Et gammelt skap

Kjerringa suste ned til Rosehuset så fort hun hadde fått kaffe og ei brødskive med ost og kalkunskinke i seg.
Idag skulle skapet tilpers. Det viste seg å være en bortimot mission impossible. Men sta tyrer gir ikke opp så lett.
Etter å ha tømt det for diverse krukker, spann og kanner, mesteparten med giftig innhold, var det å bakse det ut fra skjulet. Da det kom ut i sollyset og all spindelvev og støv fra minst hundre år siden ble fjernet, viste det seg å være et håndsnekret skap fra en møbelfabrikk på Mysen. Det hadde nok vært et sånt gedigent skap til å henge klær i, men det var satt inn hyller med spiker som stakk ut i rekker nedover skapsiden. Hyllene ville jeg ha, så jeg banket spikrene flate og vasket hele herligheten i 4 bøtter med varmtsåpevann. Deretter fikk det soltørke.
Så grunnet jeg det og lot det tørke, deretter fikk det et strøk med egghvitt, som veggene inne i huset.
Imorgen skal spikerslagene sparkles og pusses ned. Så et strøk til med halvblank egghvitt.
Hyllene skal trekkes med billig voksduk fra Jysk med sommerfuglmønster. Og voila: Verdens aller stiligste lintøyskap.
Underveis fant jeg sannelig en skikkelig flettet ridepisk også.
Artig å tenke på hva folk dreiv på med for hundre år siden eller så.......
Så pass dere!
Kanskje jeg trer på meg bootsene og bruker pisken på de som fortjener det.
Det er mye rart som ser dagens lys etterhvert i Rosehuset.