Sommerminner

Kjerringa kom seg opp idag, om enn med en smule besvær. Flytting er ingen sport for amatører, det er rene ekstremsporten. Og det kjennes i kjerringskinnet sine glemte muskler.
Men etter en runde med de vanlige ritualene, så er hun sånn noenlunde i water.
Dagens Gjenganger ga meg en riktig gofølelse. Det var ei bestemor (?) som hadde tatt bilder av to fornøyde unger på sommerferie.
Jeg ble brått ført nesten seksti år tilbake til mine egne vidunderlige somre der oppe under den evige sola. Søskenbarn og andre barn var kommet langveis fra sammen med foreldrene for å feriere på gården hos ho bestemor og han bestefar.
Vi hoppet i høyet, vi fisket, vi plukket blåbær og krøkebær (krekling) i kopper og kar, og så gikk vi inn til ho bestemor og fikk litt sukker og melk på, eller vi spiste det rett fra lyngen på Ørntua.
Å, lykke, lykke.
Vi klatret i Borge, vi badet i Borivannet eller plukket vannliljer. Etterpå måtte vi sitte og plukke av oss selv ekle blodigler.
Han bestefar hadde hengt opp husker under låvebroa, der vi hadde konkurranse om hvem som kunne
huske høyest og hoppe lengst.
Vi hjalp til og hentet kyrne inn til melking om kvelden, vi plukket inn egg og leita opp eggene til klukkhøner, som alltid stakk seg vekk for å ruge på opptil tredve egg.
Vi lekte butikk med gammel emballasje, fiskekasser og  selvlagede penger.
Hver lørdag var det bading i stamp i kjelleren, den ene etter den andre. Oppe i stua var det dansemusikk på radioen, Show fra store Studio.
Alt var trygt og godt.

Og ingen plass i verden kunne være bedre å leve enn akkurat der og da.