Vårsøndag

Selv Katta ville ut i vårværet da hun hadde glefst i seg noen munnfuller med mat. Hun sitter på verandagelenderet og soler seg.
Hva er det man sier: - Vil du sitte på den beste plassen, flytt på katta -
Katter vet alltid hvor det er best å være. Men nå vil hun inn igjen. Det ble kanskje litt kaldt der ute. Det ser deilig ut, men varmen lar vente på seg.
Kjerringa ser på svenske morgennyheter.
Der opplyses det at grønnsakene på markedene rundt om i Japan er kontaminert, altså fulle av radioaktivitet.
Det er skremmende. Det betyr jo i prinsippet at all mat, bortsett fra det som er hermetisert, boksmat, er uegnet som menneskemat, og verre blir det.
Dette minner litt om ei bok jeg har lest, Veien.
Der er hele verden ødelagt av en katastrofe, som ikke blir nærmere forklart. De menneskene som er igjen er farlige for hverandre. Alle kjemper for livet. Maten er ødelagt eller oppspist.......osv. Ingen lystelig lesing.
Men det var absolutt worst case scenario.
Men kanskje man skulle begynne å samle lager av hermetikk og vann allerede nå. De reddeste gjør nok det.
På 50-tallet bygde private og det offentlige tilfluktsrom i redsel for atombomba, som allerede hadde ødelagt to byer i Japan, Nagasaki og Hiroshima.
Disse to bombene ble sluppet av amerikanerne for å få slutt på krigen i Stillehavet..
Jeg vokste opp med  grufulle beskrivelser og bilder av dette. Alle vi ungene og sikkert de voksne også, var kjemperedde. Vi hadde også sett bilder av selve atombombeeksplosjonene, og de så ut som kjempesopp.
Vi tittet ofte opp  mot himmelen for å se om vi så noen sopper der.
Den kalde krigen mellom USA og Sovjet var på sitt verste med verbale trusler frem og tilbake, og en rød knapp som, dersom den ble trykket på, kunne utslette hele verden på sekunder, fikk vi høre.
Idag kan vi ikke beskytte oss mot utslippene i Japan. De går opp i atmosfæren og spres  med vind og vær over lang tid.
Vi må bare be og håpe at de får kontroll over reaktorene i Fukushima så fort som mulig.
Man skal ikke gjøre folk redde uten grunn, men man skal kunne forlange sanne og fornuftige opplysninger fra myndighetene, dersom situasjonen skulle eskalere.
Og så har vi jo Libya og den gale diktatoren som truer med å utslette sitt eget folk, dersom de ikke adlyder og støtter han.
Nå har verdenssamfunnet grepet inn. Og det er sannelig på tide. Men mange stakkars mennesker må lide mye før det blir fred der.
Så mange tanker kan ei kjerring gjøre seg på en forholdsvis tidlig solsøndag i mars.