pynte oss og delta, enten vi vil eller ikke. Vi manner og kvinner oss opp.
Jeg for min del kjenner en svak dragning mot marsipanen og godstolen i ovnskråa.
Men så henger jo den røde, nyinnkjøpte kjolen der og venter på tilhørende blondestrømper med meg inni, så jeg får leke bjørn i mitt neste liv.
For det er jo egentlig det forskeren beskriver.
Å gå i hi. Hybernating på fint..
Eller som min forlengst henfarne far sa " Majnn skujll ha vorr bjørn om vintern og lærar om sommarn"
Gubben hadde et poeng der.
tirsdag 15. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Ei glad stund
Kjerringa og katta hennes: Ei glad stund: Kjerringa karret seg opp til atter en dag, stelte seg, laget mat til seg og innkommet Katta og gikk ut for å hente Gjengangeren. Der ventet ...
Ei glad stund
Kjerringa karret seg opp til atter en dag, stelte seg, laget mat til seg og innkommet Katta og gikk ut for å hente Gjengangeren. Der ventet en stor overraskelse.Kjerringa hadde, av forskjellige grunner, helt glemt å hente inn posten i går ettermiddag.
Og der lå den.
Pakken fra Vestvågøy Historielag.
Inneholdende ei årbok og en kalender for 2012.
Kjerringa faller alltid helt i staver over kalenderen. Der er mye historie fra den lille øya hun kommer fra. Forlengst henfarne mennesker i arbeid og fritid. Til og med slekt og venner er med.
Jeg drømmer meg tilbake til de lange somrene med ei evig, alltid tilstedeværende sol, fra mai til langt uti juli, natt og dag.
Dagene ble lange, både til arbeid og fritid da.
Det var ikke uvanlig å gå på besøk til folk klokka to om natta for å skravle og drikke kaffe.
Vi ble nesten aldri trøtte når det var solskinn hele tida,
Litt hvile og søvn innimellom, for så å våkne uthvilte og klare for nye, lyse, eviglange dager.
Og det var alltid et fantastisk vær den gangen.
Jeg kan verken huske regnvær, kulde eller gråskodde.
Ikke om somrene,
De var alltid uendelig lange, varme og herlige.
Alle bildene i kalenderen kan underbygge den påstanden og de minnene, for på bildene er det alltid sol og folk er lettkledde og smilende, enten de er på slåttemarka eller de er på St.Hansfeiring eller turer i fjell og utmark eller på båttur.
Så mine barndoms somrer var alltid varme. lange og fulle av sol og duftende blomster.
Det er herved bevist.
Og vi ungene levde et fritt liv
Vi badet i havet, Tomnesosen, eller i ferskvann, Borivannet (Borgvannet)hver dag til langt på natt og vel så det.
Helt alene eller sammen med kamerater. Jeg kan ikke huske at det var noen voksne med for å passe på oss.
Heller ikke ble vi spurt om hvor vi skulle eller hvor vi hadde vært. Ble vi spurt, var svaret alltid "Ut å lek".
Erfaringa vår var at holdt vi oss for lenge heime, var det alltid noe som måtte gjøres, småsøsken som måtte passes eller annet som forstyrra barneverden vår.
Jeg tenker på curlingungene idag som følges til alle aktiviteter, som må ringe hjem dersom de blir 5 minutter forsinket .
Vi lå og fiska nede på kaia ved Leknessjyen. Og der var det dypt. Veldig dypt. Men ingen falt uti og drukna.
Kanskje vi var laga av et hardere stoff den gangen ?
Nå skal jeg kose med med årboka,"Lofotr".
Og der lå den.
Pakken fra Vestvågøy Historielag.
Inneholdende ei årbok og en kalender for 2012.
Kjerringa faller alltid helt i staver over kalenderen. Der er mye historie fra den lille øya hun kommer fra. Forlengst henfarne mennesker i arbeid og fritid. Til og med slekt og venner er med.
Jeg drømmer meg tilbake til de lange somrene med ei evig, alltid tilstedeværende sol, fra mai til langt uti juli, natt og dag.
Dagene ble lange, både til arbeid og fritid da.
Det var ikke uvanlig å gå på besøk til folk klokka to om natta for å skravle og drikke kaffe.
Vi ble nesten aldri trøtte når det var solskinn hele tida,
Litt hvile og søvn innimellom, for så å våkne uthvilte og klare for nye, lyse, eviglange dager.
Og det var alltid et fantastisk vær den gangen.
Jeg kan verken huske regnvær, kulde eller gråskodde.
Ikke om somrene,
De var alltid uendelig lange, varme og herlige.
Alle bildene i kalenderen kan underbygge den påstanden og de minnene, for på bildene er det alltid sol og folk er lettkledde og smilende, enten de er på slåttemarka eller de er på St.Hansfeiring eller turer i fjell og utmark eller på båttur.
Så mine barndoms somrer var alltid varme. lange og fulle av sol og duftende blomster.
Det er herved bevist.
Og vi ungene levde et fritt liv
Vi badet i havet, Tomnesosen, eller i ferskvann, Borivannet (Borgvannet)hver dag til langt på natt og vel så det.
Helt alene eller sammen med kamerater. Jeg kan ikke huske at det var noen voksne med for å passe på oss.
Heller ikke ble vi spurt om hvor vi skulle eller hvor vi hadde vært. Ble vi spurt, var svaret alltid "Ut å lek".
Erfaringa vår var at holdt vi oss for lenge heime, var det alltid noe som måtte gjøres, småsøsken som måtte passes eller annet som forstyrra barneverden vår.
Jeg tenker på curlingungene idag som følges til alle aktiviteter, som må ringe hjem dersom de blir 5 minutter forsinket .
Vi lå og fiska nede på kaia ved Leknessjyen. Og der var det dypt. Veldig dypt. Men ingen falt uti og drukna.
Kanskje vi var laga av et hardere stoff den gangen ?
Nå skal jeg kose med med årboka,"Lofotr".
mandag 14. november 2011
Skremmende
Nå skal det sies at det skal mye til for å skremme Kjerringa, sånn samfunnsmessig. Som det heter: Been there, seen it, done it !
Men disse overfallsvoldtektene skremmer.
Hittil i år har det vært 116 overfallsvoldtekter i Oslo, bare 3 av disse er oppklart.
Utenom kommer alle de som skjer "innen familien" eller av kjente.
Dette skremmer meg.
Ikke at jeg er redd for meg selv, den tida er forbi at Kjerringa kunne være i målgruppa.
Skjønt voldtekter handler ikke om kåthet og sexlyst, men om makt.
Altså voldtektsmannen må vise hvem som har makta overfor en svakere part.
Og det som er mest tragisk, og som alle disse voldtektsmennene ikke tenker på, er at deres mørke gjerninger setter integreringsarbeidet mange år tilbake for hvert overgrep som skjer. For det kan ikke legges skjul på at bortimot 100 % av overfallsvoldtektene blir begått av ikkevestlige menn, aller flest av afrikanere.
Og det er virkelig trist og tragisk at de må komme hit for å demonstrere sin makt og overlegenhet overfor jentene våre.
Man blir dessverre hatske og rasistiske av å høre om sånt. Og det er ingen tjent med.
Men hvor er det det svikter ?
Opplysning? Språk- og kulturopplæring ? Alminnelig integrering ?
