Gråmandag, regnmandag, vårmandag

Kjerringa kravlet seg opp og inn i dusjen og lot det livgivende, varme vannet risle nedover sin formfullendte kropp......
Nei, nå leser hun for mye kjærlighetsromaner, der heltinnene skildres i blomstrende ordelag.
Nåja, uansett, dagen er igang, selv om den er mørk og regnfull.
Men regnet gjør at resten av snøen forsvinner og våren får boltre seg fritt.
Idag er det en lynvisitt innom Hofføyelegen for å skifte linseplaster.
Heldigvis ser det ut til at han henger med fremdeles. Og jeg som trodde at han bare skulle være der til jul. Men han har iflg. forskriftene ikke lov til å flytte helt før Helse Øst eller var det -Sør har fått ansatt en ny øyelege i hans sted. Noen ganger er det bra med sånne regelverk.
Noe helt annet er det de driver med på Vestlandet, der sterkt oppegående kirurgisk personell med høy kompetanse  sitter og strikker og drikker kaffe, uten arbeid, fordi de ikke har lov til å operere. Bare  keisersnitt, fordi det er bare fødeavdelingen som er åpent der.
Derfor skulle en gammel knark med livstruende hjerteinfarkt  sendes videre, mange mil på dårlige veier, til et annet sykehus der de kunne operere med Helse Vest sin velsignelse. Hvor gal skal verden bli før vi tar grep ? Sønnen tok heldigvis grep og nektet transporten. Gamlingen ble operert og overlevde.
Sykt er vel ordet.
Og ledelsen av Helse Vest er helt utilsnakkanes. Tenk at Helsedepartementet får lov til å styre så til de grader på trynet med våre skattepenger.
Og her i byen skal det kjempes i bystyret om helsetilbudet vårt.
Gammelordføreren hadde kjent på kroppen hvor bra det var med et godt akuttberedskap, så han skulle kjempe med nebb og klør for et velfungerende tilbud.
Men jeg må undres, jeg bare må.
Skal det være nødvendig at de som tar beslutningene må føle det på egen  eller pårørendes kropp før noen (de) får ut fingeren og skjønner behovet vårt ?
Men jeg er nå bare ei  nysgjerrig kjerring.............