Så var det søndag igjen.....

Kjerringa sto opp til sol og nesten 1 varmegrad. Vårluft og et lite melisdryss i løpet av natta.
Det har vært en begivenhetsrik uke.
Whitney Houston døde forrige søndag og ble tåredryppende bisatt igår. Knapt et øye i hele verden var tørt da Kevin Costner i sin minnetale sa at hun var dratt sammen med englene.
Og engler med og uten fjær har vi blitt oversvømt av i forbindelse med Prinsessens boklansering.
En seriøs (?) forsker ville DNA teste fjøra som hadde falt over Prinsessens Engleskole.
Vi er spente på resultatet.
Ellers skal jeg på minnesamvær for en annen liten engel som dro for omtrent tre uker siden.
Jeg gleder meg ikke, men vår medsøster trenger all den varme og støtte hun kan få i denne vanskelige tiden.
Vi vet alle at tiden leger alle sår, eller vi sier det kanskje uten å tenke over det ?
For av erfaring vet  i alle fall jeg at noen sår legges det bare en helt tynn hinne over. Bare slik at den verste tårestrømmen og hjertepinen blir stanset. Men den aller minste påkjenning gjør at såret rives opp,  tårene flommer og sorgen er bunnløs og nattsvart igjen.
Det er godt at vi mennesker kan møtes og ha forståelse for hverandre både i sorg og glede, for alle trenger vi å føle at noen er der for oss i vår alenehet.
Det er ikke de store ordene eller gestene som betyr mest. Jeg tror at den gode klemmen som kommer fra hjertet er den som mange ganger er best.