Uansett hvor fargeblinde man er, så kan ikke dette godtas.
Og det er et tankekors at jentene må tilpasse seg for å unngå å bli voldtatte.
I et fritt, demokratisk og gjestfritt land som vårt ?
Hva gjør vi feil ?
Dette skremmer meg virkelig, opptatt som jeg er av integrering og flerkulturelt fellesskap.
.
Men disse overfallsvoldtektene skremmer.
Hittil i år har det vært 116 overfallsvoldtekter i Oslo, bare 3 av disse er oppklart.
Utenom kommer alle de som skjer "innen familien" eller av kjente.
Dette skremmer meg.
Ikke at jeg er redd for meg selv, den tida er forbi at Kjerringa kunne være i målgruppa.
Skjønt voldtekter handler ikke om kåthet og sexlyst, men om makt.
Altså voldtektsmannen må vise hvem som har makta overfor en svakere part.
Og det som er mest tragisk, og som alle disse voldtektsmennene ikke tenker på, er at deres mørke gjerninger setter integreringsarbeidet mange år tilbake for hvert overgrep som skjer. For det kan ikke legges skjul på at bortimot 100 % av overfallsvoldtektene blir begått av ikkevestlige menn, aller flest av afrikanere.
Og det er virkelig trist og tragisk at de må komme hit for å demonstrere sin makt og overlegenhet overfor jentene våre.
Man blir dessverre hatske og rasistiske av å høre om sånt. Og det er ingen tjent med.
Men hvor er det det svikter ?
Opplysning? Språk- og kulturopplæring ? Alminnelig integrering ?
Uansett hvor fargeblinde man er, så kan ikke dette godtas.
Og det er et tankekors at jentene må tilpasse seg for å unngå å bli voldtatte.
I et fritt, demokratisk og gjestfritt land som vårt ?
Hva gjør vi feil ?
Dette skremmer meg virkelig, opptatt som jeg er av integrering og flerkulturelt fellesskap.
.
søndag 13. november 2011
Søndag morgen
Kjerringa sto opp til en utrolig flott søndagsmorgen.
Fremdeles uten snø.
Katta var rask inn, for det er nok litt kaldt om nettene. Ikke farlig å være katt når en full skål med mat og et deilig saueskinn venter henne etterpå. Man skulle vært katt hos Kjerringa.
Dagen idag ser ut til å bli en fin dag.
Jeg skal ut og gå tur i alle fall. Med staver
Ellers får jeg se hva det blir til. Sikkert ikke noe spennende, men helt sikkert noe man kan leve med.
Dagene er gode, både for meg og Katta.
Noe som har ligget og murret i bakhodet, etter en artikkel jeg leste på nettet i Dagbladet her forleden, kommer til meg idag.
Det var noe om dannelse. At dersom man hadde mere dannelse her i landet, så ville det ikke være noe Big Brother.
Og der skal jeg si meg enig.
Vi har penger og materielle goder i overflod her i landet vårt, men alminnelig dannelse, for ikke å si oppdragelse, mangler det veldig på at vi kan flagge med.
Jeg vet at jeg kanskje banner i kjerka, men det får stå sin prøve, selv om det er Herrens egen hviledag idag.
Men hvor er det blitt av moral og etikk i samfunnet vårt ?
Handler det bare om å grafse til seg mest mulig for enhver pris ?
Sånn som Big Brotherdeltagerne oppfører seg er jo en skam.
Ingenting er for lavt eller for nedrig for kanskje å vinne dette rotteracet og få en eller en halv million.
Og seerne omtrent roper på mer av alt. Mer dritings, mer spy, mer sex, mer nakenhet, mer.......? Kanskje det neste de roper på er mer blod, som i det gamle Roma, der de sendte kristne ut i Colloseum for å sloss mot løver og andre villdyr. Her er det deltagerne som er villdyrene.
Skjønt jeg tviler sterkt på at villdyr oppfører seg så nedrig som mange mennesker gjør, uten at det får konsekvenser for dem, tvertimot. De blir hyllet som helter.
Katta er forlengst oppe hos Leieboeren og gir blanke i mine funderinger.
Fremdeles uten snø.
Katta var rask inn, for det er nok litt kaldt om nettene. Ikke farlig å være katt når en full skål med mat og et deilig saueskinn venter henne etterpå. Man skulle vært katt hos Kjerringa.
Jeg skal ut og gå tur i alle fall. Med staver
Ellers får jeg se hva det blir til. Sikkert ikke noe spennende, men helt sikkert noe man kan leve med.
Dagene er gode, både for meg og Katta.
Noe som har ligget og murret i bakhodet, etter en artikkel jeg leste på nettet i Dagbladet her forleden, kommer til meg idag.
Det var noe om dannelse. At dersom man hadde mere dannelse her i landet, så ville det ikke være noe Big Brother.
Og der skal jeg si meg enig.
Vi har penger og materielle goder i overflod her i landet vårt, men alminnelig dannelse, for ikke å si oppdragelse, mangler det veldig på at vi kan flagge med.
Jeg vet at jeg kanskje banner i kjerka, men det får stå sin prøve, selv om det er Herrens egen hviledag idag.
Men hvor er det blitt av moral og etikk i samfunnet vårt ?
Handler det bare om å grafse til seg mest mulig for enhver pris ?
Sånn som Big Brotherdeltagerne oppfører seg er jo en skam.
Ingenting er for lavt eller for nedrig for kanskje å vinne dette rotteracet og få en eller en halv million.
Og seerne omtrent roper på mer av alt. Mer dritings, mer spy, mer sex, mer nakenhet, mer.......? Kanskje det neste de roper på er mer blod, som i det gamle Roma, der de sendte kristne ut i Colloseum for å sloss mot løver og andre villdyr. Her er det deltagerne som er villdyrene.
Skjønt jeg tviler sterkt på at villdyr oppfører seg så nedrig som mange mennesker gjør, uten at det får konsekvenser for dem, tvertimot. De blir hyllet som helter.
Katta er forlengst oppe hos Leieboeren og gir blanke i mine funderinger.
lørdag 12. november 2011
Quiz
Kjerringa tester sine små, grå hver lørdagsmorgen, også...
Det er Kurts quiz som er helt uimotståelig. En sjelden gang har hun hatt full score, men som regel er det etpar røvere som butter.
Idag ble det 6 av 10. Altså sånn middels.
Quizen er så variert og sammensatt at jeg tror det må være helt umulig å få full score der.
Idag var det et spørsmål som fikk meg til å tenke ekstra hardt og bakover i tida. Det var det om at ulven hyler i toneart F.
Jeg har hørt ulvehyl. Tonene steg og sank hele tiden.
Dessuten hadde jeg en siberian husky en gang for mange år siden. Han var kanskje det nærmeste man kan komme ulv i hundeverden. Stor, vakker og trofast. Han og jeg pleide å sitte ute og hyle i kor. Virkelig hyle under månen. Han fulgte mine hyletoner skalaen både opp og ned, og vi koste oss. Særlig når det var fullmåne var han lett å få igang. Lange, sørgmodige hyl i alle tonearter, så akkurat der er jeg litt i tvil.
Hvis Kurt hadde spurt om de hylte i dur eller moll, ville svaret vært i moll. For makan til triste sanger vi kunne prestere, er ikke hørt verken før eller senere.
