Tvang eller frihet ?

Kjerringa våknet med ryggvondt idag. Og i og med at hun skar seg ganske dypt i venstre pekefinger igår da hun skulle dele opp en gjenstridig torsk, fikk hun ikke la dusjens velgjørende varme  gjøre sine vanlige  underverker med den ømme ryggtavla. 
Men alt går over, også et skarve ryggvondt.
Men noe som visst aldri går over er menneskenes dumskap og korttenkthet.
Jeg er ikke ferdig med tvangspåkledningen av kvinner. Noe som er til sjenanse for deres omgivelser.
Og dessverre også redsel.
Det siste skal man ikke kimse ad. Fler enn vi aner kommer hit til Norge med krigens gru o bagasjen. Ofte forbinder de tvang og undertrykkelse, straff og sågar drap, med nettopp den påkledningen som enkelte ytterliggående, muslimske menn tvinger sine kvinner og døtre til å iføre seg når de kommer hit til landet.
Og diskusjonens bølger går høyt overalt, i alle lag av folket.
Det skal også nevnes at dersom vi skulle forville oss til f.eks. Iran, med sitt prestestyre, så må vi kvinner også ikle oss den samme påkledningen. Enkelte land må man som vestlig, frigjort, likestilt kvinne sågar iføre oss Burka. Det er som et telt med et gitter for øynene.
Dette har ingenting med religion eller kultur å gjøre, men rett og slett kontroll.
Kvinnene skal ikke ses eller høres, derfor lar de henne gå rundt som et vandrende telt. Og kvinnene finner seg i det. Selv her i Horten, hvor vi verken har burkapoliti eller andre som kaster seg over oss dersom vi kler oss normalt.
Forstå det den som kan og vil.
Kanskje vi skulle vise vår solidaritet med disse undertrykkede kvinnene ?
Men hvordan ?
Noen som har gode forslag ?