Marsmandag

Katta ligger i stolen sin og vasker seg. Hun har visst skjønt at på hverdagene er Leieboeren borte, så da må hun ta til takke meg Kjerringa og maten som serveres i heimen.
I Japan teller de sine døde og rydder opp i kaoset, mens atomkraftverkene eksploderer på løpende bånd. Kraftverkene er lagt i sjøkanten i et sterkt tsunamitruet område, så det er ikke alltid det er helt Toyota der nede. Det glipper litt for verdens mest teknifiserte nasjon også. Nå pumper de inn sjøvann for å kjøle ned reaktorene, noe som fører til at mer atomavfall blir slynget ut i atmosfæren når de eksploderer.
Vi registrerer det, men klarer ikke å ta inn over oss at dette er noe som rammer hele jordkloden. Det kan falle ned som regn til og med i Horten, i min hage.
Så dere som synes det ikke angår dere, for det skjer jo helt nede på andre siden av jorda. Nede i Japan. Jorda er ikke oppdelt i atom- vann- eller lufttette skott mellom landene. Alt angår alle på denne lille vakre planeten vår.
Om vi kan lære noe av en sånn megakatastrofe ?  Kanskje det at vi må sette ned tempoet i hverdagen, leve litt mer, ta vare på hverandre, uansett slektskap eller hudfarge. For i morgen kan det faktisk være slutt.
Nyt hver dag. Gled deg over at du lever. Se på trærne som begynner å gjøre seg klare til å delta i det store koret som heter VÅR.
Jeg er så heldig at jeg er bedt på lunsj idag til en av mine pakistanske søstre sammen med jenter fra forskjellige deler av verden.
Og jeg gleder meg, for jeg vet at det blir mye latter og glede midt oppi alt alvoret rundt oss.