Fred være med deg, du vakre, stolte Boris. Alle skulle fått opplevd en slik usvikelig kjærlighet.
Vi var et uslåelig team på mange måter.
En gang sto jeg og Boris og ventet på bussen i Bergen by. Forbi kom tre, ikke helt edru menn. De stoppet foran oss og begynte å ekle seg. Boris begynte å murre nederst nede i labbene. En lyd som ikke var god å høre på. Jeg ba dem forsvinne før jeg ga slakk på båndet til Boris. De sa da at en sånn liten pusekatt, han var nesten 50 kilo, og alle hårene på koppen hans sto nå rett ut, vel ikke kunne gjøre noen fortred.
Vel, vel, sa jeg, dere kan takke dere selv da, og slakket opp på båndet, men passet på å ha full kontroll. Boris omtrent smilte og kastet seg forover, mens han viste hele tanngarden og snerret grusomt.
Plutselig var vi helt alene på bussstoppen, gitt.
Boris satte seg pent ned igjen og vi fortsatte å vente på bussen til Minde.
Det er Kurts quiz som er helt uimotståelig. En sjelden gang har hun hatt full score, men som regel er det etpar røvere som butter.
Idag ble det 6 av 10. Altså sånn middels.
Quizen er så variert og sammensatt at jeg tror det må være helt umulig å få full score der.
Idag var det et spørsmål som fikk meg til å tenke ekstra hardt og bakover i tida. Det var det om at ulven hyler i toneart F.
Jeg har hørt ulvehyl. Tonene steg og sank hele tiden.
Dessuten hadde jeg en siberian husky en gang for mange år siden. Han var kanskje det nærmeste man kan komme ulv i hundeverden. Stor, vakker og trofast. Han og jeg pleide å sitte ute og hyle i kor. Virkelig hyle under månen. Han fulgte mine hyletoner skalaen både opp og ned, og vi koste oss. Særlig når det var fullmåne var han lett å få igang. Lange, sørgmodige hyl i alle tonearter, så akkurat der er jeg litt i tvil.
Hvis Kurt hadde spurt om de hylte i dur eller moll, ville svaret vært i moll. For makan til triste sanger vi kunne prestere, er ikke hørt verken før eller senere.
Fred være med deg, du vakre, stolte Boris. Alle skulle fått opplevd en slik usvikelig kjærlighet.
Vi var et uslåelig team på mange måter.
En gang sto jeg og Boris og ventet på bussen i Bergen by. Forbi kom tre, ikke helt edru menn. De stoppet foran oss og begynte å ekle seg. Boris begynte å murre nederst nede i labbene. En lyd som ikke var god å høre på. Jeg ba dem forsvinne før jeg ga slakk på båndet til Boris. De sa da at en sånn liten pusekatt, han var nesten 50 kilo, og alle hårene på koppen hans sto nå rett ut, vel ikke kunne gjøre noen fortred.
Vel, vel, sa jeg, dere kan takke dere selv da, og slakket opp på båndet, men passet på å ha full kontroll. Boris omtrent smilte og kastet seg forover, mens han viste hele tanngarden og snerret grusomt.
Plutselig var vi helt alene på bussstoppen, gitt.
Boris satte seg pent ned igjen og vi fortsatte å vente på bussen til Minde.
fredag 11. november 2011
11.11.11
Kjerringa våknet opp til en litt magisk dag, eller rettere sagt, en magisk dato.
Litt morsomt å tenke på.
De som gifter seg idag, har vel problemer med å glemme bryllupsdagen, tenker jeg.
Kaosdager i byen, blir jeg fortalt av et tykt innlegg i Gjengangeren. Dette gjelder da Handelsstanden med utallige tilbud på dette og hint som man ikke visste at man trengte, men når det er opptil 50 % på det så....
Ellers trenger jeg ikke å bli fortalt at det er kaos i byen for tida. For den minner mer om en utbomba by nede i Midtøsten enn om vår kjære, lille, rare Horten.
Det graves fremdeles på kryss og tvers, og parkeringssituasjonen er mer enn kaotisk.
Jeg liker ikke å bevege meg nede i Horten sentrum lenger, jeg.
Men det er makta og pengene som rår, så da får bare vi andre pent finne oss i det, enten vi vil eller ikke. Vi er ikke engang blitt spurt.
Et innlegg i dagens Gjenganger, skrevet av Gammelordføreren, fanget øyet mitt.
Der ba han pent om at Nyordføreren med følge ikke behøvde å gjennomføre alle de rare valgløftene de kom med. Mange av dem sågar totalt ugjennomførbare. For nå var de jo kommet til makta, og Horten er snart ute av Robekregisteret uten deres hjelp, så nå kunne de egentlig bare slappe av og nyte de neste 4 årene. Han kalte det for et palassopprør.
Og jeg er tilbøyelig til å være enig.
Kos deg med Halsbåndet, Børre og la oss andre få være i fred.
Vi trenger det.
Litt morsomt å tenke på.
De som gifter seg idag, har vel problemer med å glemme bryllupsdagen, tenker jeg.
Kaosdager i byen, blir jeg fortalt av et tykt innlegg i Gjengangeren. Dette gjelder da Handelsstanden med utallige tilbud på dette og hint som man ikke visste at man trengte, men når det er opptil 50 % på det så....
Ellers trenger jeg ikke å bli fortalt at det er kaos i byen for tida. For den minner mer om en utbomba by nede i Midtøsten enn om vår kjære, lille, rare Horten.
Det graves fremdeles på kryss og tvers, og parkeringssituasjonen er mer enn kaotisk.
Jeg liker ikke å bevege meg nede i Horten sentrum lenger, jeg.
Men det er makta og pengene som rår, så da får bare vi andre pent finne oss i det, enten vi vil eller ikke. Vi er ikke engang blitt spurt.
Et innlegg i dagens Gjenganger, skrevet av Gammelordføreren, fanget øyet mitt.
Der ba han pent om at Nyordføreren med følge ikke behøvde å gjennomføre alle de rare valgløftene de kom med. Mange av dem sågar totalt ugjennomførbare. For nå var de jo kommet til makta, og Horten er snart ute av Robekregisteret uten deres hjelp, så nå kunne de egentlig bare slappe av og nyte de neste 4 årene. Han kalte det for et palassopprør.
Og jeg er tilbøyelig til å være enig.
Kos deg med Halsbåndet, Børre og la oss andre få være i fred.
Vi trenger det.
torsdag 10. november 2011
Man kan jo håpe.......
Kjerringa har mye å håpe på når hun står opp til en ny dag. Hun håper at Katta kommer inn, og blir glad hver gang hun gjør det. Deilig med kald kattepels mot nakne legger, eller våt, kald kattepels. Uansett , godt at ikke Katta har rotet seg bort iløpet av natta.
Kjerringa håper videre på at øyet skal slutte å svi etter en litt røff behandling hos sin Hofføyelege igår.
Og så håper jeg selvfølgelig at flest mulig skal lese bloggen.
I alle fall de gangene jeg skriver om noe som angår allmenheten, eller de som kan gjøre en forandring i tilværelsen for mange. Politikere og desslike, men også vanlige folk.
Igår traff jeg på ei dame som kjeeedet seg så gudsjammerlig, hver dag.
Damen er litt oppe i årene, men frisk og sprek ellers.
