Kanelsnurrer

Kjerringa sitter her og er så utrolig fornøyd.
Det kom nettopp en liten kropp innom med en nystekt, lunken kanelsnurre på en asjett med blått mønster.
Den var utrolig deilig, Og besøket var koselig. Det fulgte en god klem med kanelsnurren,
To sterke, snart niårige armer rundt halsen og en deilig barnebarnklem som varmet et bestemorhjerte.
Ingen klemmer er bedre.
Og masse som skal fortelles på en gang, fordi kroppen har det travelt, må vite. Verden venter på han.
Det gjør godt å tenke på det.
At livet ligger der ubrukt og fullt av utfordringer for en liten snart niårig guttekropp.
Han er flink på skolen, og han er dyktig i idrett.
Han kan bli hva han vil.
Og han er en drømmer, som lurer på mye rart.
Jeg kjenner igjen  bevegelsene, spørsmålene,  sulten på livet.
Men jeg kan bare sitte her og tygge kanelsnurrer og håpe at verden blir mild mot han. At han når sine drømmer, og at han får et fantastisk liv.
Jeg synes ikke det er lenge siden jeg selv var ni år og drømte meg et liv.
Noen drømmer gikk i oppfyllelse. Mye fikk jeg sett og opplevd. Hvis lykke har noen måleenhet, eller hvis man bruker en skala fra en til ti, så vil jeg si at alt i alt har jeg hatt et liv rundt åtte og noen ganger helt oppe i ti
Om det har vært nede på en, så er det en av velsignelsene med å bli eldre, man får dårligere hukommelse.
.