Plageånder

Kjerringa sto opp idag også.
Etter en stor dose koffein og knekkebrødet, var det på tide med dagens første input av nyheter, inkludert God Morgen Norges behagelige våknopplirumlarum.
Og der var jammen Plageånd1 på plass med en ny "dille"....... En såkalt slynge til å trene i/med. Det så farlig nifst ut. Men flinke og evige smilende og oppmuntrende Kari Jaquesson. klarte det også, med stil. etter å ha beklaget seg over hvor keitete og ubehjelpelig hun følte seg,. Mens jeg så på med stort øye og var sjeleglad for at jeg ikke har noe å bevise for noen som helst.
Dama blir magrere og magrere for hver gang.
Vet hun ikke at folk med kjøtt på beina lever lengst, uansett muskler og desslike ?
BlomsterFinn er mye triveligere å høre på. Jordnær i alle ordets betydninger.
Herlig og uhøytidelig, rund og god.
Mer som et normalt menneske.
Jeg er så luta lei av alt slankepratet og treningshysteriet for å forme kroppen til å passe.....til hva ?
At man beveger seg såpass at man klarer seg selv  er greit, og trene seg opp etter sykdom og denslags, men å skaffe seg personlig trener, er for meg helt høl i huet.
Men det er sikkert bare jeg som er misunnelig fordi jeg verken har økonomi eller ork til å gjøre noe sånt ?
Jeg tenker med mer glede på den flotte avslutningen på gårdagen.
Etter et koselig minnesamvær for lille Thurka på Rødekorshuset, dro fire av oss, ei jente fra Pakistan, ei sikhjente fra India ei jente fra Kosovo og jeg, hjem til den ene og fråtset i marsipankake, bløtkake og deilig kardemommete. Der var det muskler som ble trenet og det grundig.
Lattermusklene.
For det er noe merkelig med oss mennesker. Når vi har delt stor sorg, så tvinger gleden seg frem.
For livet går heldigvis videre.
Og hvis en god latter forlenger livet, så kommer vi alle fire til å bli bortimot 200 år.