Hun klaget over hvor trist og traurig tilværelsen var for henne.
Jeg tente omtrent i bånnramma.
Ikke i sinne, men av iver og engasjement.
Jeg foreslo at damen skulle kontakte Røde Kors, for der trenger de stadig folk som kan stille opp for ensomme sjeler som aldri får besøk utenom kommunale hjemmebaserte tjenester. Resten av døgnet, kanskje 23 timer, ligger eller sitter de der, alldeles alene og overlatt til seg selv. Tenk om denne damen, som kjeder seg så inderlig kunne besøke en eller flere av disse uendelig ensomme menneskene istedenfor å sitte hjemme i sitt flotte hus og kjede seg ?
Jeg foreslo også at hun kunne kontakte Eldre hjelper Eldre, nede på Eldresenteret i Brårudgata tirsdag og torsdag. Der deles det ut oppgaver av alle slag til villige hender. Man kan følge noen til lege, frisør eller fotterapeut, eller ta et røsk i hagen til noen som ikke klarer det selv, eller lese avisen for de som ikke har så godt syn.
Det ligger utallige oppgaver der ute og bare venter på folk som kjeeeeeder seg.
Ingen trenger å kjede seg i dagens samfunn der det trengs så mange mjuke hender og varme hjerter.
Kjerringa håper videre på at øyet skal slutte å svi etter en litt røff behandling hos sin Hofføyelege igår.
Og så håper jeg selvfølgelig at flest mulig skal lese bloggen.
I alle fall de gangene jeg skriver om noe som angår allmenheten, eller de som kan gjøre en forandring i tilværelsen for mange. Politikere og desslike, men også vanlige folk.
Igår traff jeg på ei dame som kjeeedet seg så gudsjammerlig, hver dag.
Damen er litt oppe i årene, men frisk og sprek ellers.
Hun klaget over hvor trist og traurig tilværelsen var for henne.
Jeg tente omtrent i bånnramma.
Ikke i sinne, men av iver og engasjement.
Jeg foreslo at damen skulle kontakte Røde Kors, for der trenger de stadig folk som kan stille opp for ensomme sjeler som aldri får besøk utenom kommunale hjemmebaserte tjenester. Resten av døgnet, kanskje 23 timer, ligger eller sitter de der, alldeles alene og overlatt til seg selv. Tenk om denne damen, som kjeder seg så inderlig kunne besøke en eller flere av disse uendelig ensomme menneskene istedenfor å sitte hjemme i sitt flotte hus og kjede seg ?
Jeg foreslo også at hun kunne kontakte Eldre hjelper Eldre, nede på Eldresenteret i Brårudgata tirsdag og torsdag. Der deles det ut oppgaver av alle slag til villige hender. Man kan følge noen til lege, frisør eller fotterapeut, eller ta et røsk i hagen til noen som ikke klarer det selv, eller lese avisen for de som ikke har så godt syn.
Det ligger utallige oppgaver der ute og bare venter på folk som kjeeeeeder seg.
Ingen trenger å kjede seg i dagens samfunn der det trengs så mange mjuke hender og varme hjerter.
onsdag 9. november 2011
Ny, vakker dag
Kjerringa sto opp til en splitterny, alldeles nydelig dag.
Soloppgangen over Mosselandet var verdt et bilde, selv med et ikke så bra mobilkamera. Katta er litt av en estet, så hun beundret soloppgangen sammen med Kjerringa, og alt var såre vel
Etterpå spiste vi. Kjerringa leste Gjengangeren, mens Katta la seg tilrette i saueskinnet og sovnet.
En så herlig start på dagen er verdt å prise.
Gjengangeren inneholdt det man forventer en onsdag i november.
Protester mot smartingene som eier og driver det nesten nye hotellet utpå Tveiten.
Det er så man lurer på om driverne har hatt opplæring i det forlengst glemte og forhåpentligvis nedlagte KGB. En organisasjon som overvåket og styrte sovjetborgerne med jernhansker.
Ikke et skjevt ord eller sidesprang unngikk dem.
Jeg husker engang jeg var i blant annet Polen på ferie. Der kom vi i prat med flere mennesker på et utested i Stettin. Vi ble advart mot mennesker i lokalet, som var maktens ører og øyne.
Denne overvåkingen med både lyd og bilde minner litt om de tilstandene som hersket bak jernteppet dengang.
Men i Horten i 2011 ? Ufattelig og uforståelig.
Hva er det de frykter ?
Også interessant å merke seg den uhøflige og arrogante behandlingen en dame var blitt utsatt for på en kafe i byen. Der burde det stått navnet på kafeen.
Slike steder fortjener ikke annet enn å bli boikottet.
Vi skal ikke finne oss i å bli behandlet så respektløst av noen.
Og der har jeg Kattas fulle støtte.
Soloppgangen over Mosselandet var verdt et bilde, selv med et ikke så bra mobilkamera. Katta er litt av en estet, så hun beundret soloppgangen sammen med Kjerringa, og alt var såre vel
Etterpå spiste vi. Kjerringa leste Gjengangeren, mens Katta la seg tilrette i saueskinnet og sovnet.
En så herlig start på dagen er verdt å prise.
Gjengangeren inneholdt det man forventer en onsdag i november.
Protester mot smartingene som eier og driver det nesten nye hotellet utpå Tveiten.
Det er så man lurer på om driverne har hatt opplæring i det forlengst glemte og forhåpentligvis nedlagte KGB. En organisasjon som overvåket og styrte sovjetborgerne med jernhansker.
Ikke et skjevt ord eller sidesprang unngikk dem.
Jeg husker engang jeg var i blant annet Polen på ferie. Der kom vi i prat med flere mennesker på et utested i Stettin. Vi ble advart mot mennesker i lokalet, som var maktens ører og øyne.
Denne overvåkingen med både lyd og bilde minner litt om de tilstandene som hersket bak jernteppet dengang.
Men i Horten i 2011 ? Ufattelig og uforståelig.
Hva er det de frykter ?
Også interessant å merke seg den uhøflige og arrogante behandlingen en dame var blitt utsatt for på en kafe i byen. Der burde det stått navnet på kafeen.
Slike steder fortjener ikke annet enn å bli boikottet.
Vi skal ikke finne oss i å bli behandlet så respektløst av noen.
Og der har jeg Kattas fulle støtte.
tirsdag 8. november 2011
Kjerringa og katta hennes: Hjertet av Horten
Kjerringa og katta hennes: Hjertet av Horten: Kjerringa sto opp i fin stil etter en natt med leging av øyet. Litt senere enn vanlig, men Katta var godt fornøyd med forpleiningen da hun ...
Hjertet av Horten
Kjerringa sto opp i fin stil etter en natt med leging av øyet.
Litt senere enn vanlig, men Katta var godt fornøyd med forpleiningen da hun endelig ble sluppet inn.
Kjerringa var i koselig damelag igår kveld.
Med høye smørbrød, vafler, is og hjemmelaget bringebærsyltetøy, og te eller kaffe. Det var kjempekoselig. Et lite Flerkulturelt møte, egentlig.
