Ting å gjøre

Kjerringa har senket skuldrene. Nå er huset malt ferdig og står der i all sin praktfulle prakt, både utvendig og innvendig.
Jeg skal ned etterhvert og fjerne papir, plast og malingsflekker av gulvene. Ikke alle har vært like nøye med hvor de har satt beina. Og noen ser bare på ett øye, så da er det enda vanskeligere.
Men en god skrubb og ei våt fille fikser det meste.
Jeg skal levere et gulvteppe på vaskeriet, og sist, men ikke minst, jeg skal lete opp bjørketapetet som jeg har lagt et lurt sted. En liten del av stueveggen skal nemlig tapetseres med den.
Dessuten har jeg funnet et gedigent skap ute i "skjulet". Idag er det fylt med maling og allskens krukker og saker og ting, men med tømming, såpe og vann skal det fremstå som verdens tøffeste lintøyskap, fransk stil.
Så det er nok å henge fingrene i for et halvslitent kjerringskinn.
Jeg vet i alle fall hvorfor jeg har vondt i rygg, armer og bein, for å si det sånn.
Katta begynner tydeligvis å føle seg hjemløs også. Hun flyr ut og inn og finner ikke roen noen steder.
Katter er uhyre følsomme dyr, så hun har nok skjønt at ting er på gang.
Men hun er den aller siste som forlater huset, for hun må ha husarrest  i minst to døgn for å bli kjent med de nye omgivelsene, og da må alle "inneplassene" hennes være på plass.
Men jeg tror det skal gå helt strålende.