Kontraktsmøte

Kjerringa sto opp til en søkkvåt sommerdag, men varmen holder seg på et behagelig nivå.
Rosehuset ble ikke helt ferdig igår fordi malinga tok slutt, men i dag står det der i all sin glans og ære, og jeg kan begynne å flytte inn, eller rettere sagt fortsette å flytte inn.
Kjøleskapet, samt endel kopper og kar, er begynt å fylle opp. Jeg har allerede laget flere middager der, og det funker over all forventning.
Idag er det kontraktsmøte på gammelhuset.
Her går det skikkelig unna i svingene. Huset ble solgt akkurat like raskt som jeg kjøpte Rosehuset.
Er jeg riktig heldig med flyttehjelp så kan det bli overtagelse lenge før tida.
Jeg ser ikke noe poeng i å klore meg fast her lenger enn høyst nødvendig.
Gårdagens minnekonsert går i reprise på Nyhetskanalen. Den var så vakker og gripende. Og at store Bruce, The Boss, kom overraskende sammen med van Zandt og sang We shall overcome, var stort. Han kom som et vanlig, medfølende menneske. Igår var vi alle berørte, for vi hadde alle mistet noen av våre aller kjæreste og flotteste, de beste av våre ungdommer. De engasjerte, de som ville noe, de som hadde drømmer om et godt land å bo i for alle.
Jeg slutter meg til Jens Stoltenbergs ord for gårdagen og alle andre andre dager til evig tid :
DETTE MÅ ALDRI SKJE IGJEN ! !
Vi må bli mer empatiske, medfølende, engasjerte og ivaretakende overfor hverandre.
Som ei av mine FBveninner sier det : Ta godt vare på kvartainner.