Der ble alt fra Koranen til Bibelen diskutert. Mange meninger kom frem. En dame mente at i Koranen sto det mer om vold mellom mennesker enn i Bibelen. Kjerrringa ble litt perpleks, for det er vel ingen steder vold er beskrevet så inngående og makabert som i Det gamle testamentet i Bibelen. Kjerringa påpekte dette. Men da svarte damen, som er meget religiøs og en alle tiders dame ; "Jamen, det snakker vi ikke om, vi forholder oss til Det nye testamentet"
Ja, da så, tenkte jeg, men forfulgte ikke saken, for man vil jo ikke lage en stor diskusjon når man er i et møblert hjem, sågar med piano.
Vi snakket også om arbeidsdeling i hjemmet, fordi damens mann, en utrolig trivelig og fåmælt kar, svinset rundt og dekket på og skjenket i og sørget for oss på beste måte.
Der hadde det alltid vært likestilling, sa damen. Og jeg ble imponert, for dette var et par som giftet seg i -53 og hadde fått sju barn. Men begge er engasjert i menighetsarbeide, så jeg skjønner jo at de har delt på byrdene.
Mine flerkulturelle venninner likte ikke dette, for i deres land skal mannen oppvartes og er den som først får mat og dulles med på alle sett og vis.
Mine tanker går til den nye serien "Da damene dro", og jeg holder kjeft, for på det lille stedet i Lofoten som det er filmet fra, er det akkurat på samme måten. Men nå får mannfolkene kjørt seg. Både med matlaging, ungepass og husarbeide, for alle damene over 18 år er på ferie i Portugal.
Det ser ut til å bli et risikabelt foretagende, så damen bør takke sin skaper dersom de finner igjen ungene i samme stand som da de dro. Det er nesten så jeg tenker at her burde det vært et legeteam inne og kontrollert underveis.
Og nå er Horten festet til filmrullene. Det har vært et filmteam her fra NRK og lett etter "Hjertet i Horten". Flere kom med innspill, men ble ikke hørt. Ikke engang Lokalhistorisk Senter var de interessert i. Der ligger virkelig hjertet i Horten, om noen steder. Der er kultur, arbeid og dagliglivet opp gjennom de siste 70-80 årene samlet innenfor veggene.
Men det var ikke tema engang. Heller ikke at byen vår er full av innvandrere fra alle verdens land som lever i harmonisk sameksistens.
Det er også en del av Hortens hjerte.
Og at den fattigste kommunen i hele riket har så mye å by på av menneskelig varme, dugnadsånd og frivillighet, er også spesielt.
Litt senere enn vanlig, men Katta var godt fornøyd med forpleiningen da hun endelig ble sluppet inn.
Kjerringa var i koselig damelag igår kveld.
Med høye smørbrød, vafler, is og hjemmelaget bringebærsyltetøy, og te eller kaffe. Det var kjempekoselig. Et lite Flerkulturelt møte, egentlig.
Der ble alt fra Koranen til Bibelen diskutert. Mange meninger kom frem. En dame mente at i Koranen sto det mer om vold mellom mennesker enn i Bibelen. Kjerrringa ble litt perpleks, for det er vel ingen steder vold er beskrevet så inngående og makabert som i Det gamle testamentet i Bibelen. Kjerringa påpekte dette. Men da svarte damen, som er meget religiøs og en alle tiders dame ; "Jamen, det snakker vi ikke om, vi forholder oss til Det nye testamentet"
Ja, da så, tenkte jeg, men forfulgte ikke saken, for man vil jo ikke lage en stor diskusjon når man er i et møblert hjem, sågar med piano.
Vi snakket også om arbeidsdeling i hjemmet, fordi damens mann, en utrolig trivelig og fåmælt kar, svinset rundt og dekket på og skjenket i og sørget for oss på beste måte.
Der hadde det alltid vært likestilling, sa damen. Og jeg ble imponert, for dette var et par som giftet seg i -53 og hadde fått sju barn. Men begge er engasjert i menighetsarbeide, så jeg skjønner jo at de har delt på byrdene.
Mine flerkulturelle venninner likte ikke dette, for i deres land skal mannen oppvartes og er den som først får mat og dulles med på alle sett og vis.
Mine tanker går til den nye serien "Da damene dro", og jeg holder kjeft, for på det lille stedet i Lofoten som det er filmet fra, er det akkurat på samme måten. Men nå får mannfolkene kjørt seg. Både med matlaging, ungepass og husarbeide, for alle damene over 18 år er på ferie i Portugal.
Det ser ut til å bli et risikabelt foretagende, så damen bør takke sin skaper dersom de finner igjen ungene i samme stand som da de dro. Det er nesten så jeg tenker at her burde det vært et legeteam inne og kontrollert underveis.
Og nå er Horten festet til filmrullene. Det har vært et filmteam her fra NRK og lett etter "Hjertet i Horten". Flere kom med innspill, men ble ikke hørt. Ikke engang Lokalhistorisk Senter var de interessert i. Der ligger virkelig hjertet i Horten, om noen steder. Der er kultur, arbeid og dagliglivet opp gjennom de siste 70-80 årene samlet innenfor veggene.
Men det var ikke tema engang. Heller ikke at byen vår er full av innvandrere fra alle verdens land som lever i harmonisk sameksistens.
Det er også en del av Hortens hjerte.
Og at den fattigste kommunen i hele riket har så mye å by på av menneskelig varme, dugnadsånd og frivillighet, er også spesielt.
mandag 7. november 2011
Når man ikke vet....
Kjerringa sto opp som vanlig. Alt var som vanlig. Været var mer vår enn høst, også som vanlig denne høsten. Dagene blir mørkere, så det stunder faktisk mot jul og den mørkeste tida på året.
Men likevel, det er fremdeles mer tidlig høst enn vintermåned.
Og måtte det bare vare.
Kjerringa har fått lagt om til vinterdekk, men angrer litt, for det er jo dumt å slite unødvendig på piggene før det blir virkelig bruk for dem.
Men man vet jo ikke.
Plutselig våkner man en dag til hvit mark og kulde.
Kjære alle værguder og andre som har et ord med i laget, la det bli lenge til.
For min del kan dette været vare og vare og vare.
Jeg lengter absolutt ikke til kulde og glatta.
Jeg synes det er deilig å ha stødig underlag og slippe å trippe usikkert rundt på is og snø.
Det verste er is under og snø oppå.
Da er det duket for beinbrudd og det som verre er.
Kan ikke huske at det var sånn da jeg var ung.
Is var gøy. Vi slo vann på for å få til skikkelige sklier ned gjennom skolebakken, og der tok vi rennafart og hylte oss nedover. Det var gøy.
Vi hoppet og danset og laget engler i snøen. Snø og vinter var herlig. Vi laget snølykter som vi satte en stearinlysstump i om ettermiddagene. Så sto de der og lyste så vakkert.
Var det en riktig snørik vinter, laget vi rene revehi av noen snøhuler. Vi var ute hele dagene og kom inn om kveldene, fulle av snø, trøtte og fornøyde.
Men det var den gang da.
Nå takker jeg Vårherre for hver snøbar dag han gir meg på denne tida av året.
Men likevel, det er fremdeles mer tidlig høst enn vintermåned.
Og måtte det bare vare.
Kjerringa har fått lagt om til vinterdekk, men angrer litt, for det er jo dumt å slite unødvendig på piggene før det blir virkelig bruk for dem.
Men man vet jo ikke.
Plutselig våkner man en dag til hvit mark og kulde.
Kjære alle værguder og andre som har et ord med i laget, la det bli lenge til.
For min del kan dette været vare og vare og vare.
Jeg lengter absolutt ikke til kulde og glatta.
Jeg synes det er deilig å ha stødig underlag og slippe å trippe usikkert rundt på is og snø.
Det verste er is under og snø oppå.
Da er det duket for beinbrudd og det som verre er.
Kan ikke huske at det var sånn da jeg var ung.
Is var gøy. Vi slo vann på for å få til skikkelige sklier ned gjennom skolebakken, og der tok vi rennafart og hylte oss nedover. Det var gøy.
Vi hoppet og danset og laget engler i snøen. Snø og vinter var herlig. Vi laget snølykter som vi satte en stearinlysstump i om ettermiddagene. Så sto de der og lyste så vakkert.
Var det en riktig snørik vinter, laget vi rene revehi av noen snøhuler. Vi var ute hele dagene og kom inn om kveldene, fulle av snø, trøtte og fornøyde.
Men det var den gang da.
Nå takker jeg Vårherre for hver snøbar dag han gir meg på denne tida av året.
søndag 6. november 2011
Oprah på søndagsmorran
Etter de vanlige rutinene, inkludert kvalitetstid med Katta, satte Kjerringa seg ned og så på Oprahshow.
Der var to av mine yndlingsskuespillere gjester, Tom Hanks og Julie Roberts. Begge ser ut til å være fantastiske mennesker også.
Jeg koste meg. De er mennesker med flotte verdier, og begge er dessuten både politisk- og miljøbevisste.
Lite glam, mye fornuft.
Blant mye annet, snakket Julie Roberts varmt for å kutte ut plastposer og heller bruke tøy vesker. Jeg er begynt, men glemmer for ofte å ta med dem når jeg skal handle.
Heretter skal de bli med meg ut, selv om jeg i utgangspunktet ikke tenker på å handle.
Det er små ting å huske på for å spare miljøet for all denne plasten som i alle fall jeg føler meg kvalt av til tider.
Dessuten må vi sannelig betale for å være miljøforurensere. Noen forretninger tar opptil to kroner for at vi skal gå rundt med deres reklame. Ganske frekt. Og pengene går rett i kjøpmannens umettelige lommer. Hadde de nå enda gått til et godt formål, men neida, kolonialbaronene ser seg ikke bærja, uansett.
Så jeg oppfordrer alle til å kjøpe eller sy seg handlenett som lett lar seg brette sammen og tas med når man skal ut.
En liten ting å huske på, en stor ting for miljøet hvis vi alle gjør det.
Jeg for min del hater alle disse plastposene som hoper seg opp iløpet av kort tid.
Jeg tror de formerer seg inni skapet mitt......
Der var to av mine yndlingsskuespillere gjester, Tom Hanks og Julie Roberts. Begge ser ut til å være fantastiske mennesker også.
Jeg koste meg. De er mennesker med flotte verdier, og begge er dessuten både politisk- og miljøbevisste.
Lite glam, mye fornuft.
Blant mye annet, snakket Julie Roberts varmt for å kutte ut plastposer og heller bruke tøy vesker. Jeg er begynt, men glemmer for ofte å ta med dem når jeg skal handle.
Heretter skal de bli med meg ut, selv om jeg i utgangspunktet ikke tenker på å handle.
Det er små ting å huske på for å spare miljøet for all denne plasten som i alle fall jeg føler meg kvalt av til tider.
Dessuten må vi sannelig betale for å være miljøforurensere. Noen forretninger tar opptil to kroner for at vi skal gå rundt med deres reklame. Ganske frekt. Og pengene går rett i kjøpmannens umettelige lommer. Hadde de nå enda gått til et godt formål, men neida, kolonialbaronene ser seg ikke bærja, uansett.
Så jeg oppfordrer alle til å kjøpe eller sy seg handlenett som lett lar seg brette sammen og tas med når man skal ut.
En liten ting å huske på, en stor ting for miljøet hvis vi alle gjør det.
Jeg for min del hater alle disse plastposene som hoper seg opp iløpet av kort tid.
Jeg tror de formerer seg inni skapet mitt......
lørdag 5. november 2011
Så var det lørdag igjen..
Trur dere ikke at Kjerringa klarte å få kroppen igang igjen i dag også.
Katta kom inn og fikk mat, og alt er bare glede.
Det er lørdag, men Kjerringa våkner tidlig den dagen også. Både hun og katta regner seg som A-mennesker. Kveldstrøtte og morrapigge. Men til forskjell fra Katta, går ikke Kjerringa og legger seg etter frokosten. Kattas unnskyldning får være at hun har vandret ute hele natta og styret og ståket og ranglet med andre katter og ting bare hun selv vet.
En av de store gledene for Kjerringa er Dagbladet med Magasinet og lørdagskryssordet.
Som regel greier jeg hele kryssordet når jeg bruker flere dager, men andre ganger står det helt i stampe. Så jeg savner mange ganger noen å diskutere enkelte løsninger med.
Men dette er luksusproblemer og kos.
Mindre kos ser det ut til at det nye kommunestyret kan se fram til.
Nå kan vi begynne å kreve litt av det de lovte så dyrt og hellig i valgkampen, da de omtrent grein seg til flertall og ordfører.
Men jeg synes de har vært ganske anonyme og stille siden valgseieren. Kanskje var det ikke så gildt for Børre med firerbanden å få ordførerkjeda ?
En ting er å være i opposisjon og syte og klage og love gull og grønne skoger. En helt annen sak er å komme i posisjon og bli helt handlingslammet av alle oppgavene som de er nødt til å løse.
La meg minne om den gamle damen som har ligget på gangen på Borre Sykehjem omtrent like lenge som Børre & Co har "styrt"
De lovte nye koster og feiebrett og bare Gud vet hva. Men hva med at det ikke finnes penger til verken koster eller feiebrett ?
Alt var jo så klappet og klart i valgkampen, så nå er det vel bare å snu skuta, som de så arrogant lovet.
Kanskje skuta ikke lar seg snu raskere med dem ved roret?
Kanskje er det pengene og Rådmannen som fremdeles bestemmer i Horten Kommune ?
Katta kom inn og fikk mat, og alt er bare glede.
Det er lørdag, men Kjerringa våkner tidlig den dagen også. Både hun og katta regner seg som A-mennesker. Kveldstrøtte og morrapigge. Men til forskjell fra Katta, går ikke Kjerringa og legger seg etter frokosten. Kattas unnskyldning får være at hun har vandret ute hele natta og styret og ståket og ranglet med andre katter og ting bare hun selv vet.
En av de store gledene for Kjerringa er Dagbladet med Magasinet og lørdagskryssordet.
Som regel greier jeg hele kryssordet når jeg bruker flere dager, men andre ganger står det helt i stampe. Så jeg savner mange ganger noen å diskutere enkelte løsninger med.
Men dette er luksusproblemer og kos.
Mindre kos ser det ut til at det nye kommunestyret kan se fram til.
Nå kan vi begynne å kreve litt av det de lovte så dyrt og hellig i valgkampen, da de omtrent grein seg til flertall og ordfører.
Men jeg synes de har vært ganske anonyme og stille siden valgseieren. Kanskje var det ikke så gildt for Børre med firerbanden å få ordførerkjeda ?
En ting er å være i opposisjon og syte og klage og love gull og grønne skoger. En helt annen sak er å komme i posisjon og bli helt handlingslammet av alle oppgavene som de er nødt til å løse.
La meg minne om den gamle damen som har ligget på gangen på Borre Sykehjem omtrent like lenge som Børre & Co har "styrt"
De lovte nye koster og feiebrett og bare Gud vet hva. Men hva med at det ikke finnes penger til verken koster eller feiebrett ?
Alt var jo så klappet og klart i valgkampen, så nå er det vel bare å snu skuta, som de så arrogant lovet.
Kanskje skuta ikke lar seg snu raskere med dem ved roret?
Kanskje er det pengene og Rådmannen som fremdeles bestemmer i Horten Kommune ?
fredag 4. november 2011
Å bli gammel kan være for jævli .......
Kjerringa er glad for hver dag hun kan stå opp på sine bein uten å ringe med en liten klokke. Hun takker sin skaper for at hun slipper å ligge bak et skjermbrett på et nesten nybygd sykehjem og være prisgitt travle pleiere og andre offentlige smartinger. Den historia til den gamle dama er jo nesten komisk, hvis den ikke hadde vært så trist. Liksom: Hun fikk et valg om å dele rom med et urolig menneske eller ligge på gangen.
Gamle mennesker skal ikke utsettes for sånne valg. De skal ha det godt på sine gamle dager. Den beste pleien og omsorgen som er å oppdrive, enerom. friske blomster på rommet, et glass vin til maten dersom de ønsker det, sjokolade og konfekt og seigmenner og nytt gebiss og den aller beste maten...... Og dessuten få sove i ekte silkesengetøy med blonder.
Hvorfor ?
Jo, fordi vi har råd til det og fordi de gamle fortjener det.
De er en av grunnene til at landet vårt er et av verdens rikeste.
Det er de vi kan takke for at vi andre har det så bra som vi har det, for det har vi.
Det er en skam som grenser mot kriminalitet å behandle våre gamle på den måten.
Helsesjefen og andre ansvarlige burde lagt seg under ei dampveivals for å bli flate nok.
Og så nå som vi har fått en splitterny ordfører som sammen med sine partifeller hylte i kor for et år siden om skammelig behandling av eldre......
Men behandling av våre svakeste skal ikke være avhengig av hvilke parti som sitter ved "makta", så sett igang og gå gjennom rutinene rundt om. for vi følger med.
Gamle mennesker skal ikke utsettes for sånne valg. De skal ha det godt på sine gamle dager. Den beste pleien og omsorgen som er å oppdrive, enerom. friske blomster på rommet, et glass vin til maten dersom de ønsker det, sjokolade og konfekt og seigmenner og nytt gebiss og den aller beste maten...... Og dessuten få sove i ekte silkesengetøy med blonder.
Hvorfor ?
Jo, fordi vi har råd til det og fordi de gamle fortjener det.
De er en av grunnene til at landet vårt er et av verdens rikeste.
Det er de vi kan takke for at vi andre har det så bra som vi har det, for det har vi.
Det er en skam som grenser mot kriminalitet å behandle våre gamle på den måten.
Helsesjefen og andre ansvarlige burde lagt seg under ei dampveivals for å bli flate nok.
Og så nå som vi har fått en splitterny ordfører som sammen med sine partifeller hylte i kor for et år siden om skammelig behandling av eldre......
Men behandling av våre svakeste skal ikke være avhengig av hvilke parti som sitter ved "makta", så sett igang og gå gjennom rutinene rundt om. for vi følger med.
torsdag 3. november 2011
Hva skjer.....?
Det er deilig å våkne og stå opp til nok en nesten vårlig, eller iallefall, mild høstdag.
Kanskje naturen trøster oss iår for den lange, kalde, snørike vinteren vi hadde ifjor ?
Neida, tulla, som de små sier.
Været er det eneste vi ikke kan gjøre noe med, ennå.
Så vi får ta det som det kommer.....og det kommer nok.
Ellers har Kjerringa fremdeles godfølelsen inne i seg etter et meget vellykket møte i Flerkulturell Kvinnegruppe igår.
En ting var at så mange kom, men foredraget av Inger fra Krisesenteret i Tønsberg var fantastisk.
Vi gråt og lo og fikk gåsehud, samtidig og hver for oss.
De fleste visste om noen, kjente noen eller hadde selv følt det på kroppen.
Hvor grusomt det er å leve sammen med en som slår, enten fysisk eller med ord. De har vært vitner til hvordan ungene har lidd, på egne eller foreldrenes vegne.
Inger fra Krisesenteret ufarliggjorde det å ta kontakt med dem når det trenges, og før det er for sent.
Hun tok fra oss skammen med å elske en som slår. Det som gjør det så vanskelig å forlate volden.
Hun fortalte om hvordan skammen, kjærligheten og ikke minst, redselen for ikke å bli trodd, fordi utad var jo mannen den koselige, trivelige, hjelpsomme karen med mange venner og "beundrere", mens hun ble sett på som den vanskelige og den med "nerver".
Historiene var mange, men anonyme.
For det er det som er en av grunnpillarene i Krisesenteret, de har taushetsplikt og gjør ikke noe annet enn det kvinnen søker hjelp til.
Og i intervjuet med sjefen for Krisesenteret i dagens Gjenganger, kunne hun fortelle om et godt samarbeid med politiet i Horten også.
Så Jenter, har dere problemer i forholdet som bare øker og øker og er iferd med å ødelegge dere: Søk hjelp.
Det finnes masse hjelp å få.
Tøff deg opp og gjør det !
Kanskje naturen trøster oss iår for den lange, kalde, snørike vinteren vi hadde ifjor ?
Neida, tulla, som de små sier.
Været er det eneste vi ikke kan gjøre noe med, ennå.
Så vi får ta det som det kommer.....og det kommer nok.
Ellers har Kjerringa fremdeles godfølelsen inne i seg etter et meget vellykket møte i Flerkulturell Kvinnegruppe igår.
En ting var at så mange kom, men foredraget av Inger fra Krisesenteret i Tønsberg var fantastisk.
Vi gråt og lo og fikk gåsehud, samtidig og hver for oss.
De fleste visste om noen, kjente noen eller hadde selv følt det på kroppen.
Hvor grusomt det er å leve sammen med en som slår, enten fysisk eller med ord. De har vært vitner til hvordan ungene har lidd, på egne eller foreldrenes vegne.
Inger fra Krisesenteret ufarliggjorde det å ta kontakt med dem når det trenges, og før det er for sent.
Hun tok fra oss skammen med å elske en som slår. Det som gjør det så vanskelig å forlate volden.
Hun fortalte om hvordan skammen, kjærligheten og ikke minst, redselen for ikke å bli trodd, fordi utad var jo mannen den koselige, trivelige, hjelpsomme karen med mange venner og "beundrere", mens hun ble sett på som den vanskelige og den med "nerver".
Historiene var mange, men anonyme.
For det er det som er en av grunnpillarene i Krisesenteret, de har taushetsplikt og gjør ikke noe annet enn det kvinnen søker hjelp til.
Og i intervjuet med sjefen for Krisesenteret i dagens Gjenganger, kunne hun fortelle om et godt samarbeid med politiet i Horten også.
Så Jenter, har dere problemer i forholdet som bare øker og øker og er iferd med å ødelegge dere: Søk hjelp.
Det finnes masse hjelp å få.
Tøff deg opp og gjør det !
onsdag 2. november 2011
Flerkulturelt møte
Kjerringa karret seg jaggu opp idag også. Katta kom inn, fikk mat og ramlet sammen foran varmovnen som alltid har en liten lunk på morrakvisten.
Skal se at denne dagen også blir bra.
Kjerringa har et innholdsrikt program foran seg.
Først opp til sin Hofflege for en prat. Så på Posthuset og hente verdens vakreste rosa silketunika fra Sofies Villa. Deretter innom Sanitetshuset og sette på en varmovn i stua til i ettermiddag.
For idag er det den første onsdagen i måneden, og det betyr møte i Flerkulturell Kvinnegruppe.
Åja, jeg må huske på å skrive ut programmene for vårhalvåret.
Men ikveld er det som sagt møte på Sanitetshuset.
Kveldens foredragsholder er Inger Lauten fra Krisesenteret i Tønsberg.
Det viser seg dessverre at det er behov for et sånt sted for kvinner som blir utsatt for vold i nære relasjoner.
Og det er behov for opplysning om at det finnes og om hva de kan hjelpe med.
Det er grusomt når man blir utsatt for vold og trusler om vold mot seg selv og sine barn fra den som står en nærmest. Den som sverger på at han elsker en i det ene øyeblikket og tar kvelertak i det neste.
Det er forferdelig med alle overfallsvoldtektene i Oslo. Voldtekter begås ofte av maktesløse menn, og ikke av lyst og kåthet.
Men når den du elsker blir et udyr, da er det tusen ganger verre.
Og her kommer Krisesenteret inn.
Man trenger ikke for å være truet eller føle seg truet for å komme på møtet vårt.
Vi serverer også iransk og mexicansk mat denne gangen, for en symbolsk sum.
Så vi sees klokka seks i kveld på Sanitetshuset !!!!
Skal se at denne dagen også blir bra.
Kjerringa har et innholdsrikt program foran seg.
Først opp til sin Hofflege for en prat. Så på Posthuset og hente verdens vakreste rosa silketunika fra Sofies Villa. Deretter innom Sanitetshuset og sette på en varmovn i stua til i ettermiddag.
For idag er det den første onsdagen i måneden, og det betyr møte i Flerkulturell Kvinnegruppe.
Åja, jeg må huske på å skrive ut programmene for vårhalvåret.
Men ikveld er det som sagt møte på Sanitetshuset.
Kveldens foredragsholder er Inger Lauten fra Krisesenteret i Tønsberg.
Det viser seg dessverre at det er behov for et sånt sted for kvinner som blir utsatt for vold i nære relasjoner.
Og det er behov for opplysning om at det finnes og om hva de kan hjelpe med.
Det er grusomt når man blir utsatt for vold og trusler om vold mot seg selv og sine barn fra den som står en nærmest. Den som sverger på at han elsker en i det ene øyeblikket og tar kvelertak i det neste.
Det er forferdelig med alle overfallsvoldtektene i Oslo. Voldtekter begås ofte av maktesløse menn, og ikke av lyst og kåthet.
Men når den du elsker blir et udyr, da er det tusen ganger verre.
Og her kommer Krisesenteret inn.
Man trenger ikke for å være truet eller føle seg truet for å komme på møtet vårt.
Vi serverer også iransk og mexicansk mat denne gangen, for en symbolsk sum.
Så vi sees klokka seks i kveld på Sanitetshuset !!!!
tirsdag 1. november 2011
Brennende tro.....
Det er varmt! Kjerringa våknet opp til bortimot sommertemperaturer i dag. Hun skule bare ønske at det varte til laaaangt utpå nyåret.
Katta er heller ikke så kald å få snurrende rundt leggene når hun kommer inn.
Halloween er overstått. Ingen kom på døra til oss.
Heldigvis, for Kjerringa deler ikke ut karbo i tide og utide.
Mye skummelt hender sånne nifse kvelder og netter. Ustabile personer benytter sjansen til litt ekstra moro i form av blotting, ruteknusing og stjeling av gotterier fra de små.
Jeg forstår nå ikke at foreldrene tør å sende disse små heksene og vampyrene ut alene i mørket.
De er jo levende agn for gale mennesker.
Men noe som skremmer virkelig, er at bemanningen på vår felles brannstasjon er blitt mindre på hvert vaktlag.
Først ble stasjonen bygd oppe på Nykirke etter ville protester fra befolkningen. Det virker helt høl i hue, for å si det mildt, å flytte en brannberedskap fra en by og langt utpå landet. Det ble nå gjort, men i samme "åndedrag" ble det lovet god nok bemanning og null problemer i forbindelse med fremtidige branner og branntilløp.
Det var som om vi hørte løgnen gjalle der bak forsikringene.
Og i år kommer den grimme sannheten.
Nedbemanning.
Fra idag.
Hvor er alle løftene om en bedre fremtid for Hortens befolkning, som Høyre & Co gikk til valg på ? Klarer de ikke å gjennomføre de enkleste saker, og de har såvidt kommet til rors ?
Man kan ikke lenger sove trygt her i byen.
Politiet er flyttet til Tønsberg, og har derfor bare bemanning i kontortida her i Horten.
Brannvesenet er flyttet til Nykirke og blir sakte men sikkert en salderingspost i kommunebudsjettet.
Rene Halloweennetter, spør du meg.
........men det er det ingen som gjør.
Uansett, vi e nu heldig med været.
Katta er heller ikke så kald å få snurrende rundt leggene når hun kommer inn.
Halloween er overstått. Ingen kom på døra til oss.
Heldigvis, for Kjerringa deler ikke ut karbo i tide og utide.
Mye skummelt hender sånne nifse kvelder og netter. Ustabile personer benytter sjansen til litt ekstra moro i form av blotting, ruteknusing og stjeling av gotterier fra de små.
Jeg forstår nå ikke at foreldrene tør å sende disse små heksene og vampyrene ut alene i mørket.
De er jo levende agn for gale mennesker.
Men noe som skremmer virkelig, er at bemanningen på vår felles brannstasjon er blitt mindre på hvert vaktlag.
Først ble stasjonen bygd oppe på Nykirke etter ville protester fra befolkningen. Det virker helt høl i hue, for å si det mildt, å flytte en brannberedskap fra en by og langt utpå landet. Det ble nå gjort, men i samme "åndedrag" ble det lovet god nok bemanning og null problemer i forbindelse med fremtidige branner og branntilløp.
Det var som om vi hørte løgnen gjalle der bak forsikringene.
Og i år kommer den grimme sannheten.
Nedbemanning.
Fra idag.
Hvor er alle løftene om en bedre fremtid for Hortens befolkning, som Høyre & Co gikk til valg på ? Klarer de ikke å gjennomføre de enkleste saker, og de har såvidt kommet til rors ?
Man kan ikke lenger sove trygt her i byen.
Politiet er flyttet til Tønsberg, og har derfor bare bemanning i kontortida her i Horten.
Brannvesenet er flyttet til Nykirke og blir sakte men sikkert en salderingspost i kommunebudsjettet.
Rene Halloweennetter, spør du meg.
........men det er det ingen som gjør.
Uansett, vi e nu heldig med været.
Abonner på:
Innlegg (Atom)